Sprø alenemamma mister snart huet

[AnonymBruker]

Jeg elsker barna mine, slik alle andre også elsker barna sine...

Jeg er bachelorstudent på 2. året og er alene med en førsteklassing og treåring. Og nå er jeg bare så utrolig sliten!!!

Jeg er egentlig superaktiv og utadvendt, jeg elsker livet og trives generelt GODT. Men nå har jeg lyst å bare avlyse hele studiet og sove til sommeren.

Jeg kommer dessverre fra en veldig spesiell familie med mye arvesynd, så min egen far er ute av bildet og moren min er for syk til å omgås med. Barnefar til mine unger er av typen «jeg sier nei til alt bare fordi jeg vet at det blir vanskelig for deg» - han er verdens mest bitre mann og har barna annenhver helg. Jeg er omgitt av mange og gode venner, men noen har egne familier mens andre studerer og jobber.

Jeg vet ikke helt hva jeg er sliten av, jeg tror jeg mistet litt pusten da jeg plutselig innså at det faktisk er tøft å oppdra to barn alene og studere og være alene om absolutt alt... Dette med GODT nok - frokost, middag, matpakker, påkledning, allidrett, gud vet hva. I morges mistet jeg vettet da jeg måtte hjelpe førsteklassingen med vottene mens treåringen løp rundt med sabeltann-sverd og hatt mens hun pekte sverdet i nesa på førsteklassingen og gjentok ALT jeg sa. Plutselig ropte jeg «vent for faan!» mens ungen glodde på meg og holdt på å hylgråte. Tynget av dårlig samvittighet sendte jeg førsteklassingen til naboen (de kjører sammen til skolen) og satte treåringen i bilen og kjørte til barnehagen. Jeg var så sur og lei på samme tid at det ble tidenes korte avlevering 🙄

 

Jeg vet ikke hva jeg vil - bare ventilere litt? Beklage meg litt en plass hvor jeg kan syte... jeg føler ikke jeg strekker til slik jeg ønsker. Verken med meg selv eller barna. Skiturer med førsteklassingen er UMULIG med treåringen på slep. Skitur alene er ofte umulig da jeg sjelden er alene. Trening generelt er vanskelig å klemme inn da jeg bruker timen til rådighet før jeg må på skolen til å gjøre klart til middag og rydde etter frokost bl.a...

VIL DET BLI BEDRE?! 😭😭😭

Anonymkode: 5d5f7...e0d

[AnonymBruker]

Ja det blir bedre. Stå i det. Du gjør en god nok jobb. Senk krava og ta ting som det kommer. Legg alt klart kvelden før og prioriter søvn og tid med barna. Hvil ut annenhver helg. Du er heldig som har barnefri annenhver helg. Sist jeg hadde barnefri en natt var september i fjor. Så du er ikke alene. Barna vokser til og da vil du nok savne denne tiden.

Anonymkode: ceb3b...24f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja det blir bedre. Stå i det. Du gjør en god nok jobb. Senk krava og ta ting som det kommer. Legg alt klart kvelden før og prioriter søvn og tid med barna. Hvil ut annenhver helg. Du er heldig som har barnefri annenhver helg. Sist jeg hadde barnefri en natt var september i fjor. Så du er ikke alene. Barna vokser til og da vil du nok savne denne tiden.

Anonymkode: ceb3b...24f

Å kjære vene, hvorfor så sjelden? Sender deg tusen klemmer!!  

Anonymkode: 5d5f7...e0d

[Gjest making.a.mess]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker barna mine, slik alle andre også elsker barna sine...

Jeg er bachelorstudent på 2. året og er alene med en førsteklassing og treåring. Og nå er jeg bare så utrolig sliten!!!

Jeg er egentlig superaktiv og utadvendt, jeg elsker livet og trives generelt GODT. Men nå har jeg lyst å bare avlyse hele studiet og sove til sommeren.

Jeg kommer dessverre fra en veldig spesiell familie med mye arvesynd, så min egen far er ute av bildet og moren min er for syk til å omgås med. Barnefar til mine unger er av typen «jeg sier nei til alt bare fordi jeg vet at det blir vanskelig for deg» - han er verdens mest bitre mann og har barna annenhver helg. Jeg er omgitt av mange og gode venner, men noen har egne familier mens andre studerer og jobber.

