Dårlig stemning i familien - 8-åring som alltid er sur

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De utrolige årene er et flott verktøy å bruke. Ignorer slik oppførsel. Gi kun korte  beskjeder. Gi naboros f.eks ros broren som sitter fint og spiser; Nå sitter Per fint og spiser, så kjekt å se at Per er rolig og spiser opp maten. Søk opp De utrolige årene. De har mange gode tips til alle.

Anonymkode: 0cf4c...d3d

Vi gikk på kurs gjennom BUP basert på "De utrolige årene". Vi lærte en del gode teknikker om grensesetting, klare beskjeder og konsekvens. Men vi lærte også at ungen vår egentlig var ganske normal, det var andre på dette kurset som virkelig hadde utfordringer.

HAn dette gjelder er egentlig veldig smart og selvstending,men han fant egentlig aldri roen. Dette skyldes delvis dårlig miljø på skolen og et hjem der han ble satt krav til. Han gjorde derfor som han ville på skolen, men ikke hjemme. Dette førte til en del frustasjon for ham. Det endte med skolebytte... 

Anonymkode: ffe6e...b52

[AnonymBruker]

8-åring med egen ipad??!

Anonymkode: b9c58...eac

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi gikk på kurs gjennom BUP basert på "De utrolige årene". Vi lærte en del gode teknikker om grensesetting, klare beskjeder og konsekvens. Men vi lærte også at ungen vår egentlig var ganske normal, det var andre på dette kurset som virkelig hadde utfordringer.

Anonymkode: ffe6e...b52

Er dette kurs for voksne og barn, eller kun for voksne? Ser for meg at et sinnemestringskurs, for eksempel, der både vi og hun hadde vært tilstede, ville vært nyttig for oss.

Anonymkode: a49e4...66e

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende hun er ville understimulert om hun er usedvanlig skoleflink. I tillegg til at det kan få henne til å føle seg litt utenfor, at hun er rar og annerledes. Jeg hadde det sånn. Jeg var aldri et problem på skolen, men et mareritt hjemme.... 

Jeg synes det høres ut som en veldig god idé med mer ansvar og grenser hjemme. Jeg smurte mine egne matpakker fra jeg gikk i barnehagen (fikk hjelp til å skjære brødet, da..), og å ordne sin egen frokost bør være en selvfølge. I allefall når hun oppfører seg sånn når dere har laget frokost til henne. 

Anonymkode: 40add...6b9

Tror også det ligger mye her! Min datter er også skoleflink, hun ligger veldig langt over gjennomsnittet i klassen. Hun kjeder seg i timene. Dette fører til mye frustrasjon. For min datter er det ikke så mye sinne som kommer ut, men angst/ uro i kroppen. Men barn har forskjellige utrykksmåter. Noen er mer eksplosive. 

Anonymkode: dab7f...777

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette kurs for voksne og barn, eller kun for voksne? Ser for meg at et sinnemestringskurs, for eksempel, der både vi og hun hadde vært tilstede, ville vært nyttig for oss.

Anonymkode: a49e4...66e

Dette er et kurs for voksne, og kurset vi tok gikk over 10 kvelder. For sinnemestringskurs så ser jeg for meg at helsesøster kontaktes, og hun kontakter BUP.

Anonymkode: ffe6e...b52

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

8-åring med egen ipad??!

Anonymkode: b9c58...eac

Det er tross alt skoleplikt i Norge, så man må nesten ha obligatorisk materiell. 

Anonymkode: f874b...158

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er tross alt skoleplikt i Norge, så man må nesten ha obligatorisk materiell. 

Anonymkode: f874b...158

Nå må man ha ipad for å gå på barneskole? Hjelp

Anonymkode: b9c58...eac

[AnonymBruker]

Sa du til henne at det godteriet erstattet lørdagsgodteriet? Hvis ikke, så kan jeg skjønne at hun ble lei seg. Jeg kjenner meg veldig igjen i oppførselen hennes fra da jeg var ung. Ikke noe godt å ha det sånn :/ 

Anonymkode: 07cb0...aa0

[Wit]

Vi har hatt en datter med sterke meninger selv. Det som hjalp var å ikke la henne eskalere i sinnet. Jeg forklarte henne rolig at sånn oppførsel ikke hjelper, og så gikk jeg bort fra situasjonen. Hun måtte gå og roe seg ned på rommet sitt frem til hun var klar til å oppføre seg sammen med oss igjen.

