Dårlig stemning i familien - 8-åring som alltid er sur

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg foreslår en belønnings plan, med kanskje 4 punkter hver dag, stjerne for hva hun gjør bra, og for hun stjerne på alt for hun en belønningen slutten av uke, som er noe hun vil (innenfor rimelighetens grenser), det kan være en bamse, eller kino og bruger king med bare henne og mamma/pappa-

Anonymkode: 3ec34...3ef

Forskning har vist at det er en bra metode, og har blitt gjort hvertfall på "vanskelige" barn på spesial skole, eller barnevernhjem.

med stor framskritt.

Anonymkode: 3ec34...3ef

[AnonymBruker]

Høres litt ut som min eldste. Han fikk noen vanvittige raserianfall fra han var liten, men kunne også være veldig søt og grei når ting gikk hans vei. Han var veldig opptatt av rett og riktig, og "regler", både virkelige regler, og slike regler som han oppfattet at var det riktige. Og han mener alltid at han har rett. 

Han var altfor sinna når han ble sinna, og bunnløs ulykkelig når han var trist. Alle følelser ble liksom så forsterket i ham. Han var (er) også utrolig skoleflink, men dersom han ikke så vitsen med det de skulle lære, så argumenterte han sterkt mot å lære det, og fikk han ikke gode nok argumenter for at det likevel var nødvendig, så blåste han i å lære akkurat det. Dette ble verre med årene, og som tenåring ble det et problem at han rett og slett skulket når det sto "unødvendige" ting på timeplanen. 

Vi klarte på en måte å takle disse sidene ved ham til han ble 9 år. Da skjedde det plutselig flere ting som medførte at han følte at mye ikke lenger gikk hans vei (han fikk en stefar, og etterhvert søsken), og det ble veldig vanskelig. Han direkte hevnet seg når han synes at vi var urettferdig mot ham, og det var mye som var urettferdig i hans øyne. For eksempel at mindre søsken naturligvis trengte mer hjelp til ting enn ham. Da elsket vi dem mer enn ham, og det gikk ikke å argumentere med alder, for han skulle liksom være hovedfokus for oss, og alt annet var urettferdig. 

Han er som nevnt veldig smart, og han hevnet seg ganske så utspekulert og smart når han følte seg berettiget til det. Det var en tung tid, og vi måtte få i hjelp av fagpersoner. 

Min sønn har noe som heter ADD. Det er en utfordring for oss, og det er også en utfordring for ham. Hvor skoleflink han enn er har han ikke klart å fullføre en utdanning, og han sliter med depresjoner når ting ikke går hans vei. 

Jeg vil anbefale dere å få faghjelp. Selv om min sønn fremdeles sliter på mange måter er jeg glad for at jeg forstår mer hvorfor han er som han er. Dessverre fikk ikke min sønn god nok hjelp, for hans far motarbeidet prosessen, og nektet å innse at gutten hadde spesielle utfordringer. Han ga derfor gutten medhold i at det faktisk var vi som var urimelig i alt og ett, og først da gutten valgte å flytte til ham fikk tonen en annen lyd. Men da hadde vi tapt mange verdifulle år, der gutten kunne ha lært å takle sine utfordringer bedre. 

Anonymkode: b7feb...dda

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er en mulighet jeg også tenkte på. Har hatt slike elever selv. Men det kan også ligge noe annet bak. Derfor er det lurt å kontakte BUP. Ta kontakt med fastlege og få henvendelse.

Anonymkode: bf7d3...2af

Ja, nyansert tenkning og være åpen for muligheter er alltid positivt. Men den type tenkning er gjerne litt for kompleks for kg, så jeg hjelper litt ved å være kategorisk 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det har jeg spurt meg selv MANGE ganger om. Som nevnt flere ganger her, tar vi alle kampene. Hun får kjeft, vi tar henne med på rommet for å snakke, hun mister privilegier som f.eks. ipad. Vi har avlyst planlagte kinobesøk. Lørdagsgodt får hun ikke på slike dager, vi har avlyst planlagt venninnebesøk etter stort trassanfall. Men trassen øker, det er ikke slik at hun blir mindre sint når hun får mer straff.