Jeg vet ikke helt hva jeg er sliten av, jeg tror jeg mistet litt pusten da jeg plutselig innså at det faktisk er tøft å oppdra to barn alene og studere og være alene om absolutt alt... Dette med GODT nok - frokost, middag, matpakker, påkledning, allidrett, gud vet hva. I morges mistet jeg vettet da jeg måtte hjelpe førsteklassingen med vottene mens treåringen løp rundt med sabeltann-sverd og hatt mens hun pekte sverdet i nesa på førsteklassingen og gjentok ALT jeg sa. Plutselig ropte jeg «vent for faan!» mens ungen glodde på meg og holdt på å hylgråte. Tynget av dårlig samvittighet sendte jeg førsteklassingen til naboen (de kjører sammen til skolen) og satte treåringen i bilen og kjørte til barnehagen. Jeg var så sur og lei på samme tid at det ble tidenes korte avlevering 🙄

 

Jeg vet ikke hva jeg vil - bare ventilere litt? Beklage meg litt en plass hvor jeg kan syte... jeg føler ikke jeg strekker til slik jeg ønsker. Verken med meg selv eller barna. Skiturer med førsteklassingen er UMULIG med treåringen på slep. Skitur alene er ofte umulig da jeg sjelden er alene. Trening generelt er vanskelig å klemme inn da jeg bruker timen til rådighet før jeg må på skolen til å gjøre klart til middag og rydde etter frokost bl.a...

VIL DET BLI BEDRE?! 😭😭😭

Anonymkode: 5d5f7...e0d

Selvsagt blir det bedre. Barna blir større. Treåringen vil roe seg mye de neste årene. De kan også med fordel hjelpe deg litt. Blant annet rydde etter frokost.  

Jeg så en dame i helgen som hadde en stri med baby og overtrøtt toåring som hylte så mye at kroppen var spent i bue..  da tenkte jeg at: heldigvis er ikke dette lenger meg. Denne dagsovingen som kun skulle skje på bestemte steder og ellers ble dagen ødelagt.. å, så glad jeg er for å være forbi det stadiet. Og så så jeg en mann på bensinstasjonen som laget en flaske morsmelkerstatning i bagasjerommet mens kona holdt en hylende baby.  Det var kaldt og så slett ikke gøy ut. 

[Gjest C.Tramell]

Helt enig med anonym over. Senk krava og prioriter det som er viktigst. Se på dette er en periode med unntakstilstand. For mange er det krevende nok å ha både mann og barn, og du er alenemor og studerer attpåtil. Jeg blir ganske imponert av sånne som deg, for det må være beinhardt. Du er nesten Superwoman, jo!  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Selvsagt blir det bedre. Barna blir større. Treåringen vil roe seg mye de neste årene. De kan også med fordel hjelpe deg litt. Blant annet rydde etter frokost.  

Jeg så en dame i helgen som hadde en stri med baby og overtrøtt toåring som hylte så mye at kroppen var spent i bue..  da tenkte jeg at: heldigvis er ikke dette lenger meg. Denne dagsovingen som kun skulle skje på bestemte steder og ellers ble dagen ødelagt.. å, så glad jeg er for å være forbi det stadiet. Og så så jeg en mann på bensinstasjonen som laget en flaske morsmelkerstatning i bagasjerommet mens kona holdt en hylende baby.  Det var kaldt og så slett ikke gøy ut. 

Hva har dette med ts å gjøre egentlig at du er letta over at noen andre stresser med en hylende baby?🤔

Anonymkode: 51466...7d9

[AnonymBruker]

Jeg syns du er rå, ts. Alenemor til to og i tillegg tar bachelor. Som ab over skriver, så går det over. 

Hold ut❤️

 

Anonymkode: 51466...7d9

[AnonymBruker]

Keep calm and carry on. Det blir bedre. Jeg tenker av og til at det må bli bedre, for det kan da i himmelens navn ikke bli verre? 

Jeg er riktignok bare alene med én, men hun har til gjengjeld adhd og pr nå ikke samvær med faren. 

Av og til smeller det litt. Sånn er det bare. Det som er viktig da, er å snakke litt om det i etterkant. At voksne også kan bli sinte og rope, at man vet at det ikke er greit, og gjerne be om unnskyldning for det som ikke var greit. 

Jeg har fått både pmto-kurs og cos-p. Pmto sier at dersom barna hører etter 70% av beskjeder, så gjør man en god jobb. Cos-p sier at dersom man klarer å møte barna på følelsene 70% av tiden, så gjør man en god jobb. Sannsynligvis gjør du en mer enn god nok jobb med ungene - på alle plan. 