Det viktigste er å IKKE la henne styre hele hjemmet. Sett deg ned med henne når hun har en rolig periode og forklar konsekvensene av handlingene hennes. Og går hun avgårde trampende, så la henne gjøre det. Ikke si eller gjør noe. Til slutt blir ikke det så veldig greit å gjøre lenger. All oppmerksomhet (også kjefting, motsiing osv) kan virke som positivt. Føler hun at hun får mindre oppmerksomhet pga storebror? Kan dere sammen legge inn en tid i uka som er kun for deg og henne?

Og ikke minst, når hun nå tjente penger for å kjøpe godteri, så burde du samtidig forklart henne at dette da ville erstatte lørdagsgodteriet. Hvis ikke sitter du og hun med to forskjellige oppfatninger av situasjonen.

Ikke la hennes sinne påvirke deg sånn at hun ender opp med å få det som hun vil.

Datteren min måtte selv etter en liten stund innrømme at dårlig oppførsel ikke lønte seg. Ville hun oppnå noe kom hun lenger med å være blid og imøtekommende. Hun var også en engel på skolen og veldig skoleflink, men hjemme kom alt som hadde skjedd i løpet av dagen ut.

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

8-åring med egen ipad??!

Anonymkode: b9c58...eac

Jeg kjenner en god del 6-7-8-åringer, og jeg tror alle sammen har egen ipad/nettbrett (privat).. 

Førsteklassingene i området her fikk også hver sin ipad til skoleformål.
 

Anonymkode: 23d0b...e95

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Wit said:

Vi har hatt en datter med sterke meninger selv. Det som hjalp var å ikke la henne eskalere i sinnet. Jeg forklarte henne rolig at sånn oppførsel ikke hjelper, og så gikk jeg bort fra situasjonen. Hun måtte gå og roe seg ned på rommet sitt frem til hun var klar til å oppføre seg sammen med oss igjen.

Det viktigste er å IKKE la henne styre hele hjemmet. Sett deg ned med henne når hun har en rolig periode og forklar konsekvensene av handlingene hennes. Og går hun avgårde trampende, så la henne gjøre det. Ikke si eller gjør noe. Til slutt blir ikke det så veldig greit å gjøre lenger. All oppmerksomhet (også kjefting, motsiing osv) kan virke som positivt. Føler hun at hun får mindre oppmerksomhet pga storebror? Kan dere sammen legge inn en tid i uka som er kun for deg og henne?

Og ikke minst, når hun nå tjente penger for å kjøpe godteri, så burde du samtidig forklart henne at dette da ville erstatte lørdagsgodteriet. Hvis ikke sitter du og hun med to forskjellige oppfatninger av situasjonen.

Ikke la hennes sinne påvirke deg sånn at hun ender opp med å få det som hun vil.

Datteren min måtte selv etter en liten stund innrømme at dårlig oppførsel ikke lønte seg. Ville hun oppnå noe kom hun lenger med å være blid og imøtekommende. Hun var også en engel på skolen og veldig skoleflink, men hjemme kom alt som hadde skjedd i løpet av dagen ut.

 

Er litt enig, bare man ikke bruker dette hver gang barnet prøver å utrykke mening og føleser.

Anonymkode: 3ec34...3ef

[Vera Vinge]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det sunt å sette søsknene opp mot hverandre på denne måten? Jeg har prøvd å passe meg for nettopp dette... Jeg vil at uansett om hun er sint på oss, så skal i allefall søsknene ha hverandre (så får de heller rotte seg sammen mot oss).

Anonymkode: a49e4...66e

Akkurat spørsmålet ditt der er jo grunnen til at man bør gå på kurs i slike foreldreprogrammer. Det er mange foreldre som bare plukker opp enkelt-tips, og kjører på med det og så blir det helt feil. Selvsagt kan man ikke bare rose broren hele tiden, da det bare vil bli nederlag for søster, men det går an å gjøre det innimellom, og motsatt rose søster foran bror. Hvis det blir en sånn "hvorfor kan du ikke være mer som broren din"-greie blir det jo ikke bra i det hele tatt. Men grunnkjernen i dette programmet er jo generelt å bytte ut veldig mye/det meste av kritikken og det negative med ros for det barnet gjør bra. For å gjøre samhandlingen mellom foreldre og barn mer positiv og ikke mest styrt av alt barnet ikke får lov til eller gjør galt. Med en gang man ser barnet gjøre noe bra, er man raskt på pletten med å påpeke det og rose. Forskning viser at barn oftere vil strekke seg mot den atferden som kan gi ros, da det virker mye mer motiverende enn å bare tenke på å unngå det som kan gi kjeft.

