Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #1 Skrevet 7. februar 2005 Hei. Lurer på hvordan dere oppdaget detfikk mistanke? Nekta han eller innrømmet? noen oppførsel å merke seg? Takk på forhånd.... Hilsen engstelig
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #2 Skrevet 7. februar 2005 Jeg fant det ikke ut før etter at vi gikk fra hverandre etter 15 år sammen. Da nevnte han at siden det nå var slutt mellom oss kunne han like godt si fra at han hadde vært utro for 10 år siden. Når jeg tenker over det i ettertid så var tegnene der men jeg har og orket ikke å være sjalu og stolte 100 % på han.
*nora* Skrevet 7. februar 2005 #3 Skrevet 7. februar 2005 Han begynte å oppføre seg merkelig, lave samtaler på mobiltelefonen når han trodde jeg ikke merket det. Lå ved siden av meg i sengen og sendte tekstmeldinger (og bare det gjorde at jeg skjønte det var noe spes, for han brukte aldri sende sms...). Slo av telefonen, eller var veldig bevisst på å ikke glemme den igjen, tydelig han var redd jeg skulle se på den. Tegnene var tydelige!! Han blånektet på at det var noe, men jeg fikk til slutt dratt det ut av han. Og den som måtte trøste, være forståelsesfull og oppmerksom, det var meg... Mannfolk...
nyibyen Skrevet 7. februar 2005 #4 Skrevet 7. februar 2005 Han blånektet på at det var noe, men jeg fikk til slutt dratt det ut av han. Og den som måtte trøste, være forståelsesfull og oppmerksom, det var meg... Mannfolk... Hah, jaaa, akkurat det er så typisk!!! I situasjoner der DE burde lagt seg flate og grått og bedt om unnskyldning trekker de seg bare unna,, og VI, den bedratte parten, må "trøste" dem og stryke dem over ryggen og si "vi skal nok finne ut av dette og komme oss igjennom det"... Aaargh, menn!!!!! :evil: I min situasjon var det også mobilen som avslørte ting, pluss mistenkelig internett-oppførsel. Hva er det de tror, egentlig? At vi ikke fatter mistanke når de ligger ved siden av oss i senga tror vi sover og sender meldinger midt på natta?
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #5 Skrevet 7. februar 2005 Jeg er mann, og tokmin samboer i å ha vært utro i flere måneder. Jeg oppdaget ingenting rart ved hennes oppførsel, ut over å stusse over at hun gikk mye med mobilen i lomma. Jeg snublet tilfeldig over utroskapen, fordi hun hadde sendt enormt med SMS via internett. Det hun ikke visste var at meldingene ble lagret i en utboks og som jeg altså kom over. Dermed fikk jeg alt servert på et fat, selv om hennes første innfall var å nekte alt. Vi kom oss over det, men det har krev enormt med tid, energi, sinne, forbannelse, sorg og fortvielse.
Colargol Skrevet 7. februar 2005 #6 Skrevet 7. februar 2005 Har opplevd såkalt "one night stand" utroskap. Tok typen på fersken en natt etter en fuktig kveld på byen. Ikke akkurat moro,men likevel bedre enn å oppdage at han hadde et forhold bak min rygg. Men det lå nok i kortene at det måtte skje noe. Når jeg ser tilbake så hadde vi mindre sex, mindre tid sammen og flere uoverenstemmelser i tiden før det skjedde. Vi var sammen i flere år etterpå, men klarte aldri å tilgi på en måte som gjorde at hverken jeg eller han fikk fred. Det kom stadig opp som et tema under krangler osv. og det er jo ikke akkurat så kult når man prøver å bygge videre på forholdet. Så nå er jeg lykkelig singel og han er en av mine bedre venner. Vi har det begge bra slik tror jeg. Jeg har iallefall d!! Du finner ingen fasit på signaler,men føler du på deg at ikke alt er som det skal så snakk sammen, det er vel det eneste du kan gjøre..! lykke til
