Problematisk vennskap?

[Gjest Anonymous]

Innimellom er vennskap så vanskelige, spesielt når vi blir eldre og vokser fra hverandre...

Vi har vært venner hele livet og hengt sammen i tykt og tynt. Hun har alltid vært sosial, mens jeg alltid har likt best å være hjemme + vært sjenert.

Jeg fikk meg kjæreste og samboer og flyttet en periode et stykke unna henne. Vi snakket da ikke så mye sammen.

Nå bor vi forholdsvis nære, men snakker ikke så mye sammen. Min mann synes hun er spesiell og kommer ikke helt over ens med henne. Dette vet ikke hun (men merker det nok). Min mann er viktigst i livet mitt og vi har en døgnrytme som gjør at kveldene og helgene består av å komme seg litt ovenpå igjen + være hjemme og kose oss sammen. Dette har hun ingen forståelse for, og hun mener vi må ringes oftere +finne på masse. Av natur er ikke jeg den som orker å ha planer hver helg.

Vi er vidt forskjellige personer, men føler at hun ikke aksepterer at vi har blitt forskjellig med årene og at vennskapet også vil forandre seg.

Så fort jeg ikke ringer så ofte jeg bør blir hun sur. Sender jeg meldinger, svarer hun ikke...

Huff, måtte bare få ut litt....men hva tenker egentlig dere om dette? Vært borti noe liknende?

[Gjest lady76 ikke innl.]

Kanskje hun er misunnelig.. at du har type, hvis hun er singel?

Hun mener kanskje også at typen din stjeler tiden, som før var sammen med henne.

Men de fleste i forhold forstår at man er sjeldnere med venner enn før, bare sånn det blir ofte. Men sikkert ikke så lett for henne å forstå...

Prøv å forklar henne, at helgene vil dere komme dere "ovenpå" og ha sammen. Men at du vil gjerne ha tid sammen med henne også..

[Gjest Anonymous]

Hun har også samboer, men de har også et annet type forhold enn meg og mannen min. Tidligere var det slik at hun ikke orket å se ham hver dag, og nå når de bor sammen må hun kanskje gjøre noe med andre for å få litt tid vekk?

Jeg elsker å være hjemme å bare se på Tv med mannen min, mens hun mener at dette er helt håpløst og at man jo må finne på morsommere ting sammen...

Noe av det jeg lurer på er hvor mye jeg orker å strekke meg og hvor mye krefter og energi jeg skal bruke på å gjøre henne fornøyd når jeg kanskje ikke alltid er like fornøyd med løsningene selv...

Det er kjempehyggelig når vi først gjør noe sammen, men jeg er nødt til å planlegge ting litt, og det er mannen min som er det viktigste i livet mitt...

[Litago]

Jeg tror problemet er at dere er i ulike faser av livet. Hun har plenty av tid, mens din er mer fylt av andre ting som ikke omfatter henne.

Mitt forslag er at når du ringer henne så ta initiativ til neste møte eller telefon. F.eks. avtal å møte henne på kaffe om tre uker. Da tar nemlig du kontrollen og hun vet hva hun har å forholde seg til. Hun får færre forventninger og det blir mindre skuffelser for henne. Hvis hun gjerne vil treffe deg oftere så forklar henne at vennskapet deres betyr mye for deg (hvis det gjør det) men at du dessverre ikke har mer tid disponibelt.

At din mann synes hun er spesiell synes jeg du skal gi blaffen i så lenge du ønsker å ha henne som venninne. Ikke alle trives like godt med alle og vi trenger å ha venner utenfor parfoholdet også.