Om du i voksen alder fikk vite at far/bestefar ikke var din biologiske. Ville du ha byttet etternavn?

[AnonymBruker]

Om enten din far eller bestefar (se på det som meg og min datter får vite når vi er 46/23 år) viser seg å ikke være biologisk far/bestefar, og det er etter han vi har etternavn. Ville du ha byttet navn?

i denne saken ble mine foreldre sint for at jeg fant sannheten. Det frister derfor ikke å bruke deres etternavn.

Jeg kan enten ta min mors pikenavn (noe jeg ikke ønsker). Jeg kan ta min biologiske far sitt navn. Eller jeg kan ta min manns navn.

mine barn kan ta sitt biologiske bestefars navn eller sin far sitt navn.

Hva tenker dere?

 

Anonymkode: ed3ca...c0a

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke byttet. Det er jo han du alltid har trodd at har vært væren din som har trøstet når du har vært syk, hjulpet med lekser, fulgt til trening osv. Den biologiske faren din har ikke vært far på denne måten.

Anonymkode: 5a5c3...e0b

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på forholdet det. Min far har vært en elendig far, så om han ikke var faren min likevel, så hadde jeg tatt min manns etternavn tipper jeg. Om det var farfaren min som ikke var faren til faren min likevel, så hadde jo jeg fortsatt fått mitt navn fra min far, så da hadde jeg nok ikke tenkt så mye på det...

Anonymkode: 9d9d8...98d

[Hulderen]

Det er litt forhastet å bytte etternavn nå, bare fordi dine foreldre ble sinte her og nå. Du har likevel en tilknytning til navnet. Har ikke faren din fungert som far for deg hele livet? Gi det litt tid og tenk deg om. 

[Duff]

Min bestefar er ikke min biologiske bestefar men å ta "den riktiges" etternavn blir bare rart. 

[Perelandra]

Jeg hadde ikke byttet navn. Etternavnet mitt er også navnet på gården/grenda hvor jeg vokste opp, så jeg føler en sterk tilknytning til navnet.

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke byttet. Jeg har min eksmanns etternavn som vi i utgangspunktet valgte som familienavn fordi det er veldig sjeldent. Da vi ble skilt så jeg ingen grunn til å bytte bort et navn jeg hadde hatt i over 20 år og som barna mine også har.

Anonymkode: 4da99...682

[Apekatten]

Jeg har vært i den situasjonen, jeg kunne aldri finne på å byttet til etternavnet til min biologiske far, han er jo en fremmed mann for meg. Det er han som har oppdratt meg og tatt vare på meg som er min far. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde selvsagt ikke byttet. Min far har vært far for meg hele livet, uavhengig av genetikk, og vi deler navn med moren og søskenet mitt. Min fars foreldre har elsket og oppdratt meg de også. Barna til broren hans var mine nærmeste venner i oppveksten. Jeg har vokst opp på stedet med samme navn som alle disse menneskene har til etternavn. Hvorfor skulle jeg bytte bort alt dette med navnet til en fyr jeg ikke vet hvem er? Bare fordi temaet er litt hett i øyeblikket?

Anonymkode: 96530...11d

[AnonymBruker]

Ettersom jeg ikke fikk vite før etter passert 40, at min far ikke er min far likevel, så er det blitt mye grums. Jeg har ingen kontakt med mor og han. I tillegg er navnet et stedsnavn. «Alle» vet jeg ikke er barnet hans. Derfor føler jeg at de tok en del av identiteten min med seg i krangelen og det som har hendt. Vi har ikke snakket sammen på noen år nå.

derfor tenker jeg på å bytte. Det blir liksom helt feil.

Hvem lyver i 40 år om farsskap? Og frarøver sitt barn/barnebarn tid og kjennskap med sin egentlige familie?

Ts

Anonymkode: ed3ca...c0a

[AnonymBruker]

Hvis du føler sterkt for det, kan du jo skifte til din manns navn. Din datter må gjøre som hun vil, det vil kanskje være naturlig at hun også tar sin fars navn, i hvert fall hvis du skifter. Dere behøver jo ikke gjøre det enda verre identitetsmessig ved å ta biologisk fars navn, og gudene vet hva han og hans familie skulle mene om det. Men din mann (hvis det er din datters far?), ville jo være helt naturlig uansett.

Anonymkode: 2f9e7...f4a

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ettersom jeg ikke fikk vite før etter passert 40, at min far ikke er min far likevel, så er det blitt mye grums. Jeg har ingen kontakt med mor og han. I tillegg er navnet et stedsnavn. «Alle» vet jeg ikke er barnet hans. Derfor føler jeg at de tok en del av identiteten min med seg i krangelen og det som har hendt. Vi har ikke snakket sammen på noen år nå.

derfor tenker jeg på å bytte. Det blir liksom helt feil.

Hvem lyver i 40 år om farsskap? Og frarøver sitt barn/barnebarn tid og kjennskap med sin egentlige familie?

