Dårlig stemning i familien - 8-åring som alltid er sur

[AnonymBruker]

På jobb nå, med dårlig samvittighet og mange leie følelser i kroppen. Og slik har det blitt alt for ofte i det siste.

Jenta vår på åtte år krangler på ALT. I dag var det frokostblandingen som var problemet. Hun hadde fått for lite syltetøy, mener hun. Så hun nektet å spise, uansett hva vi sa og gjorde. Roper at hun skal ringe barnevernet fordi vi er så slemme. (Hvis har hun hørt om barnevernet?)

På lørdag fikk hun og en venninne penger for å kjøpe seg godteri for. De hadde på eget initiativ tegnet tegninger og "solgt" til meg, slik at de skulle tjene seg en slant. De kjøpte godteri og var veldig fornøyde. På kvelden kom et nytt raseriutbrudd: Mamma, hvorfor har jeg ikke fått lørdagsgodt i dag???!!! Da viser det seg at det godteriet de hadde kjøpt selv ikke telte som lørdagsgodt i hennes øyne, for de hadde jo tjent penger og kjøpt det selv.... Raseriet over det såkalt manglende lørdagsgodtet fortsatte utover søndagen. Hun kaller oss for de styggeste ging, og slamrer med dører.

Vi må gå på tåspissene gjennom hverdagen for å unngå krangling/raseriutbruddene. Bode jeg og mannen synes det er uhørt at et barn oppfører seg slik, og vi jobber mye for å løse floken hver gang. Prøver å prate, tar med barnet på rommet og prøver å få henne til å roe seg. Det er rett og slett ikke greit at barn oppfører seg slik. Men det er lite vi kan gjøre når hun nekter å høre, nekter å godta at hun må spise frokost, og bare blir sintere og sintere. Vi tar ipaden hennes bort noen dager, det er den eneste sanksjonsmuligheten jeg føler vi har.

Stakkars lillebror oppi det hele, han sitter og ser med store øyne på åtteåringens rop og skrik og slamring med dører. Han får gjennomgå mest av alle, da hun kjefter og kjefter på ham ved hvert måltid, fordi han ikke helt har lært seg å spise helt lydløst ennå. Hun er veldig var for tyggelyder, og går ofte i protest fra spisebordet når hun synes lillebror "bråker" (slafser/tygger med lyd). Selv om han er veldig flink og stille til å være 4 år.

Jeg kjenner at jeg har lyst til å reise fra mann og barn og bare være helt alene. Det at hun er så sint så ofte, sliter på parforholdet, merker jeg. Er det noen som har gode råd, hvordan takle ei lita jente som er sint nesten hver dag?

Jeg tror det må være en veldig sterk rettferdighetssans blandet med en ikke helt godt utviklet verdensforståelse - og så slår det helt feil ut og hun blir sint for den minste ting som hun tror er urettferdig.

Er det bedre å la henne få viljen sin av og til, i stedet for å ta alle disse små kampene, som vi gjør? Det er nesten så jeg begynner å lure....

Anonymkode: a49e4...66e

[Gjest Anonymus Notarius]

Har dere snakket med skolen om dette? Ville forsøkt og koblet inn PPU.

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som meg da jeg var barn... 

Akkurat det med å reagere veldig på tyggelyder, er faktisk en diagnose, misofoni https://forskning.no/hjernen-misofoni/2017/02/blir-du-sint-av-smatting-kremting-og-tunge-pust

Jeg er forsåvidt enig med jentungen i det med lørdagsgodtet

Hva gjør dere der og da, når hun får raserianfall? Med frokosten, hva med å bare si, javel, da får du gå sulten, da, og så ignorere alt av hyl og skrik? Evt si rolig ifra at om hun ikke slutter å bråke, så kommer dere til å igangsette konsekvens sånn og slik? 

Det er ikke greit at hun kjefter sånn på lillebroren, så der må dere jo også si ifra at det blir konsekvenser om hun ikke oppfører seg. 

Anonymkode: 40add...6b9

[AnonymBruker]

Du sier du tror hun har for en sterk rettferdighetssans og at det kan være en del av problemet. Hva er grunnen til at du mener hun har det? Det er ingen ting i det du skriver som gir det inntrykket. 

