Hva kan jeg gjøre for mamma?

[AnonymBruker]

Jeg har en mamma som jeg føler ikke er særlig fornøyd med hvordan livet ble for henne, og jeg føler at det er noe hun er skuffet over. Jeg føler jo at hun noen ganger er litt urealistisk og har ikke helt tatt til seg at livet tross alt er urettferdig, men jeg skulle likevel ønske at jeg kunne gjøre noe for henne - men jeg vet ikke helt hva det kunne være. Mamma var hjemme med unger mens pappa hadde en veldig krevende jobb som gjorde at han var mye borte. Mamma fikk altså ikke da pensjonspoeng, og selv om mamma er verdens søteste og mest hjelpsomme mamma så tenkte hun ikke så langt som at det kanskje var nødvendig med en form for avtale mellom henne og pappa i tilfelle ekteskapet ikke varte. I følge mamma var det noe som "en ikke tenker på" - og det ekteskapet varte jo da ikke. Hun gikk altså i kvinnefella. Så i ganske høy alder hvor de fleste har nedbetalt boliglån måtte mamma som nyskilt ta opp boliglån.

Hun jobber i et lavtlønnsyrke, og tjener under 400 000 i året. Det er et noe fysisk yrke (ikke kontorjobb), og hun begynner å bli såpass gammel nå at det kjennes på kroppen. Vennene hennes har alle pensjonert seg, men det kan hun ikke hun enda - og når hun først gjør det kommer hun til å bli minstepensjonist (fortsatt med ikke-nedbetalt boliglån). Hun føler altså at hun ikke har hatt mye flaks i livet, akkurat. Hun har heller ikke funnet seg en ny mann... jeg tror hun har lav selvtillit, men samtidig så tror jeg jo også at det ikke er like lett å finne seg noen når en har fått sine "vaner" som godt voksen? 

Jeg er nyutdannet, og begynte å jobbe for fire måneder siden. Mamma spurte meg en dag hvor mye jeg tjener i året, og da hun fant ut at jeg får inn mer enn henne sa hun ganske oppgitt/lei "det er mer enn meg...". På en måte skjønner jeg mamma; hun er hardtarbeidene og gir alt i jobben sin, men likevel er lønnen dårlig... men samtidig så har jeg jo tross alt gått mange år på skole... (og jeg har jo også selv venner som tjener mye mer enn meg nå i sin første jobb, så det er ikke slik at jeg har en helt syk årslønn).

Jeg bare vet ikke hva jeg kan gjøre for henne for at hun skal få et annet syn på livet? Er det i det hele tatt noe jeg kan gjøre? Nå for tiden er hun veldig oppgitt siden hun tenker på hvordan økonomien blir som pensjonist. Da vi feiret jul nå nettopp tok hun vare på gavepapiret på pakkene og sa at det var slike ting hun nå måtte gjøre nå som det snart blir "andre tider"... (Vi gir allerede hverandre svært lite gaver, og skal nok fra neste år ikke gi hverandre gaver i det hele tatt - noe som jeg synes er helt greit).

Anonymkode: 9858b...632

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om min mor. Hun er i samme situasjon med unntak av at hun ikke får boliglån, og må leie en slitt hybel. Hun må nok pensjonere seg i år da hun ikke klarer å jobbe lenger pga. en slags yrkesskade. Synes det er så vondt at hun har det slik. Synes at drittsekken av en eksmann hun har godt kunne gitt henne noe da han forlot henne for en yngre dame. Selv har jeg ikke stort til overs, så det er vanskelig å hjelpe henne økonomisk så ofte som jeg ønsker. 

Anonymkode: da5e7...6a4

[AnonymBruker]

Din mor må nok bare innse konsekvensene av valgene hun har gjort. Man får ikke alt her i livet og livet er urettferdig. Det er hvordan man tar det som teller. Her har hun en jobb og gjøre. Jeg mistenker at moren din er litt som min. Hun kunne vunnet 10 millioner i lotto og verden hadde fremdeles vært like urettferdig. 

Du kan ta henne med på opplevelser, gjerne de små som ikke koster noe, for å vise henne hva hun faktisk har. En datter som bryr seg. Det hadde vært den største rikdommen for de som ikke har fått barn. En hyggelig stund foran bålet, eller en rusletur med kafebesøk. Vis henne at du setter pris på henne.

 

Anonymkode: a3dab...59e

[AnonymBruker]

jeg tror kanskje det faktum at hun ser at du som datter kommer til å få et bedre liv enn henne er en trøst. Å sette seg ned og synes synd på seg selv over de valg en har tatt gagner ingen. 

Anonymkode: cbd05...086

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun lider av offermentalitet. Aldri om jeg hadde pratet sånn til mitt barn. Hadde jeg hatt det ræva så hadde jeg aldri sagt noe slik til henne, enten hun er 5 eller 25. Har man issues så tar man det med venner ikke barna.

Anonymkode: 46a86...f93

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som om hun lider av offermentalitet. Aldri om jeg hadde pratet sånn til mitt barn. Hadde jeg hatt det ræva så hadde jeg aldri sagt noe slik til henne, enten hun er 5 eller 25. Har man issues så tar man det med venner ikke barna.

Anonymkode: 46a86...f93

Ja, det tenker jeg også. Det er mye mamma har sagt til meg som jeg mener hun aldri burde ha delt med meg. Men gjort er gjort - jeg vet i alle fall nå hvordan jeg aldri skal snakke med mine fremtidige barn. Men jeg har jo likevel lyst å hjelpe mamma. 

Anonymkode: 9858b...632

[AnonymBruker]

Desverre er det kvinner i dag også som kommer i den fellen. Blir hjemme med barna....han tjener nok. Uten å ordne at han betaler til pensjon.

Jeg kan råde deg til at din mor sparer seg en buffer så lenge hun er i jobb. Mest mulig. Gjerne i fond. En buffer vil hun trenge. Om det blir en sparekonto, så kan dere barn sette inn en sum til bursdager og jul.

Anonymkode: 261b1...86a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan råde deg til at din mor sparer seg en buffer så lenge hun er i jobb. Mest mulig. Gjerne i fond. En buffer vil hun trenge. Om det blir en sparekonto, så kan dere barn sette inn en sum til bursdager og jul.

Anonymkode: 261b1...86a

Hun har ikke penger til å spare seg noe særlig til en buffer... hun har en buffer nå, men jeg tviler det vil hjelpe henne å spare noe særlig mer. Hun har allerede svært lite til overs, og sparer det hun kan. Og et fond er vel for de som vil spare i lengre perspektiv? Mamma er ikke mange årene unna pensjonistlivet, og jeg tror hun da kommer til å trenge en del av pengene. I dag har hun bil siden hun trenger bil for å komme seg på jobb, men den må hun nok kvitte seg med dagen hun blir pensjonist...

Anonymkode: 9858b...632

[Pås]

Men da må hun ha kommet særdeles dårlig ut av skilsmisseoppgjøret? Dersom han tjente godt hadde de vel f.eks.hus sammen som hun eide halvparten av? Jeg har sånn delvis vært der selv, selv om jeg nå jobber og tjener godt. Da barna var små tjente jeg lite og mannen min mye, da sa han alltid at halvparten av alt er mitt. Nå er vi gift fremdeles da, så jeg har ikke testet dette ut i real life, men trodde i min naivitet at det var slik det fungerte?

[AnonymBruker]

1 hour ago, Pås said:

Men da må hun ha kommet særdeles dårlig ut av skilsmisseoppgjøret? Dersom han tjente godt hadde de vel f.eks.hus sammen som hun eide halvparten av? Jeg har sånn delvis vært der selv, selv om jeg nå jobber og tjener godt. Da barna var små tjente jeg lite og mannen min mye, da sa han alltid at halvparten av alt er mitt. Nå er vi gift fremdeles da, så jeg har ikke testet dette ut i real life, men trodde i min naivitet at det var slik det fungerte?

Ja, hun kom dårlig ut av det. Mamma er veldig god, men hun har lite kunnskaper og peiling på slikt. Derfor ble det som det ble. Vi barna var såpass små da det skjedde at vi ikke akkurat kunne hjelpe henne med det. Jeg vet at hun fikk noe, for ellers hadde hun ikke fått lån innvilget av banken. Hun fikk også 98% av alt innboet. Huset kjøpte pappa før de giftet seg, men mamma hadde nok - spesielt i dag - hatt krav på mer enn hva hun faktisk endte opp med. Men det oppgjøret er ikke noe en kan gjøre noe med nå. 

Anonymkode: 9858b...632