Har du noen tidstyver i livet ditt? Ting som kan gjøres enklere/mer effektivt så du får mer tid til deg selv? For det høres ut som det er der bøygen er - at du aldri har mulighet til å sette deg ned med kaffekoppen og deg selv og bare være... (Jeg tipper du er som meg - når du endelig er alene hjemme så bare 'må' du ta unna alt du skulle/kunne/burde gjort og som hverdagen gir lite rom for. Jeg øver på å gi litt blaffen i sånt som at jeg burde gått gjennom genserne til vesla og kvittet meg med det som er for smått. For egentlig trenger jeg den kaffekoppen eller den utflukten mer.)

Anonymkode: aabee...bd3

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Selvsagt blir det bedre. Barna blir større. Treåringen vil roe seg mye de neste årene. De kan også med fordel hjelpe deg litt. Blant annet rydde etter frokost.  

Jeg så en dame i helgen som hadde en stri med baby og overtrøtt toåring som hylte så mye at kroppen var spent i bue..  da tenkte jeg at: heldigvis er ikke dette lenger meg. Denne dagsovingen som kun skulle skje på bestemte steder og ellers ble dagen ødelagt.. å, så glad jeg er for å være forbi det stadiet. Og så så jeg en mann på bensinstasjonen som laget en flaske morsmelkerstatning i bagasjerommet mens kona holdt en hylende baby.  Det var kaldt og så slett ikke gøy ut. 

Dette hjalp egentlig litt å høre! Babytiden er jo definitivt mye verre, hadde krepert om jeg var alene med begge to i denne perioden... jeg er VELDIG glad jeg slipper å blande melk i bilen med -20 ute, ja 😅

Anonymkode: 5d5f7...e0d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, C.Tramell skrev:

Helt enig med anonym over. Senk krava og prioriter det som er viktigst. Se på dette er en periode med unntakstilstand. For mange er det krevende nok å ha både mann og barn, og du er alenemor og studerer attpåtil. Jeg blir ganske imponert av sånne som deg, for det må være beinhardt. Du er nesten Superwoman, jo!  

Jeg tror ikke jeg helt vet hvordan man senker kravene 🙄😂 jeg er vant med å f.eks lage brød selv, bake kake fra bunnen, altså sånne ting. Så jeg har «alt på stell» hele tiden. Kanskje litt tvangspreget når jeg tenker over det...

Det er en utfordring å f.eks kjøpe pose-kake og ferdig-gelé til bursdagen på lørdag! Alt man bør, alle kravene! 😫 jeg må senke kravene betraktelig ja...

takk!!🌸🌸🌸

 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du er rå, ts. Alenemor til to og i tillegg tar bachelor. Som ab over skriver, så går det over. 

Hold ut❤️

 

Anonymkode: 51466...7d9

Jeg føler meg jo ikke rå en plass, føler jeg hele tiden må møte meg selv halvveis 🙄 kanskke man må det noen ganger..? Det hjelper i alle fall å tenke på at det var ENDA mer slitsomt da jeg bodde med pappaen 😅

takk, du🌸

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Keep calm and carry on. Det blir bedre. Jeg tenker av og til at det må bli bedre, for det kan da i himmelens navn ikke bli verre? 

Jeg er riktignok bare alene med én, men hun har til gjengjeld adhd og pr nå ikke samvær med faren. 

Av og til smeller det litt. Sånn er det bare. Det som er viktig da, er å snakke litt om det i etterkant. At voksne også kan bli sinte og rope, at man vet at det ikke er greit, og gjerne be om unnskyldning for det som ikke var greit. 

Jeg har fått både pmto-kurs og cos-p. Pmto sier at dersom barna hører etter 70% av beskjeder, så gjør man en god jobb. Cos-p sier at dersom man klarer å møte barna på følelsene 70% av tiden, så gjør man en god jobb. Sannsynligvis gjør du en mer enn god nok jobb med ungene - på alle plan. 

Har du noen tidstyver i livet ditt? Ting som kan gjøres enklere/mer effektivt så du får mer tid til deg selv? For det høres ut som det er der bøygen er - at du aldri har mulighet til å sette deg ned med kaffekoppen og deg selv og bare være... (Jeg tipper du er som meg - når du endelig er alene hjemme så bare 'må' du ta unna alt du skulle/kunne/burde gjort og som hverdagen gir lite rom for. Jeg øver på å gi litt blaffen i sånt som at jeg burde gått gjennom genserne til vesla og kvittet meg med det som er for smått. For egentlig trenger jeg den kaffekoppen eller den utflukten mer.)