Anonymkode: f874b...158

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesøster. Eller familiesenter, som ofte ligger i tilknytning til helsestasjon. Der jobber det (avhengig av hvor du bor) psykologer, sosionomer og familieterapeuter. Det virker som om datteren din har problemer med følelsesregulering. Dere kan lære mye (dersom dere får en god terapeut) om hvordan dere skal møte henne, og hvordan sette grenser. 

Jeg har også en 8- åring. Hun er ikke så ofte sint, men kan ha sine utbrudd. Tror litt henger sammen med alder, men det bør jo ikke ta helt overhånd. Jeg merker at frustrasjon/ sinne kommer når min jente har kranglet med venner, ikke har det så greit på skolen osv.

Anonymkode: dab7f...777

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Har dere snakket med skolen om dette? Ville forsøkt og koblet inn PPU.

Regner med du mener PP- tjenesten? De har vel ikke så mye med dette å gjøre, med mindre hun også er mye sint på skolen. 

Anonymkode: dab7f...777

[AnonymBruker]

Hvor lenge har hun vært sånn? Datteren til søstra mi fikk mensen som niåring, og flere jeg kjenner med henne. Dette kan jo rett og slett være hormoner. Uansett ingen grunn til å a det passere, tror jeg hadde bedt om hjelp hos helsesøster og tatt en god par med barnet om livet generelt. Hra hun det bra eller kan det ligge noe annet under her?

Anonymkode: 1193b...dc1

[AnonymBruker]

Men kjære vene, dere må jo sette ned foten! Ikke "gå på tå, prate, prøve å få henne til å roe seg". Nå høres det ut som at dere lar henne styre hele showet hjemme.  Det der hadde jeg rett og slett ikke akseptert. Bli forbannet, si at sånn oppførsel godtar jeg ikke, ta henne i armen og led henne inn på rommet. Jeg bare måper av at foreldre virkelig tror det er "lite å gjøre" med oppførselen til en 8-åring. Dere gjør henne IKKE en tjeneste ved å la henne få holde på slik, det er helt sikkert.

Anonymkode: 9833b...256

[Gjest Anonymus Notarius]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Regner med du mener PP- tjenesten? De har vel ikke så mye med dette å gjøre, med mindre hun også er mye sint på skolen. 

Anonymkode: dab7f...777

De kan hjelpe selv om det er problemer som hovedsakelig foregår hjemme.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier du tror hun har for en sterk rettferdighetssans og at det kan være en del av problemet. Hva er grunnen til at du mener hun har det? Det er ingen ting i det du skriver som gir det inntrykket. 

Anonymkode: f874b...158

Joda. Hvis jenta er vant til at lørdagsgodtet kommer gratis og hun gjør noe spesielt for å tjene seg penger til godteri er det ikke rettferdig at de pengene skal erstatte gratisgodteriet. Hvis man ser firkanta på det. Men at hun depper over det i mange dager er ikke helt sunt.

Anonymkode: 1193b...dc1

[Miss.Wildfox]

Kan hun være høysensitiv, TS? Les litt om det, kanskje det kan gi dere nye måter å møte henne på som fungerer bedre. Uansett, koble inn PPT først som sist.

https://www.hsperson.no/hoysensitivitet/selvtest/er-barnet-ditt-hoysensitivt/

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/G1wGm/Barna-som-ikke-bare-kan-ta-seg-sammen

 

[AnonymBruker]

Vet ikke om du har hørt om høysensitivitet? Et karaktertrekk hos noen, se her for mer info: http://www.sensitivebarn.no/11/hva-er-h-oslash-ysensitivitet Er ikke sikker det stemmer for din datter, men gjenkjenner mye av det du skriver fra vår sønn noen år tilbake. Vi fant ut av vår sønn trengte mer ro og alenetid. Skole, SFO og aktiviteter, samt en lillesøster som var i trassalder ble for mye for han. Vi reduserte SFO og aktiviteter, og det ble en tydelig forskjell. I tillegg er vi mer bevist på at han ikke blir sulten, lavt blodsukker forverrer...

 

Anonymkode: fd5e3...cbe

[AnonymBruker]

Den alderen der kalles gjerne den første pubertet og kan være veldig utfordrende. 

Ikke så mye annet valg enn å stå i det og være konsekvente. 

Anonymkode: 8b05f...32f

[AnonymBruker]

TS her, takk for innspill!