Selv hadde jeg så stor respekt for mine foreldre at jeg aldri torde si imot dem - til tross for at jeg aldri ble slått eller kjeftet på - jeg var rett og slett veldig pliktoppfyllende utad (inni meg var jeg selvsagt også sint av og til), og klarer ikke forstå hvorfor min egen datter er annerledes, og tør svare tilbake.

Har også hørt av venninner at det virker som barn i dag har mindre respekt for voksne enn det vi selv hadde. Så jeg tror ikke det er bare min datter som er slik. Men frustrerende er det, når man hele livet til barnet har vært konsekvent med belønning og straff.

Anonymkode: a49e4...66e

Hvor intelligent er hun? Det finnes faktisk mennesker som er likestilte eller overgår egne foreldre i reasonering i ung alder. Kombinert med å være underutviklet (som i at barn ikke har ferdig utviklet hjerne) og i vekst som et barn kan det føre til problemer. 

Kjenner en som er høyt intelligent og som har sagt han følte seg nesten smartere enn egne foreldre som barn. Han forstod hvordan de var urettferdige og hvor "teite" de var. Det var meget frustrerende for han å vokse opp med, og han har minimal kontakt med foreldrene idag. 

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Tull! Hvorfor skal alle som ikke passer inn i skolesystemet diagnostiseres? KAN det hende at det er systemet det er noe galt med? Hvem passer egentlig inn i skolesystemet? Ikke de svakeste, ikke de sterkeste, ikke de som tenker annerledes, ikke de som liker å bevege på kroppen. Altså, mange intelligente barn sliter på skolen fordi det blir altfor lite utfordringer. Det er også lite rom for egne refleksjoner. De blir fortalt hva de skal lære, hva de skal skrive, hvordan de skal skrive, hva de skal tegne, hvilke farger de skal bruke osv. Noen barn er så smarte at de lærer seg det de trenger uten at alt skal detaljstyres. De er ikke autister av den grunn. 

Min jente lærte å skrive og lese lenge før skolestart, på egenhånd. Hun bare lærte seg det. Alt hun kan, har hun bare lært seg. Sykle, svømme osv. Slik er hun. Hun er svært intelligent, men også flink sosialt. Mange venner. Men skolen dreper motivasjonen hennes. Hun kjeder seg ihjel! Det hjelper ikke med flere oppgaver. Hun må ha det mer avansert..  Og det er mange som har det slik. Dessverre. Det er noe galt med systemet som tar knekken på de som i utgangspunktet har et enormt læringspotensiale. 

Anonymkode: dab7f...777

Problemet her er at du stigmatiserer de som har en diagnose og ser på det som noe negativt. Når en diagnose kan være noe nøytralt som gir en bedre forståelse av en selv. 

Selvsagt er det problemer med skolen, det skal jeg ikke legge skjul på, men det er for så vidt to ulike saker. 

Om datteren din er veldig ung ville jeg vurdert å flytte og sendt henne på privatskole. I noen tilfeller kan det være det som gjør forskjell på om noen kommer seg videre i livet eller ikke. Du aner ikke hvor mange høyt intelligente mennesker jeg kjenner og har kjent som har havnet utenfor samfunnet av diverse grunner. 

Anonymkode: 26a45...37d

[MissPierce]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja og hvorfor tror du det er slik? Jo for i dag får ungene alt de peker på....vil de ha godteri på onddag så får de det....vil de ha ny iPad så får de det. Da vi selv vokste opp så måtte vi spare selv til ting. Vi lærte tidlig å ta ansvar, vi fikk ingen ny leke om vi kasten den i gulvet og gikk i stykker. 

I dagens samfunn....og da spesielt kanskje mødrene må ta en del av skylden. Vi syr puter under armene på barna. Derfor blir det også slik at barna mister respekten for de voksne og ser hvor stor påvirkningskraft de har. Før i tiden...så når mor eller far sa nei...så var det et NEI. De avsluttet kampen før den i det heletatt startet.

ser TS sier hun har pratet med datteren utallige ganger.....har hun tenkt over at det kanskje er feilen? At hun prater for mye i stedet for å gi korte og klare beskjeder som er enkle å forstå?

 

 

 

Anonymkode: cfc7b...26b

Amen! 

Hadde aldri snakket til mamma eller pappa på den måten mange barn og ungdommer gjør i dag. Ikke fordi jeg var redd de eller fikk kjeft, men fordi jeg respektere de. 