Anonymkode: aabee...bd3

Hehe sant. Er så mye sant i det du skriver..

Har nettopp tatt et cos-kurs - det satte nok en del følelser og prosesser i sving! Jeg er så glad jeg tok kurset! Samtidig åpnet det noen sår, sikkert, så jeg fikk dobbelt opp 😂

Det blir absolutt å snakke om det i ettermiddag, jeg bruker å unnskylde og forklare - bare det, for ikke å rettferdiggjøre noe.

Å være helt alene med en uten avlastning hos far er ganske hardt kan jeg tro.. jeg føler jo én er som ingen, men vet jo selv at det man sitter med hele tiden ikke føles likt for en annen!

Og jeg er nok litt sånn ja - jeg MÅ rydde vekk og shine litt, blir plaget og rastløs av at ting flyter i stuen og på kjøkkenet 😓 må ha orden og oversikt, og det styrer nok kanskje i overkant og suger litt for mye energi, når jeg tenker meg om..

Anonymkode: 5d5f7...e0d

[AnonymBruker]

Forslag:

Neste gang ungene er hos far, bruk litt tid på å finne ut hvordan du kan effektivisere litt. Ei venninne har f.eks alt pålegget i en liten langpanne i kjøleskapet - hun tar ut langpanna og setter den på bordet ved måltid. Når de er ferdige så slenger hun alt i langpanna igjen, og går én tur til kjøleskapet. Har du noen områder du kan effektivisere tilsvarende? 

Hva kan ungene bidra med? Legger de sitt eget skittentøy i dunken? Rydder sine egne fat fra bordet? 

Ukeshandler du? Med menyliste og alt? Kan du lage doble porsjoner av noe og ha i fryseren til å varme opp? 

Og ikke minst - hvor går grensen din for 'rot'? Er tre hårstrikk og en penn på salongbordet rot? Og har du effektiv oppbevaring? Jeg kjøpte noen sånne esker til å ha i bokhylle på IKEA - sånne med glidelås i bunnen så de kan lagres flatt. Disse er vanligvis lagret flatt, men når jeg kjenner at jeg må få vekk en del rot før jeg kan slappe av så tar jeg dem frem, soper alt i kasse, setter kassa til side og tar en kaffekopp eller tre 😉 Så går jeg gjennom sakene og rydder ordentlig når har fått pustet litt.

Anonymkode: aabee...bd3

[AnonymBruker]

P.S. Den langpanne sjokoladekaka som Rema har i fryseren er kjempegod.

Anonymkode: aabee...bd3

[AnonymBruker]

Tips til bursdag: Barna liker posekake, eller enda bedre: frossenkake fra frysedisken, kjøp en flaske sjokoladesaus som stivner på is, en liten sprut og et smågodt på hver sprut, kjempepopulær kake. Eller enda bedre, god gammeldags iskake, alle barn liker det. De digger oreo- og ballerinakjeks, man kan liksågodt ha et fat med det som med muffins. Bolle med potetgull. Frossenpizza eller hvis du har råd: take away-pizza (pølser er selvsagt også ok). Gele er gøy, spiller ingen rolle om det er pulver eller ferdig. Ferdig saus selvsagt.

En sliten mor med kort lunte er også "godt nok". Det skjer hos alle jevnlig.

Anonymkode: 0c881...8e3

[AnonymBruker]

Kanskje du kan finne litt støtte og avlastning hos enestaaendefamilier.no? De har aktiviteter for barn og voksne sammen der alle voksne er mer eller mindre aleneforeldre. Aktivitetene er billige og av typen kinotur, badetur o.l.

Anonymkode: d2fb2...1ea

[AnonymBruker]

Det er klart at det vil være perioder som er verre en andre, men det blir bedre! SEnk kravene og pust ut! Når man er alene med barn, så må de og hjelpe til, noe som de ikke har vondt av! (Barn med foreldre som bor sammen bør og hjelpe til altså), Ha rutiner og faste rutiner på alt! Her dekker 1klassingen bordet om morran, jeg smører nistene og tar smør på skivene. 4åringen tar ut påleggsboksen (Jeg har en plastboks fra Ikea, andre har en langpanne, eller en av de her grønne store boksene fra Gilde som det kommer kjøtt i) som settes på bordet, og tar ut melken. Fiks ferdig. Mens de spiser, så tømmer jeg kjapt maskinen, sånn at de kan sette inn det de har brukt. Vips, ryddet kjøkken og ingen har kranglet.  Ungene har heller ikke vondt av å leke alene eller gjøre noe annet mens du rydder og tar unna litt husarbeid. Her settes for eksempel alltid på en vask med klær når de leker etter middag, så henges den opp rett etter leggetid. Alle må legge klær i skittentøyskurv, og eldste bærer den inn på vaskerommet om jeg ber om det. Minste kan legge i tøy for å forenkle ting. De kan delta på det meste. 