Hun er et englebarn på skolen, så jeg tror ikke vi vil bli tatt seriøst av helsesøster eller noen der. Hun har vært veldig skoleflink siden hun var bitte lita, og ligger langt foran de andre i klassen, og har eget opplegg i flere fag. Lurer på om dette bidrar uheldig til selvfølelsen hennes, eller fokuset på seg selv og sitt som overgår alt annet. Hun er vant til å få ros på skolen, og få det som hun vil. Da er det kanskje desto mer nedtur å få så mye "nei" hjemme, og oppleve at hun blir bestemt over av to "slemme" foreldre som prøver å få hverdagen til å gå opp.

Kanskje hun rett og slett må få mer ansvar. Kanskje vi skal begynne med ukepenger, så hun selv får kontrollere lørdagsgodtet. Kanskje hun selv må smøre matpakkene heretter, og ordne sin egen frokost. Kanskje vi behandler henne for mye som et barn? (Men hun er jo bare åtte år...)

 

Anonymkode: a49e4...66e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her, takk for innspill!

Hun er et englebarn på skolen, så jeg tror ikke vi vil bli tatt seriøst av helsesøster eller noen der. Hun har vært veldig skoleflink siden hun var bitte lita, og ligger langt foran de andre i klassen, og har eget opplegg i flere fag. Lurer på om dette bidrar uheldig til selvfølelsen hennes, eller fokuset på seg selv og sitt som overgår alt annet. Hun er vant til å få ros på skolen, og få det som hun vil. Da er det kanskje desto mer nedtur å få så mye "nei" hjemme, og oppleve at hun blir bestemt over av to "slemme" foreldre som prøver å få hverdagen til å gå opp.

Kanskje hun rett og slett må få mer ansvar. Kanskje vi skal begynne med ukepenger, så hun selv får kontrollere lørdagsgodtet. Kanskje hun selv må smøre matpakkene heretter, og ordne sin egen frokost. Kanskje vi behandler henne for mye som et barn? (Men hun er jo bare åtte år...)

 

Anonymkode: a49e4...66e

Det kan hende hun er ville understimulert om hun er usedvanlig skoleflink. I tillegg til at det kan få henne til å føle seg litt utenfor, at hun er rar og annerledes. Jeg hadde det sånn. Jeg var aldri et problem på skolen, men et mareritt hjemme.... 

Jeg synes det høres ut som en veldig god idé med mer ansvar og grenser hjemme. Jeg smurte mine egne matpakker fra jeg gikk i barnehagen (fikk hjelp til å skjære brødet, da..), og å ordne sin egen frokost bør være en selvfølge. I allefall når hun oppfører seg sånn når dere har laget frokost til henne. 

Anonymkode: 40add...6b9

[AnonymBruker]

De utrolige årene er et flott verktøy å bruke. Ignorer slik oppførsel. Gi kun korte  beskjeder. Gi naboros f.eks ros broren som sitter fint og spiser; Nå sitter Per fint og spiser, så kjekt å se at Per er rolig og spiser opp maten. Søk opp De utrolige årene. De har mange gode tips til alle.

Anonymkode: 0cf4c...d3d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her, takk for innspill!

Hun er et englebarn på skolen, så jeg tror ikke vi vil bli tatt seriøst av helsesøster eller noen der. Hun har vært veldig skoleflink siden hun var bitte lita, og ligger langt foran de andre i klassen, og har eget opplegg i flere fag. Lurer på om dette bidrar uheldig til selvfølelsen hennes, eller fokuset på seg selv og sitt som overgår alt annet. Hun er vant til å få ros på skolen, og få det som hun vil. Da er det kanskje desto mer nedtur å få så mye "nei" hjemme, og oppleve at hun blir bestemt over av to "slemme" foreldre som prøver å få hverdagen til å gå opp.

Kanskje hun rett og slett må få mer ansvar. Kanskje vi skal begynne med ukepenger, så hun selv får kontrollere lørdagsgodtet. Kanskje hun selv må smøre matpakkene heretter, og ordne sin egen frokost. Kanskje vi behandler henne for mye som et barn? (Men hun er jo bare åtte år...)

 

Anonymkode: a49e4...66e

Nå var jeg ikke like ille som datteren din, men jeg kjenner meg igjen det du skriver om skolen og at jeg følte at hjemme så styrte foreldrene mine alt og ikke hadde tillit til meg. Jeg hadde veldig lyst til å være med i hjemmet og hjelpe til, men om jeg endelig fikk lov til noe så forklarte moren min steg for steg hva som skulle gjøres. Dette husker jeg irriterte meg skikkelig, jeg visste jo allerede hvordan man skulle gjøre det. Så klart, hun måtte jo ha ett visst overblikk over hva jeg gjorde, men jeg synes heller hun kunne ha rettledet meg om jeg gjorde noe galt, enn å forvente at jeg kom til å gjøre noe galt før jeg en gang fikk prøvd.