Men ellers tenker jeg på det en over nevnte: visste hun at det var lørdagsgodtet hun kjøpte for de tjente pengene? Kanskje opplagt for dere foreldre, men ikke nødvendigvis for en 8-åring. At dere plutselig gjør endringer i det faste opplegget, bør dere snakke om på forhånd, slik at hun ikke får seg slike overraskelser. Det virker som hun har mye sterke følelser og har vanskelig å komme seg videre når ting går henne i mot. Da er det noe med å forberede og prøve å unngå overraskelser.

Og så kan det være hun er intellektuelt sett veldig sterk, men det betyr jo ikke at hun er noe mer følelsesmessig moden enn 8-åringer flest. Tror det er fort gjort å ha litt høye forventninger generelt til sånne skoleflinke barn. Og ja, hun bygger sikkert en del selvtillit på å være skoleflink, men hun kan jo ha negative tanker om seg selv også, særlig siden det er mye konflikter med dere. Så det er noe med å prøve å snakke med henne om hvordan hun har det og være opptatt av andre ting enn bare disse flink-greiene, slik at hun bygger identiteten sin rundt noe annet også (mulig dere gjør det allerede, men bare nevner det). Med så mye negativ oppmerksomhet hjemme, er det antakelig ikke noe godt for henne heller. Så jeg vil si at det å jobbe for å skape gode stunder, innimellom kanskje bare på hennes premisser, vil være bra for forholdet deres. Samtidig som man selvsagt ikke kan akseptere at hun behandler broren sin dårlig, det må jo være veldig tydelig hva dere forventer av henne av normal folkeskikk også.

[Wit]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er litt enig, bare man ikke bruker dette hver gang barnet prøver å utrykke mening og føleser.

Anonymkode: 3ec34...3ef

Regelen hjemme hos oss er at det er lov å bli sint. MEN, oppførsel som går ut over dette er ikke lov. Vi snakker sammen om følelser og meninger. Det jeg mener er at når barnet først låser seg og det eskalerer så hjelper det ikke med prat. Da trenger de å få tid til å roe seg selv før man snakker om det som skjedde

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må man ha ipad for å gå på barneskole? Hjelp

Anonymkode: b9c58...eac

Man får hver sin i 1 klasse nå for skolebruk.

Anonymkode: a6061...b48

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda. Hvis jenta er vant til at lørdagsgodtet kommer gratis og hun gjør noe spesielt for å tjene seg penger til godteri er det ikke rettferdig at de pengene skal erstatte gratisgodteriet. Hvis man ser firkanta på det. Men at hun depper over det i mange dager er ikke helt sunt.

Anonymkode: 1193b...dc1

Jeg ser den selv. Ikke kult hvis hun ''tjener'' penger, for så å kjøpe seg godteri for disse pengene, og så erstatter det lørdagsgodtet. Men personlig la jeg nå likevel mye mer merke til det faktum at TS faktisk gikk med på å kjøpe tegninger av datteren og venninnen hennes. Hadde jeg aldri funnet meg i. Nei veitu hva.. sett ned foten.

Anonymkode: 1986b...972

[AnonymBruker]

Ts: Jeg synes kombinasjonen skoleflink og det å ikke takle smattelyder er viktig info:

http://www.kk.no/helse/det-karakteristiske-ved-misofoni-er-at-personen-reagerer-med-sinne-67740316

http://www.tv2.no/a/6692788/

Anonymkode: a46d6...66e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg til en viss grad igjen i denne jenta. 

Jeg kom svært tidlig i puberteten og var veldig skoleflink, men hadde også et voldsomt raseri som jeg ikke ante hvordan jeg skulle håndtere. Følte meg ikke sett eller respektert på hjemmebane og jeg ble mobbet på skolen (men jeg hadde mange venner og, så det var lett for meg å skjule) og det var ingen som snakket meg gjennom følelsene. 