Posekaker er mer vanlig enn hjemmelaget for tiden, så posekake er helt greit.

Det med uteaktiviteter skjønner jeg godt. Det er vanskelig, og det er der jeg og kommer til kort. Har en baby i tillegg, så er ikke lett å gå på ski med de eldste. Men kan for eksempel 3åringen din bli med noen hjem, eller besøke venner av dere med barn på samme alder? Sånn at du og eldste har en ettermiddag der dere går på ski sammen? 

Dette klarer du, og det blir bedre! Etter hvert er eldste mer selvstending, og 3åringen er ikke så kravstor lengre. 

Anonymkode: 43f7c...640

[AnonymBruker]

Barna mine hjelper til! De har faste oppgaver - førsteklassingen tar ut og inn av sekken, henger uteklær til tørk, henter de ned osv. Hun legger klærne sine på plass, treåringen får hjelp. De tar av bordet, dekker på osv:)

Men ellers er det alle tusen småtingene innimellom 🙈😂

Tusen takk for så fine svar og tips! Det hjelper på!

Anonymkode: 5d5f7...e0d

[AnonymBruker]

Trebarnsmor her, ganske tette og jeg klarer ikke å slappe av med rot rundt meg. 

Løsningen vår har blitt masse lagring og jeg styrer unna blanke plastkasser til annet enn loft, bod og garasje. 

Vi har esker med lokk og kasser med lokk i flere bokhyller på strategiske steder. En med tegnesaker, en med malesaker, en med perler og brett. En med klistermerker og bøker, teip og saks osv. 

Jeg har ikke så godt system i hver eske, men eksempel aktivitet pr. 

Da kan jeg rydde bordet med å sveipe hånda over, omtrent. 

Anonymkode: b5c7b...7c8

[Gjest making.a.mess]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva har dette med ts å gjøre egentlig at du er letta over at noen andre stresser med en hylende baby?🤔

Anonymkode: 51466...7d9

At det er en stri mens barna er små.....  at de vokser til og ting blir enklere.......  

Litt av en sjarmør du...

[Bamselita]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å kjære vene, hvorfor så sjelden? Sender deg tusen klemmer!!  

Anonymkode: 5d5f7...e0d

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at det vil være perioder som er verre en andre, men det blir bedre! SEnk kravene og pust ut! Når man er alene med barn, så må de og hjelpe til, noe som de ikke har vondt av! (Barn med foreldre som bor sammen bør og hjelpe til altså), Ha rutiner og faste rutiner på alt! Her dekker 1klassingen bordet om morran, jeg smører nistene og tar smør på skivene. 4åringen tar ut påleggsboksen (Jeg har en plastboks fra Ikea, andre har en langpanne, eller en av de her grønne store boksene fra Gilde som det kommer kjøtt i) som settes på bordet, og tar ut melken. Fiks ferdig. Mens de spiser, så tømmer jeg kjapt maskinen, sånn at de kan sette inn det de har brukt. Vips, ryddet kjøkken og ingen har kranglet.  Ungene har heller ikke vondt av å leke alene eller gjøre noe annet mens du rydder og tar unna litt husarbeid. Her settes for eksempel alltid på en vask med klær når de leker etter middag, så henges den opp rett etter leggetid. Alle må legge klær i skittentøyskurv, og eldste bærer den inn på vaskerommet om jeg ber om det. Minste kan legge i tøy for å forenkle ting. De kan delta på det meste. 

Posekaker er mer vanlig enn hjemmelaget for tiden, så posekake er helt greit.

Det med uteaktiviteter skjønner jeg godt. Det er vanskelig, og det er der jeg og kommer til kort. Har en baby i tillegg, så er ikke lett å gå på ski med de eldste. Men kan for eksempel 3åringen din bli med noen hjem, eller besøke venner av dere med barn på samme alder? Sånn at du og eldste har en ettermiddag der dere går på ski sammen? 