Vi har absolutt hatt uenigheter opp igjennom, og jeg smalt med dørene noen ganger, men jeg har aldri snakket stygt til de. 

Skriking, sutring og stygt språk kommer barn ikke noe sted med hos meg. Jeg hører gjerne på deg eller hjelper deg, så lenge du prater ordentlig. 

Til Ts... 

Slutt å list dere rundt hjemme, en person skal ikke få gjøre livet til resten av familien til ett mareritt. 

Om hun trassser sånn med frokosten, så kan hun da fint få ordne den selv. Det er hun stor nok til. Si det til henne : Du kan få lov til å gjøre det selv. Det er du faktisk stor nok til nå. Å se hvordan hun reagerer da. 

La henne få flere oppgaver, og ukelønn. Hun er tydeligvis klar for det, og det vil gi henne mestringa følelse hjemme også. 

 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, MissPierce said:

Amen! 

Hadde aldri snakket til mamma eller pappa på den måten mange barn og ungdommer gjør i dag. Ikke fordi jeg var redd de eller fikk kjeft, men fordi jeg respektere de. 

Vi har absolutt hatt uenigheter opp igjennom, og jeg smalt med dørene noen ganger, men jeg har aldri snakket stygt til de. 

Skriking, sutring og stygt språk kommer barn ikke noe sted med hos meg. Jeg hører gjerne på deg eller hjelper deg, så lenge du prater ordentlig. 

Til Ts... 

Slutt å list dere rundt hjemme, en person skal ikke få gjøre livet til resten av familien til ett mareritt. 

Om hun trassser sånn med frokosten, så kan hun da fint få ordne den selv. Det er hun stor nok til. Si det til henne : Du kan få lov til å gjøre det selv. Det er du faktisk stor nok til nå. Å se hvordan hun reagerer da. 

La henne få flere oppgaver, og ukelønn. Hun er tydeligvis klar for det, og det vil gi henne mestringa følelse hjemme også. 

 

 

Haha, jeg må le, sånn som dagens barn oppfører seg ville ikke oppføre seg, det har man sagt oppover tidene, og var tidlig 80 tallet og oppover har hatt det vært en ekspolson av mennesker som har blitt diagsnosert med adhd, så dette er ikke akkurat noe nytt 

Anonymkode: 3ec34...3ef

[AnonymBruker]

Hun holder på sånn, fordi dere lar henne holde på sånn. Ang. Lørdagsgodtet, hadde jeg sagt at sånn oppførsel ikke var akseptabel, og hvis hun maste mer om det, hadde jeg vært klar på at det ikke ble noe mer neste lørdag heller.

Ta grep nå. Ellers blir hun et virkelig tenåringstroll. Det er helt sikkert. Synes en prat med helsesøster kan være en god ide. Bak alle de stygge ordene, ligger det kanskje vonde følelser hun ikke klarer å uttrykke? Så kommer det ut som sinne i stedet?

Anonymkode: 70bd7...0f4

[MissPierce]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, jeg må le, sånn som dagens barn oppfører seg ville ikke oppføre seg, det har man sagt oppover tidene, og var tidlig 80 tallet og oppover har hatt det vært en ekspolson av mennesker som har blitt diagsnosert med adhd, så dette er ikke akkurat noe nytt 

Anonymkode: 3ec34...3ef

Det må du gjerne gjøre du 

Men jeg har sett en stor forandring på oppførselen til barn på de siste 10 årene jeg har jobbet i barnehage og skole. Å det er ikke akkurat en positiv utvikling av hvordan en del barn oppfører seg. Mek deg at jeg skriver en del, for det gjelder absolutt ikke alle. 

Gjengangeren er foreldre eller ansatte  som ikke tørr å sette klare grenser, for de er redd for hvordan andre ser på de. 

De fleste barn trenger klare og tydelige grenser. De liker å vite hvor de har de voksne rundt seg, det gir de trygghet. Fri flyt oppdragelse fungerer dårlig på majoriteten av barn. 

[AnonymBruker]

Du har hørt at barn i den alderen har en «prepubertal» periode? Ikke alle men noen kan få adferd som ligner pubertet. Noe som det def høres ut som jenta deres har! 

Min nå 13 åring hadde en periode i 7 års alderen med noe lignende. Gikk over og slo ut igjen i full blomst når han nærmet seg 13😅

jenta deres er helt normal- pust med magen og hold roen! Det er tungt og slitsom men dette fikser dere! 

Anonymkode: e9ceb...277

[AnonymBruker]

7 minutter siden, MissPierce said:

Det må du gjerne gjøre du 

Men jeg har sett en stor forandring på oppførselen til barn på de siste 10 årene jeg har jobbet i barnehage og skole. Å det er ikke akkurat en positiv utvikling av hvordan en del barn oppfører seg. Mek deg at jeg skriver en del, for det gjelder absolutt ikke alle. 

Gjengangeren er foreldre eller ansatte  som ikke tørr å sette klare grenser, for de er redd for hvordan andre ser på de. 

De fleste barn trenger klare og tydelige grenser. De liker å vite hvor de har de voksne rundt seg, det gir de trygghet. Fri flyt oppdragelse fungerer dårlig på majoriteten av barn. 

Jeg jobber i barnhage og skole selv, så den må du dra lengre med.

Anonymkode: 3ec34...3ef

[MissPierce]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i barnhage og skole selv, så den må du dra lengre med.

Anonymkode: 3ec34...3ef

Vel vi ser tydeligvis forskjellige ting. Jeg ser mye mer dårlig oppførsel nå enn for 10 år siden.

Det er også store forskjeller fra barnehage til barnehage, og skole til skole. 

[AnonymBruker]

Må le av KG som fjerndiagnostiserer unger ut fra et diskusjonsinnlegg som alt fra autister til genier  Jeg er høytfungerende autist og jeg var overhodet ikke slik som TS' datter da jeg var liten! Er ingenting typisk autistisk med dette barnet utfra hva TS beskriver, utover det som er normalt for alle mennesker. Mange mennesker, spesielt barn, liker rutiner og forutsigbarhet. Det er IKKE det samme som at man er autist. 

Hun er sannsynligvis helt normal (å være intelligent er også normalt), i alle fall til det motsatte er bevist fra medisinsk hold. Folk som diagnostiserer andre over nettet må du i alle fall ikke høre på TS. Som flere har foreslått finnes det ulike kurs for foreldre i teknikker for å mestre utfordrende unger. Det er vanskelig å se sine egne "feil" som forelder. Ville definitivt begynt der. Det dere har holdt på med hittil fungerer jo tydeligvis ikke.

Jeg har liten tro på belønningssystemer og lignende. Barn er mennesker, ikke hunder.

Anonymkode: 898e0...d07

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Må le av KG som fjerndiagnostiserer unger ut fra et diskusjonsinnlegg som alt fra autister til genier  Jeg er høytfungerende autist og jeg var overhodet ikke slik som TS' datter da jeg var liten! Er ingenting typisk autistisk med dette barnet utfra hva TS beskriver, utover det som er normalt for alle mennesker. Mange mennesker, spesielt barn, liker rutiner og forutsigbarhet. Det er IKKE det samme som at man er autist. 

Hun er sannsynligvis helt normal (å være intelligent er også normalt), i alle fall til det motsatte er bevist fra medisinsk hold. Folk som diagnostiserer andre over nettet må du i alle fall ikke høre på TS. Som flere har foreslått finnes det ulike kurs for foreldre i teknikker for å mestre utfordrende unger. Det er vanskelig å se sine egne "feil" som forelder. Ville definitivt begynt der. Det dere har holdt på med hittil fungerer jo tydeligvis ikke.

Jeg har liten tro på belønningssystemer og lignende. Barn er mennesker, ikke hunder.

Anonymkode: 898e0...d07

Jeg er høytfungerende autist og jeg var akkurat som barnet til TS. Bortsett fra at mitt senere liv ble mye verre fordi ingen tok problemene mine på alvor grunnet min intelligens og evne til å "fungere" i skolen. Fungere = få bra karakterer selv om jeg hadde det helt for jævlig. 

Du kan tro det er forskjell på hunder og mennesker, men faktisk så fungerer belønningssystemer godt på mennesker. Mennesker er ikke på et så høyt og spesielt nivå at det ike fungerer på mange

Anonymkode: 26a45...37d

[AnonymBruker]

Hvordan har dere det til frokost? Syltetøy kan hun vel få mer av hvis hun vil. Eller ender det bare opp med at hun tar for mye?

