Omplasseringshistorier

[AnonymBruker]

Har dere noen historier om omplassering av dyr? Gjerne om du har adoptert et dyr som ikke har hatt det så bra. Synes det er koselig med historier som ender godt, så del gjerne

Anonymkode: d35b2...088

[Emmelise]

Opp gjennom årene har det vært tilfeller hvor jeg har vært fosterhjem via Dyrebeskyttelsen eller at situasjoner har oppstått hvor jeg har tatt til meg katten for å omplassere den selv. Jeg har ikke lenger muligheten til å fungere som fosterhjem lenger, men jeg husker hver eneste katt som har vært innom hjemmet mitt.

I dette tilfellet vil jeg gjerne fortelle historien om Lykke som hendte i 2008.

Lykke ble funnet av ei jente som bodde i et av dalene ved Drammen. Lykke hadde vært i området i et par dager og hun kunne ikke forstå hvor katten kom fra da hun kjente alle naboene og ingen av dem hadde skaffet seg katt. Lykke ble til slutt tatt med til den eneste veterinæren som fantes i området og undersøkt. Der ble det funnet tegn etter sterilisering så hun hadde definitivt vært i eie hvor noen hadde brydd seg såpass. Eieren ble også funnet, men det er på mange måter her problemet til Lykke er.

Lykkes eier hadde nylig fått seg en samboer. Samboeren var ikke spesielt glad for Lykke og kommet opp med en helt merkverdig plan for å bli kvitt henne. Han hadde nemlig påstått at han hadde tatt henne med til en dyrlege for undersøkelse og at hun ble påvist kreft i benene, at sjansene for overlevelse var minimale og det beste hadde vært om hun ble avlivet.
Og så kjørte han til nabobygda og dumpet katten.

Samboerdama, kattens egentlige eier, ble selvsagt ikke glad da hun fant ut hva han hadde gjort da veterinæren ringte opp og sa de hadde katten hennes. Men katten var visst ikke viktig midt oppi det hele for hun kom aldri og hentet henne.
Jenta som da først hadde funnet Lykke ettersøkte dermed på et urelatert forum, som jeg også tilfeldigvis var medlem på, om hjelp til hvordan hun best kunne løse denne situasjonen. Hun hadde dessverre ikke mulighet til å beholde Lykke selv og DB var ved det tidspunktet sprengfylt med kattunger da det var sommer og høysesong på dumping. Alternativet som stod igjen var dermed avlivning med mindre noen kunne ha henne til et nytt permanent hjem kom på banen.

Jeg sa meg villig til å komme og hente henne og kjørte fra Larvik til Drammensområdet for å plukke henne opp. Ved kjøreturen hjem igjen kan jeg konstatere at katten ikke liker tunneler.

Lykke blir hos oss i et par uker mens vi finner henne et nytt hjem. Hun har et flott utseende og gode karaktertrekk så å omplassere henne blir ikke noe problem. Hun er også ganske kjælen og svært leken når hun først blir ferdig med å hevde seg ovenfor vår egen hunnkatt. Skal sies at hunnkatten min er dum som et brød og vet ikke når nok er nok.

Til slutt blir jeg kontaktet av en dame som bor på et lite bruk i Svarstad hvor hun har fugler, hamster, to små hunder og en gammel gårdskatt kalt Gråkatt. Rundt juletider får jeg en epost med bilder av Lykke mens hun er på gården.
Det viser seg at Gråkatt har blitt "stormforelsket" i Lykke, kommer med mus til henne og de går lange turer langs åkeren i solnedgang. At hun har lagt på seg litt i tiden hun har vært på gården og at livet er godt i det store og det hele. Akkurat slik et katteliv skal være.

Jeg savner av og til å være fosterhjem og hadde jeg stadig hatt muligheten hadde jeg nok hatt et par fosterkatter svinsene rundt bena mine stadig. Har man muligheten til å være et midlertidig hjem for en pelsball som trenger det så anbefaler jeg det virkelig.

Endret 16. januar 2018 av Emmelise
skriveleif

[AnonymBruker]

Kort og greit; har de mest fantastiske hundene ever! 

Milde,  sosiale,  trygge og uendelig kjærlige!

Ene hunden ble reddet ut av et helvete der den ble brukt i hundekamp😭,

Andre ble funnet gående alene ute med et brukket ben.   Fortsatt valp på det tidspunktet.

Nr 1 var nervøs for daten min en uke( smøg seg unna,  men aldri aggressiv , utagerende ). Etter en uke ble de bestevenner.

Nr 2  har vært trygg som et fjell fra dag én☺.  

Kunne ikke ha hatt bedre hunder ❤.