Dette klarer du, og det blir bedre! Etter hvert er eldste mer selvstending, og 3åringen er ikke så kravstor lengre. 

Anonymkode: 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker barna mine, slik alle andre også elsker barna sine...

Jeg er bachelorstudent på 2. året og er alene med en førsteklassing og treåring. Og nå er jeg bare så utrolig sliten!!!

Jeg er egentlig superaktiv og utadvendt, jeg elsker livet og trives generelt GODT. Men nå har jeg lyst å bare avlyse hele studiet og sove til sommeren.

Jeg kommer dessverre fra en veldig spesiell familie med mye arvesynd, så min egen far er ute av bildet og moren min er for syk til å omgås med. Barnefar til mine unger er av typen «jeg sier nei til alt bare fordi jeg vet at det blir vanskelig for deg» - han er verdens mest bitre mann og har barna annenhver helg. Jeg er omgitt av mange og gode venner, men noen har egne familier mens andre studerer og jobber.

Jeg vet ikke helt hva jeg er sliten av, jeg tror jeg mistet litt pusten da jeg plutselig innså at det faktisk er tøft å oppdra to barn alene og studere og være alene om absolutt alt... Dette med GODT nok - frokost, middag, matpakker, påkledning, allidrett, gud vet hva. I morges mistet jeg vettet da jeg måtte hjelpe førsteklassingen med vottene mens treåringen løp rundt med sabeltann-sverd og hatt mens hun pekte sverdet i nesa på førsteklassingen og gjentok ALT jeg sa. Plutselig ropte jeg «vent for faan!» mens ungen glodde på meg og holdt på å hylgråte. Tynget av dårlig samvittighet sendte jeg førsteklassingen til naboen (de kjører sammen til skolen) og satte treåringen i bilen og kjørte til barnehagen. Jeg var så sur og lei på samme tid at det ble tidenes korte avlevering 🙄

 

Jeg vet ikke hva jeg vil - bare ventilere litt? Beklage meg litt en plass hvor jeg kan syte... jeg føler ikke jeg strekker til slik jeg ønsker. Verken med meg selv eller barna. Skiturer med førsteklassingen er UMULIG med treåringen på slep. Skitur alene er ofte umulig da jeg sjelden er alene. Trening generelt er vanskelig å klemme inn da jeg bruker timen til rådighet før jeg må på skolen til å gjøre klart til middag og rydde etter frokost bl.a...

VIL DET BLI BEDRE?! 😭😭😭

Anonymkode: 5d5f7...e0d

Jeg er alenemamma til en på snart 2 og kan kjenne på samme frustrasjon og fortvilelse. Jeg har en sykdom som krever mye av meg, skal snart begynne å studere fulltid og i tillegg måtte være en så god mamma jeg kan for barnet virkerav og til umulig. Jeg har ikke vært alene siden før barnet ble født og begynner å bli desperat etter et par netter hvor jeg kan sove godt og sove ut om morgenen. Bf er ute av bildet. Det jeg tenker når det er verst er at det er lov til å la rotet flyte, det er ok å gi brød i stedet for middag en dag eller to, det er greit å la klesvaska vente. Senk kravene! Som alenemødre så må vi det for å klare oss😄 masse lykke til! Hatten opp for alle oss alenemødre😄 vi gjør en ubeskrivelig god jobb !

[Gjest making.a.mess]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tips til bursdag: Barna liker posekake, eller enda bedre: frossenkake fra frysedisken, kjøp en flaske sjokoladesaus som stivner på is, en liten sprut og et smågodt på hver sprut, kjempepopulær kake. Eller enda bedre, god gammeldags iskake, alle barn liker det. De digger oreo- og ballerinakjeks, man kan liksågodt ha et fat med det som med muffins. Bolle med potetgull. Frossenpizza eller hvis du har råd: take away-pizza (pølser er selvsagt også ok). Gele er gøy, spiller ingen rolle om det er pulver eller ferdig. Ferdig saus selvsagt.

En sliten mor med kort lunte er også "godt nok". Det skjer hos alle jevnlig.

Anonymkode: 0c881...8e3

Potetgull er ikke å anbefale. Det blir søl overalt og fettete fingre merker overalt. 

Be barna lage posekake og pynte selv. De blir veldig stolt over å ha ordnet selv. Så kan du kjøpe spiselig bilde å ha på kaken så den får en fin finish.