Med det godteriet skjønner jeg jo at hun reagerte. Dere burde enten forberedt henne på at kjøpe godteri selv=erstatter lørdagsgodtet, eller gitt henne lørdagsgodt i tillegg. Så kunne hun jo valgt å bruke pengene på noe annet enn godteri, eller spart de.

Klaging på lillebror som tygger: Da kan hun velge å sitte et annet (kjedelig) sted å spise enn å klage. 

Kjefter hun mye på lillebror så fjern henne. Si at hun kan snakke med lillebror igjen når hun har tenkt å snakke rolig. 

Sett hardt mot hardt. Det er dere som bestemmer, og en regel er å ikke skrike og kjefte. Følger hun ikke reglene må hun gjøre noe annet. 

Men kan hende, som nevnt, at det hjelper at hun får litt mer ansvar. 

Anonymkode: 01100...819

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, høyst sannsynlig blir de blankt avvist BUP, hvis de kommer så langt at en lege sender henvisning. Det er ingen ting som tyder på at datteren er syk, trenger en utredning og diagnose/avkreftelse på diagnose (langt mindre er autist, som noen påstår her). BUP er ingen organisasjon som tilbyr foreldreveiledning og kurs, det er spesialisthelsetjeneste, man må ha henvisning fra lege, det er lang ventetid og tilstanden må falle inn under "rett til nødvendig helsehjelp". PPT vil sikkert heller ikke komme på banen så lenge skolehverdagen fungerer fint, det de driver med er tilrettelegging av undervisning for elever med behov for det.

TS, vi har mye av de samme problemene i vår familie med ett barn, og det er også en annen slektning som har slitt med det samme (kvikk, skoleflink, populær og sosial, positiv jente på skolen og i andre sammenhenger, et uoppdragent troll hjemme som klager, raser, oppfører seg uakseptabelt, blir "krenket", skal bestemme alt, slår og sparker, er frekk og negativ). Ikke hele tiden, men hver dag nesten, og vi vet aldri når det smeller. Pedleder i barnehagen og nå kontaktlærer på skolen har INGEN kjennskap til at dette barnet har et sinnemestringsproblem, de har hele veien stilt seg uforstående til det, og forteller om det motsatte: Et veltilpasset barn som følger regler, er empatisk mot andre og er blid og grei mot voksne og barn. Leste denne tråden med stor interesse i håp om å få gode råd, men det var intet nytt.
Vårt barn er helt avhengig av nok mat og søvn, det er eneste nøkkelen vi har funnet så langt. Er hun småsjuk, blir oppførselen mye verre. Det er en balansegang med tanke på hvile og aktivitet. Skjermtid/tv må vi også begrense strengt, hun blir helt umulig etter å ha sett på slike barnekanaler som Nickelodeon og cartoon network. Avsluttende filmer og programmer går fint. Godteri må begrenses, mest fordi hun da ikke spiser ordentlig mat. Allikevel er det så frustrerende å se hun kan regulere humøret og oppførselen så godt ute, og bli så ut av seg hjemme. Jeg tror dere må behandle henne som yngre enn hun er. Trøste, forklare, bekrefte, ta fighten når dere må, enkle regler, overse dårlig oppførsel som kan overses, rose god. Sånne belønningssystemer virker ikke på vår, hun syns det er fryktelig demotiverende. Straff("konsekvens") og kjeft får alt til eskalere (men det skjer jo, og det skal ikke mye rolig tilsnakk til før hun føler vi kjefter fælt. Og konsekvenser skjer jo, kaster hun noe i bakken blir det tatt fra henne for lengre tid, slåss hun med søsken kan hun ikke være med.  Å roe seg alene har fungert, så vi eller hun må gå vekk fra situasjonen. Ikke lett når situasjonen er at hun forsøker straffe MEG (på grunn noe sånt som det lørdagsgodtet). Det der om å la henne få viljen sin av og til er veldig vanskelig. Vi forsøker oss med forhandling og kompromisser, "ikke mer syltetøy på frokostblandingen, men du kan få et halvt glass biola?" "Vil du ha den fine hårbøylen på i dag?" (Avledning). Å ta kampen hver eneste gang går bare ikke.  