Du må kommunisere med henne. Jeg skjønner også at hun blir oppgitt når snopet hun har kjøpt for egentjente penger erstatter lørdagsgodtet sånn plutselig. Det er en så liten ting for en voksen, men hvis det var 8 år gamle meg hadde jeg bare tatt det som enda en ting de voksne gjorde for å kontrollere og bestemme. 

Du er inne på helt feil spor med overskriften din: Åtteåringen skaper dårlig stemning i familien, fordi hun er sur. NEI, hun har en masse følelser inni seg som hun ikke har verktøyene til å håndtere, og ingen i familien hjelper henne, i hvert fall opplever hun det kanskje slik. Snakk med henne, kanskje finn på en aktivitet bare dere to som gir dere ro og tid til å kommunisere. Aketur? Spa? Kafè? Finn ut hvordan det går på skolen (ikke faglig), med venner, om hun bekymrer seg for ting... bli kjent med barnet ditt. 

Anonymkode: 5f26e...813

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå var jeg ikke like ille som datteren din, men jeg kjenner meg igjen det du skriver om skolen og at jeg følte at hjemme så styrte foreldrene mine alt og ikke hadde tillit til meg. Jeg hadde veldig lyst til å være med i hjemmet og hjelpe til, men om jeg endelig fikk lov til noe så forklarte moren min steg for steg hva som skulle gjøres. Dette husker jeg irriterte meg skikkelig, jeg visste jo allerede hvordan man skulle gjøre det. Så klart, hun måtte jo ha ett visst overblikk over hva jeg gjorde, men jeg synes heller hun kunne ha rettledet meg om jeg gjorde noe galt, enn å forvente at jeg kom til å gjøre noe galt før jeg en gang fikk prøvd.

Uansett, jeg synes som sagt det var veldig gøy å være med å hjelpe til med ting. Jeg satte på klesvasker, gikk ut med søppel, dekket på bordet for mamma, hjalp til med å bake når hun lagde kake osv. tok oppvasken etter middag, var med pappa å skifte dekk og vaske bil, måkte snø osv. Nå trenger jo ikke datteren din og syntes dette er gøy, men kanskje hun hadde hatt bra av å bli litt mer inkludert i disse tingene også. Spør om hun kan dekke bordet mens du gjør klar middagen, og takk og ros henne etterpå for innsatsen. Om hun dekker på litt feil gjør ikke det noe. Så kan dere skryte av henne sammen til pappaen etterpå. 

Men det er jo også viktig at ikke alt barnet gjør krever en pokal nærmest. Det du skriver om at på skolen får hun nærmest styre løpet selv, det er nok ikke særlig heldig i lengden. Jeg håper det er slik at hun også ikke alltid får viljen sin. 

 

Anonymkode: 9c000...2b8

Dette! Tror du er inne på noe viktig her. Viktig å ikke snakke for mye ned til henne, la henne få ansvar og oppgaver (som hun klarer). Utfordre henne mentalt, kanskje er det der det ligger.

 

TS: Vi har det litt som dere. Men her har vi lenge prøvd å være virkelig konsekvente og strenge. Det har ikke fungert bedre, hun blir bare sintere jo strengere vi er. Så jeg tror du heller må prøve å nå inn til henne på en annen måte.

Og for all del, velg kampene med omhu. Det er kanskje det viktigste. Vær bestemt på det som er viktig, men la det andre være. 

Anonymkode: 9af5c...ded

[AnonymBruker]

Vi har en åtteåring og har nå nettopp vært igjennom en periode med prepubertal oppførsel. Jeg vet ikke om vi fant den ene perfekte løsningen, men vi prøvde å stå i det, være konsekvent, være et steg foran, forberede, samt snakke gjennom ting i fredstid. Dette med rettferd og urettferd snakket vi mye om, for det er mye som oppleves som urettferdig, men som kanskje ikke er så urettferdig sett i et annet perspektiv. Jeg syns det har roet seg noe nå, stille før neste storm?

Anonymkode: bfe3c...bd8

[AnonymBruker]

Kontakt BUP. De kan hjelpe dere med tips og triks (evt kurs). 

Anonymkode: bf7d3...2af