 

Anonymkode: f17b2...d74

[AnonymBruker]

Og tusen takk  Emmelise for historien omLykke-:)

Anonymkode: f17b2...d74

[AnonymBruker]

Dytt 😊

Anonymkode: d35b2...088

[AnonymBruker]

Jeg overtok en hund fra en organisasjon i Ungarn som omplasserer hunder og katter. Denne hunden ble overlatt til dem da eierne hennes hadde dødd (gammelt ektepar), og hun og moren var blitt overlatt til slektninger som kom og matet dem. Da organisasjonen hentet dem stod de i en bakgård som ikke så så bra ut, og de må ha hatt usikkert med mat da hun hadde mye ressursforsvar når hun kom. I Ungarn står ofte hunder i kjetting hele livet, og derfor prøver denne organisasjonen å omplassere til folk som holder hunder mere humant, og omplasserer også til andre land, noe de får til fordi det finnes en veterinærhøyskole der med elever fra store deler av verden, og de sender hundene med elevene når de reiser hjem på ferie. Denne hunden har nå et godt liv sammen med kattene mine, her er før og etter-bilder av henne. (Moren hennes ble forresten også omplassert, i Ungarn)  

Anonymkode: 2a348...c19

[AnonymBruker]

Jeg har også vært fosterhjem for en større forening som tar inn, og omplasserer dyr. Har nok hatt 35-40 katter innom, og så vidt jeg vet har det endt godt for alle "mine". Jeg kan jo nevne "My", som hadde gått som gårdskatt i Indre Østfold, men hadde vel aldri en orntlig eier som tok ansvar for noe som helst og foretok seg ikke annet enn å finne frem hagla når kattungene begynte å vrimle. Der rådet den sterkestes rett, og kattene levde av matrester de fant i søppelet. My hadde nok hatt et ukjent antall kull, og når hun denne gangen skulle føde rømte hun fra gården og oppsøkte en nabo der hvor hun tidligere hadde funnet mat. Naboen kom over henne på trappen, men siden huset allerede var fullt av egne katter rakk hun bare og lage et varmt krypinn der på trappen før hun måtte reise på jobb. Da hun returnerte hjem lå My med sine 5 små.

Mor og barn ble kjørt hjem til meg, der bodde de til ungene var 12 uker og kunne flytte til nye hjem. My endte opp som dronning i en fasjonabel villa i byens beste strøk og ligger vel langflat og sover i finsofaen akkurat nå

Anonymkode: 11881...bfd

[AnonymBruker]

I juni fikk jeg høre om en gammel sliter av en katt som trengte et hjem. Den var et skjelett, stinket surt, øynene rant, magen rant og pelsen hans var en stor floke. I tillegg var han usikker på mennesker og hogget. Veldig lite omplasseringsbar, med andre ord. Alder var ukjent, men den hadde blitt observert ute alene i godt over 10 år. Vi tror han er over 12 år et sted.

De første månedene hadde vi klor og bittsår på hendene og vi så lite til han; han ville helst bare sove i buret sitt. På et tidspunkt forventet jeg å finne han død og sjekket om han pustet hver morgen, (han hadde fått grundig sjekk hos dyrlege og friskmeldt) har aldri opplevd en så til de grader passiv katt. Månedene gikk og herremannen sov og spiste. Han spiste vanvittige mengder mat. Veldig sakte, men sikkert begynte han å bevege seg ut til oss i stuen. Han skvatt til da vi reiste oss og gjemte seg. Gradvis sluttet han å hogge etter oss (puh!) og ble mer opptatt av nærhet. I september begynte han å bruke luftegården og lå hele dagen og solte seg og nøt livet...

Rundt oktober ble han forvandlet til en kosegris av dimensjoner og ville være med oss hele tiden. Ganske skeptisk, men ikke lenger redd hendene våre. Fra november/desember skjedde det store ting: Han kom opp på fangene våre og jeg fikk susset han i ansiktet. T.o.m besøkende fikk klappe han! Det er så givende å gi denne gamle sliteren et trygt og godt hjem. Han går veldig bra sammen med mine andre katter og har tilpasset seg livet som innekatt (med luftegård) perfekt. Når jeg tenker på livet han har hatt, får jeg vondt i sjelen; han ble jaget av andre katter og mennesker, fikk såvidt mat i skrotten, han bodde under en terrasse i maaaange år. For så vondt av å tenke på alle disse kattene som lever hele livet ute og ender sitt miserable liv ved å sulte ihjel.

Vår gamle herremann sine prøvelser er ihvertfall over <3 

Anonymkode: 339c7...1b4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også vært fosterhjem for en større forening som tar inn, og omplasserer dyr. Har nok hatt 35-40 katter innom, og så vidt jeg vet har det endt godt for alle "mine". Jeg kan jo nevne "My", som hadde gått som gårdskatt i Indre Østfold, men hadde vel aldri en orntlig eier som tok ansvar for noe som helst og foretok seg ikke annet enn å finne frem hagla når kattungene begynte å vrimle. Der rådet den sterkestes rett, og kattene levde av matrester de fant i søppelet. My hadde nok hatt et ukjent antall kull, og når hun denne gangen skulle føde rømte hun fra gården og oppsøkte en nabo der hvor hun tidligere hadde funnet mat. Naboen kom over henne på trappen, men siden huset allerede var fullt av egne katter rakk hun bare og lage et varmt krypinn der på trappen før hun måtte reise på jobb. Da hun returnerte hjem lå My med sine 5 små.

Mor og barn ble kjørt hjem til meg, der bodde de til ungene var 12 uker og kunne flytte til nye hjem. My endte opp som dronning i en fasjonabel villa i byens beste strøk og ligger vel langflat og sover i finsofaen akkurat nå

Anonymkode: 11881...bfd

Fantastisk at hun endelig fikk hjelp <3 

Anonymkode: 339c7...1b4