Ts

Anonymkode: ed3ca...c0a

Jeg forstår hvordan du tenker. Jeg forstår det slik at det er en stund siden du fikk viten det, og at dette er noe du har tenkt en del på?

I din situasjon ville jeg nok valgt min manns etternavn. 

Anonymkode: 9e784...160

[AnonymBruker]

Hva om biologiske far ville ha kontakt med barnet sitt, men att mor saboterte det slik sett det var umulig for ham å ha kontakt med henne uten att det gikk utover barnet. 

Far velger heller derfor å trekke seg bort, frem til barnet blir myndig og kan ta beslutninger selv. 

Anonymkode: cbe8b...641

[AnonymBruker]

Din datter kan jo skifte til hva som helst egentlig, hvis du har ny mann som ikke er hennes far, kan hun jo hete "Anonymdatter", eller et stedsnavn som ikke er beskyttet.

Anonymkode: 2f9e7...f4a

[AnonymBruker]

At det kommer an på forholdet mitt til foreldrene mine. Har ikke superbra forhold til faren min grunnet hvor dårlig han oppførte seg mot meg til den grad jeg utviklet angst og depresjon som har preget meg hele livet. Hadde jeg møtt mine ekte foreldre og de hadde vist seg å være gode mennesker som av forståelige grunner gav meg bort men som nå ville ha meg der kan det være jeg hadde vurdert det, ja. 

Hadde begge adoptivforeldrene mine vært super hadde jeg ikke gjort det selv om de biologiske foreldrene var gode mennesker også. Gode mennesker som har brukt tid og krefter på meg har mer verdi enn de som gav meg bort

Anonymkode: bef6a...8d8

[AnonymBruker]

Du kan også velge din mormors pikenavn, eller hennes mors pikenavn osv. 

Anonymkode: 3e385...3a0

[Ullvott]

Jeg føler at identiteten min er temmelig sterkt knyttet til det navnet jeg har hatt i over 40 år, og hvis jeg hadde vært i TS’ situasjon tror jeg at jeg ville følt at dette navnet ikke lenger «tilhører meg». Selv tror jeg at jeg ville vurdert tre alternativer:
1. bytte til min manns etternavn
2. velge et annet etternavn som finnes i familien
3. velge et helt nytt etternavn, allerhelst sammen med både mannen min og barnet/barna

Antakeligvis ville jeg valgt nr 1, da det virker som den enkleste løsningen.

Siden din datter er 23 år, kan hun jo velge løsning helt selv. 

[Ulla Ullsokk]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ettersom jeg ikke fikk vite før etter passert 40, at min far ikke er min far likevel, så er det blitt mye grums. Jeg har ingen kontakt med mor og han. I tillegg er navnet et stedsnavn. «Alle» vet jeg ikke er barnet hans. Derfor føler jeg at de tok en del av identiteten min med seg i krangelen og det som har hendt. Vi har ikke snakket sammen på noen år nå.

derfor tenker jeg på å bytte. Det blir liksom helt feil.

Hvem lyver i 40 år om farsskap? Og frarøver sitt barn/barnebarn tid og kjennskap med sin egentlige familie?

Ts

Anonymkode: ed3ca...c0a

Jeg tenker at det ofte er en grunn til å juge om sånt. Men disse tingene vet du nok bedre enn meg. Siden dere er uvenner, så antar jeg at det ikke var noen god grunn.

For min del er et navn kun et navn og jeg ville ikke brydd meg nevneverdig, men det er jo opp til dere.

Jeg synes det høres dramatisk ut at dere kuttet kontakten, men de var kanskje elendige foreldre?

[AnonymBruker]

Takker for innspill!

Uvennskapet er blitt til at jeg har valgt bort kontakt med min mor, fordi hun ikke ønsket å ha noe med meg å gjøre etter jeg tok kontakt med min biologiske far. Hun godtok ikke det. Jeg skal vel ikke straffes for at hun hadde seg med en annen mann en gang i tiden! Da ønsker jeg uansett heller ha kontakt med min trivelige biologiske far. Må nevne at min mor har kapret til seg mine søsken og sin mann mot meg. De kan bare få holde på. Jeg har det bedre uten dem.

Jeg skulle helst sett at jenta mi hadde samme etternavn som meg. De andre har min manns navn (har to andre barn med han). Men hun eldste har en annen far og ønsker ikke hans navn.

Får gå i tenkeboksen en tid begge to. Men jeg holder litt mot å likevel bare ta min manns navn. Så får jenta gjøre som hun vil.

ts

Anonymkode: ed3ca...c0a

[Kittykat]

Jeg hadde ikke byttet etternavn. Det er jo han som har vært der for deg hele livet. Når du har vært syk, feiret bursdag, fått egne barn osv osv. Har din biologiske far vært tilstede i det hele tatt? Jeg synes det blir helt feil å bytte etternavn og jeg synes også at det er den som har vært der for en hele livet regnes som mor/far uavhengig om det er biologisk eller ikke.