Anonymkode: 7106a...0d7

Dette stemmer ikle. BUP har psykologer som hjelper både barn og familier. Fe er ikke en tjeneste som bare stiller diagnoser (tvert imot ønsker de at andre instanser gjør dette. De har f.eks. bedt oss sende elever vi mistenker at har dysleksi til voksenopplæringen)

Anonymkode: bf7d3...2af

[AnonymBruker]

1 hour ago, MissPierce said:

Vel vi ser tydeligvis forskjellige ting. Jeg ser mye mer dårlig oppførsel nå enn for 10 år siden.

Det er også store forskjeller fra barnehage til barnehage, og skole til skole. 

Jeg vet ikke om barn oppfører seg så veldig mye dårligere, jeg tror de bare ble mer kontrollert og kuet før. Jeg jobber på skole, er ganske fersk i yrket. Kolleger som har jobbet i 30 år kommer med noen interessante historier om hvordan de straffet barn på den tida. Det var ikke smekk på fingrene eller noe sånt altså, men metoder som vi ikke får lov til å bruke nå lenger. De nærmest skremte ungene til å oppføre seg. Hun ene kollegaen min mener at det var litt bedre før, da fikk du virkelig banket litt fornuft inn i skallen på ungen. Og ingen sa noe på det.

Foreldre og, var litt strengere. Husker selv at mine foreldre kunne virkelig straffe oss om vi gjorde noe galt eller bråka for mye. Da holdt vi kjeft resten av uka. Hadde noen gjort det samme i dag hadde de fått besøk av barnevernet.

Så med en mildere oppdragelse for tida, kan det jo selvfølgelig bli litt utfordringer. En må jo nesten være pedagog for å kunne de triksa som funker. Men jeg mener at det kanskje har blitt litt for mildt. En skal ikke være redd for å sette grenser. Det burde bare være naturlige konsekvenser, være tydelig og sta. 

Det der at man bare skal rose + overse dårlig oppførsel funker ikke på de som faktisk oppfører seg veldig dårlig.

Anonymkode: 01100...819

[AnonymBruker]

Kanskje hun trenger flere utfordringer hjemme i form av puslespill, spill, arbeidsoppgaver?? Høres ut som om hun drar en krangel fordi hun kjeder seg

 

Anonymkode: a6061...b48

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må man ha ipad for å gå på barneskole? Hjelp

Anonymkode: b9c58...eac

Fikk ikke du blyant?  

Før var blyant arbeidsverktøy. Nå er iPad eller data arbeidsverktøy. Same thing. 

Ts: du må koble inn eksterne. Sånn er det: klarer en ikke håndtere ting selv så må en få hjelp. Ungen virker ha alvorlige problemer med å mestre skuffelse og sinne, og en må da anta at hun behøver ekstraundervisning på dette utover det dere foreldre alt gir i hverdagen. Følelser er noe barn må lære. At barn er kjappe på norsk og matte betyr ikke at de er kjappe på å lære følelser. Tvert imot kan det ofte bety det motsatte. Det er like lite skam i å gi henne ekstra råd på sinnemestring som på rettskriving.

Anonymkode: e3326...952

[AnonymBruker]

http://www.lykkeligebarn.no/portal/public/showContentCategory.do?id=21344

Anonymkode: bf7d3...2af

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Min sønn har noe som heter ADD.

Anonymkode: b7feb...dda

Tenkte at det ikke var nødvendig å sitere hele innlegget ditt.

Finnes det fortsatt leger som diagnostiserer ADD? Jeg trodde det var en gammel diagnose og at man nå kun bruker ADHD, med forskjellig nr. bak som f.eks ADHD 10.1 eller ADHD 9.1 eller noe sånt?

Grunnen til at de la til H'en i det som tidligere var ADD var at de så at ADD-barn har H'en - bare at den er rettet innover i stedet for utover. Det er det hun på kurset vi gikk på ifb ADHD for vårt barn, sa. 

Anonymkode: 31e5a...453

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikle. BUP har psykologer som hjelper både barn og familier. Fe er ikke en tjeneste som bare stiller diagnoser (tvert imot ønsker de at andre instanser gjør dette. De har f.eks. bedt oss sende elever vi mistenker at har dysleksi til voksenopplæringen)

Anonymkode: bf7d3...2af

Stor forskjell på en unge som har dysleksi og en unge som er trassig fordi foreldrene ikke klarer å sette tydelige grenser!

Anonymkode: cfc7b...26b