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #7 Skrevet 7. februar 2005 Flere ting som gjorde at jeg oppdaget det: - han ble veldig avvisende overfor meg - veldig påpasselig med å slå av mobilen når han la den fra seg samt at hen sendte mye mer meldinger enn før - Mye borte; jobbe overtid, ut med venner etc og historiene hans hang ikke sammen (han sa han var ute med den kompisen i går og neste uke skulle han ut med samme kompisen "fordi det var så lenge siden han hadde sett han" og lignende som ikke hang sammen - man skal ha veldig god hukommelse for å lyve - ikke godt å huske hvilke historie man har fortalt om hvilke kveld en uke eller to etterpå)
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #8 Skrevet 7. februar 2005 Jeg er en jente,og det er jeg som er utro..... IKKE stolt av det,men har heller ikke den store angeren ovenfor min mann.,tenker faktisk mere på henne som også blir vært utro mot,altså min elskers partner. Kontakten forgår på sms,msn eller korte tlf samtaler. Begge har en jobb hvor man jobber til alle døgnet`s tider,så finne sted for møter er heller ikke noe problem. Er det lengre møter så forgår de på hotell. tlf min har jeg begynt å være meget bevisst på,og det samme gjelder vel pc`n.Sender masse tekstmeldinger,og er mye mer foran pc`n. Andre ting som kanskje vekker mistanke er at man blir mere bevisst på utseende sitt.Kommet noen nye venner som ikke var der før. Har faktisk en alianse med en kollega,sånn at man alltid har en unnskyldning. Tror det foregår mye mere utroskap enn det vi noen gang forestiller oss,hjelper ikke om at andre tror eller antar.Det er oftest de som man "aldri" ville trodd gjorde sånne ting som nettop gjør det. Det var kanskje ikke dette dere var ute etter,men da var det litt i fra den andre kanten,er faktisk ikke bare "svinete" menn som er utro,men også de "uskyldige"jentene.
BlackRose Skrevet 7. februar 2005 #9 Skrevet 7. februar 2005 Jeg var lenge usikker på om han var utro. Instinktene mine sa han var det. I allefall at noe ikke var riktig. Og så kom det små signaler støtt... men de var vansklige å se, når en var midt oppi det. Pr. i dag kan jeg se det mye tydligere. Men jeg var glad i fyren og ville ikke tro noe slikt. Så jeg tenkte det bare var innbilning. Etterhvert begynte mistanken å tære på meg, for jeg la bånd på meg selv når innstinktene ble sterkere og sterkere. Jeg pratet med han om mistanken min flere ganger, men han nektet selvfølgelig. Så ble det for mye for meg, så jeg tok saken i egne hender og rotet litt rundt hos han. Så i skuffer og skap. Det var en vond oppdagelse. Det var ikke riktig av meg å rote i sakene hans, men det var heller ikke riktig av han å være utro. Jeg vet at hvis jeg skulle oppleve lignende en annen gang, at instinktene mine skulle rope varsku; da kommer jeg til å gå. STOL PÅ INSTINKTENE!
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #10 Skrevet 7. februar 2005 Hva med blank nekting over flere måneder? Og ingen særlige bevis utenom gla-i-deg-tekstmeldinger, og mistanke? Hva hadde dere trodd da?
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #11 Skrevet 7. februar 2005 mannen min innrømmet for ett par mnd siden at han har vært utro.... Han sier at han aldri har ligget med noen men at han har blitt sugd av en prostituert og fingret en del jenter men at han aldri har "putet " den inn i noen........ jeg vet ikke om jeg tror på det. vi bor ennå sammen p g a barna , han har bedt meg om tilgivelse og jeg har tilgitt han fordi jeg er gla i han og p g a ungene..........men jeg er veldig mistenksom ennå. Og tankene går i hodet på meg......... Det han sier at ham ble "det" av en prostituert gjør meg egentlig forbanna........ jeg var da hjemme gravid med vårt barn og han var ute og gjorde dette........ Er det galt av meg å tenke slik??? Og de andre gangene satt jeg hjemme og koste meg med vår skjønne baby og han var ute med en "kamerat" og holdt på med andre jenter???? Jeg blir bare så forbanna!!!!!!!!!! Er de galt av meg å tenke sånn???