Uansett, jeg synes som sagt det var veldig gøy å være med å hjelpe til med ting. Jeg satte på klesvasker, gikk ut med søppel, dekket på bordet for mamma, hjalp til med å bake når hun lagde kake osv. tok oppvasken etter middag, var med pappa å skifte dekk og vaske bil, måkte snø osv. Nå trenger jo ikke datteren din og syntes dette er gøy, men kanskje hun hadde hatt bra av å bli litt mer inkludert i disse tingene også. Spør om hun kan dekke bordet mens du gjør klar middagen, og takk og ros henne etterpå for innsatsen. Om hun dekker på litt feil gjør ikke det noe. Så kan dere skryte av henne sammen til pappaen etterpå. 

Men det er jo også viktig at ikke alt barnet gjør krever en pokal nærmest. Det du skriver om at på skolen får hun nærmest styre løpet selv, det er nok ikke særlig heldig i lengden. Jeg håper det er slik at hun også ikke alltid får viljen sin. 

 

Anonymkode: 9c000...2b8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De utrolige årene er et flott verktøy å bruke. Ignorer slik oppførsel. Gi kun korte  beskjeder. Gi naboros f.eks ros broren som sitter fint og spiser; Nå sitter Per fint og spiser, så kjekt å se at Per er rolig og spiser opp maten. Søk opp De utrolige årene. De har mange gode tips til alle.

Anonymkode: 0cf4c...d3d

Men er det sunt å sette søsknene opp mot hverandre på denne måten? Jeg har prøvd å passe meg for nettopp dette... Jeg vil at uansett om hun er sint på oss, så skal i allefall søsknene ha hverandre (så får de heller rotte seg sammen mot oss).

Anonymkode: a49e4...66e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De utrolige årene er et flott verktøy å bruke. Ignorer slik oppførsel. Gi kun korte  beskjeder. Gi naboros f.eks ros broren som sitter fint og spiser; Nå sitter Per fint og spiser, så kjekt å se at Per er rolig og spiser opp maten. Søk opp De utrolige årene. De har mange gode tips til alle.

Anonymkode: 0cf4c...d3d

Bare pass veldig på hvordan du gjør dette i så fall. Moren til min bestevenninne sa alltid til datteren sin at jeg var så flink til ditt og datt, jeg gjorde leksene mine så bra, jobbet så bra med skolen, var så flink som hjalp til hjemme, kledde meg i så fine klær (her var vi blitt eldre da, men hun gikk for det meste i joggebukse etc.). Det endte jo så klart med bitterhet mot meg fra hennes side, og det skjønner  jeg godt. Husker hun begynte å gråte en gang og fortalte at hun nærmest følte at moren hennes egentlig ønsket meg som datter og at ingenting hun gjorde var bra nok, fordi jeg alltid gjorde det bedre... Utrolig trist  

Anonymkode: 9c000...2b8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De utrolige årene er et flott verktøy å bruke. Ignorer slik oppførsel. Gi kun korte  beskjeder. Gi naboros f.eks ros broren som sitter fint og spiser; Nå sitter Per fint og spiser, så kjekt å se at Per er rolig og spiser opp maten. Søk opp De utrolige årene. De har mange gode tips til alle.

Anonymkode: 0cf4c...d3d

Nå har ikke jeg lest den boka, men er det noe som er bra å gjøre i forhold til søsken?

Jeg prøver bare å sette meg inn i det. Hvis jeg hadde opplevd at søsteren/broren min fikk ros hele tiden da vi var barn og jeg ikke fikk noe ros (fordi jeg ikke fortjente det, men allikevel) så hadde jeg bare blitt mer irritert og sint, tror jeg. Jeg hadde utagert enda mer da. 

Kan ikke sånn skape mer søskensjalusi? "Per er alltid så perfekt, så det er ikke rart at han alltid får godord. Jeg får aldri ros av mine foreldre." og så blir det bare verre. Kanskje til og med storesøter lar det gå ut over lillebror og blir utagerende mot han fysisk (nå får han jo allerede mye kjeft av storesøster i flg HI, så...)

Anonymkode: 31e5a...453