Gjest Anonymous Skrevet 8. februar 2005 #12 Skrevet 8. februar 2005 mannen min innrømmet for ett par mnd siden at han har vært utro.... Han sier at han aldri har ligget med noen men at han har blitt sugd av en prostituert og fingret en del jenter men at han aldri har "putet " den inn i noen........ jeg vet ikke om jeg tror på det. vi bor ennå sammen p g a barna , han har bedt meg om tilgivelse og jeg har tilgitt han fordi jeg er gla i han og p g a ungene..........men jeg er veldig mistenksom ennå. Og tankene går i hodet på meg......... Det han sier at ham ble "det" av en prostituert gjør meg egentlig forbanna........ jeg var da hjemme gravid med vårt barn og han var ute og gjorde dette........ Er det galt av meg å tenke slik??? Og de andre gangene satt jeg hjemme og koste meg med vår skjønne baby og han var ute med en "kamerat" og holdt på med andre jenter???? Jeg blir bare så forbanna!!!!!!!!!! Er de galt av meg å tenke sånn??? Det eneste som kan tale til hans "fordel" her er om han fortalte det til deg uoppfordret. Å gå til en prostituert mens du er gravid er usannsynlig mangel på repekt for deg. De andre gangene er vel heller ikke stort bedre. Mange klarer å holde sammen etter utroskap men det som er så synd er at selv om man prater ut om tingene, bearbeider de og begge vil fortsette så ER det noe som er ødelagt. Tror aldri at det vil bli det samme igjen. Bitterheten og alle spørsmålene har en lei tendens til å dukke opp fra tid til annen. Jeg har opplevd at min kjære gjorde eksen gravid når vårt forhold hadde en ørliten pause. Selv om han ikke var utro "etter boken" så gikk han bak ryggen min og tenkte mye og pratet med henne om deres framtid når vi fremdeles var sammen. Vi har klart oss, men det har kostet. Flere år senere har jeg ikke klart å bearbeide det som skjedde skikkelig og det dukker stadig opp. Tilliten blir nok aldri det den var. Kjærligheten har blitt sterkere av det som skjedde, utvilsomt, men det har sårheten også. Prat mye med hverandre, eventuellt søk profesjonell hjelp. Og ikke føl at du må gå fortsette med han pga barna. Blir det for tungt, så vil ungene lide.
*Lene* Skrevet 8. februar 2005 #13 Skrevet 8. februar 2005 Jeg skjønte min eks var utro fordi: - han aldri la seg samtidig som meg lenger - hadde sex sjeldnere seffers av den grunn - var mye "borte" med jobben What à JERK
Gjest Anonymous Skrevet 8. februar 2005 #14 Skrevet 8. februar 2005 Instinktene mine sa at noe var veldig galt. Han nektet og nektet i flere måneder. Til slutt rotet jeg gjennom sakene hans og fikk bekreftelse på at det jeg trodde faktisk stemte. Jeg pleier ikke rote gjennom andres saker, men etter å ha blitt mer og mer sikker på at jeg ble løyet for kontinuerlig i månedsvis og han ikke ville innrømme det, ville jeg bare vite...
Suzy Skrevet 8. februar 2005 #15 Skrevet 8. februar 2005 Jeg hadde ikke noen mistanke om at eksen min var utro, inntil hun han var utro med (og det skjedde bare en gang) fortalte det til meg... Da ble det månelyst kan man si. Det er lenge siden og jeg var veldig ung, men jeg tilga ham i allefall - og gjorde det samme mot ham etterpå (og tilsto selv). Tåpelige greier.
BlackRose Skrevet 8. februar 2005 #16 Skrevet 8. februar 2005 Begynner mistanken å gnage for mye, og han nekter og nekter.... men du fremdeles klarer ikke å få deg til å tro noe annet enn det mistanken sier deg.... da er det bare å gi opp. Selv om det ikke skulle være slik at han er utro, så ødelegger det forholdet at du går rundt å være mistenksom. Det sier jo at du ikke klarer å stole på han. At han har "glad-i-deg" meldinger... kombinert med dine mistanker burde være nok. Dump fyren og finn deg en du kan stole på. Det er mange fisker i havet! (det ER faktisk det!!!)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå