Vet deprimerte som regel hvorfor de er deprimerte?

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som kom til meg og sin familie fordi han sliter med depresjoner. For min del har det vært klart i noen år, men selvsagt fint at han selv har innsett det og at han stoler såpass på meg at han også sa i fra til meg.  Problemet er at vi ikke er enig om årsaken til hans depresjoner. Han hevder det er ensomhet, og han spurte derfor om vi kunne være mer sammen. Der stiller selvsagt jeg opp.  Men greia er at jeg tror det er noe annet. Har prøvd å si ifra, men han virker ikke å ville diskutere andre årsaker og jeg har ikke lyst til pushe for hardt når vi tross alt diskuterer hans psykiske helse. 

Men er det sånn at deprimerte vet hvorfor de er deprimerte? På den ene siden så burde man jo selv få bestemme hvorfor man er trist. På den andre siden tenker jeg at det er forskjell på å årsaken til depresjonen og hva han kan finne trøst i. En deprimert person kan finne trøst i alkohol. Men grunnen til han var deprimert er jo ikke at han ikke hadde blitt alkoholiker. 

 

Anonymkode: a9a41...a37

[AnonymBruker]

Noen ganger kan man det, men det er ikke alltid så lett og det er ikke alltid bare en ting som er problemet. Mister man jobben, blir forlatt av partner, nært dødsfall osv, så er det lettere å vite hvor depresjonen kommer i fra. Men det er ikke alltid så "lett" når det kommer til depresjon, det kan være flere faktorer og ha pågått over en lang tid slik at det er vanskelig å vite. Han kan selvsagt føle seg deprimert og ensom og han er heldig som har en kamerat som stiller opp når han har det vanskelig nå! Det kan være veldig vanskelig å komme seg ut av en depresjon. Derfor bør man søke profesjonell hjelp, og derfor er det heller ikke så viktig at du og familie prøver å finne årsaken til depresjonen. Lytt heller til kameraten din og kom med råd og gode ord.

Anonymkode: e5afc...5ca

[AnonymBruker]

Hvorfor har du behov vite?

Du har ingenting med det å gjøre, og du må respektere at han ikke vil snakke om det.

Jeg hadde kuttet deg lett ut, og det hadde nok han gjort å, hadde det ikke vært for at han har lite å velge i mellom, ,men en dag drar du strikken for langt å du blir kutta ut,.

Been there Done that.

Begynn å vis respekt!

Anonymkode: 0356d...a94

[AnonymBruker]

Å være deprimert er ikke å være trist... Depresjon kan komme av helt andre ting enn tristhet. Man kan bli deprimert av stress, endringer i livssituasjon, veldig mye rart annet enn ting som er triste. Fødselsdepresjon rammer ganske mange, uten at det er fordi folk er triste fordi de har fått barn. 

La være å blande deg opp i hvorfor han er deprimert. At du skal begynne å hevde at du vet bedre enn ham selv hva han føler, blir helt feil. Vær støttende, eller hold kjeft. 

Anonymkode: 57813...d1a

[AnonymBruker]

Ikke alltid, mange sliter bare.. depresjonen kan jo komme uten noen åpenbar årsak. Personlig har jeg kun vært deprimert dersom det har vært problemer, og de har det vært nok av for å si det sånn. 

Anonymkode: ba480...eda

[Elán]

Fra en som har slitt med depresjon i 2/3 av mitt liv, nei, det er ikke alltid mulig å vite hvorfor man er deprimert. Noen ganger er det mulig, andre ganger ikke.

Jeg ville selv satt pris på å kunne fortelle i mitt eget tempo hvorfor jeg er deprimert når jeg er klar for det. Ikke spør og grav, bare lytt. Snakk gjerne om lystige ting, gjør noe positivt sammen som gjør at han får andre ting å tenke på.

[AnonymBruker]

Etter månedsvis med samtalebehandling har hverken jeg eller psykolog spesielt gode forklaringer på hvor depresjonen traff meg... 
Men det er jo ikke fortiden som er viktig under en depresjon. Det viktige er hvordan man takler det her og nå. Og der har kompisen din rett, ensomhet forsterker depresjon, og det er mye behandling i å kunne være med venner når man klarer det. 
Aksepter at han er deprimert, og la han snakke når han føler for det, ikke press! 

Anonymkode: 06288...6da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Noen ganger kan man det, men det er ikke alltid så lett og det er ikke alltid bare en ting som er problemet. Mister man jobben, blir forlatt av partner, nært dødsfall osv, så er det lettere å vite hvor depresjonen kommer i fra. Men det er ikke alltid så "lett" når det kommer til depresjon, det kan være flere faktorer og ha pågått over en lang tid slik at det er vanskelig å vite. Han kan selvsagt føle seg deprimert og ensom og han er heldig som har en kamerat som stiller opp når han har det vanskelig nå! Det kan være veldig vanskelig å komme seg ut av en depresjon. Derfor bør man søke profesjonell hjelp, og derfor er det heller ikke så viktig at du og familie prøver å finne årsaken til depresjonen. Lytt heller til kameraten din og kom med råd og gode ord.

Anonymkode: e5afc...5ca

Takk for svar. Jeg, har sagt han bør skaffe seg psykologhjelp og pusher litt på der.  Som sagt så prøver jeg heller ikke å pushe på at det er andre årsaker til hans depresjon. Jeg har aldri hevdet overfor han eller selv trodd at jeg vet årsakene til at han er deprimert. Jeg har bare trodd at depresjonen hans  kan ha andre årsaker(uten å vite hva) enn at han er ensom. 

Han sa til meg at han ikke trodde at han trengte å gå til psykolog fordi han selv hadde funnet ut årsaken til at han var deprimert. Og at årsaken var at han var ensom. Da sa jeg til han at det ikke er sikkert at han vet akkurat hvorfor han er deprimert og at han burde oppsøke psykolog for å snakke med noen som har erfaring med dette. 

Så det handler som sagt ikke om at jeg ønsker å være psykologen hans eller har behov for å finne årsaken til hans depresjon. Det handler om at jeg ønsker at han skal gå til psykolog og prøve å finne ut av hvorfor han er deprimert. 

5 minutter siden, Elán said:

Fra en som har slitt med depresjon i 2/3 av mitt liv, nei, det er ikke alltid mulig å vite hvorfor man er deprimert. Noen ganger er det mulig, andre ganger ikke.

Jeg ville selv satt pris på å kunne fortelle i mitt eget tempo hvorfor jeg er deprimert når jeg er klar for det. Ikke spør og grav, bare lytt. Snakk gjerne om lystige ting, gjør noe positivt sammen som gjør at han får andre ting å tenke på.

Takk for svar. Nei, jeg graver ikke i livet hans. Synes han skal få lov til å ha så mye privatliv han bare ønsker. Alt jeg ønsker er at han skal finne ut av dette.

Ønsker at han skal gå til psykolog for å finne ut av problemene sine i stedet for å bare sitte for seg selv og tenker over hvorfor han er deprimert.

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Etter månedsvis med samtalebehandling har hverken jeg eller psykolog spesielt gode forklaringer på hvor depresjonen traff meg... 
Men det er jo ikke fortiden som er viktig under en depresjon. Det viktige er hvordan man takler det her og nå. Og der har kompisen din rett, ensomhet forsterker depresjon, og det er mye behandling i å kunne være med venner når man klarer det. 
Aksepter at han er deprimert, og la han snakke når han føler for det, ikke press! 

Anonymkode: 06288...6da

Jeg aksepterer jo at han er deprimert. Og jeg har jo aldri gitt han noe press. Alt jeg er redd for er at han ikke skal gå til psykolog fordi han tror han har funnet ut alt selv. 

Trådstarter. 

Anonymkode: a9a41...a37

[AnonymBruker]

Noen vet det, andre ikke. Noen ganger kan årsakene være sammensatte, men ha en hoved-årsak. De kan være eksterne eller interne(noe i omgivelsene eller noe ved seg selv som er årsaken). Jeg har selv depressive episoder, noen ganger utløses de av spesifikke ting, andre ganger tilsynelatende uten årsak. Noen ganger snikende, andre ganger som lyn i fra klar himmel. Så det kan jo hende at han synes ensomheten er det verste, og at det er hva han vil ta tak i først selv om det også kan være andre ting?

Når det er sagt så er det ikke alltid sånn at å vite årsaken gjør at man ikke han ha nytte av terapi. Jeg vet hvorfor jeg har mye unnvikende atferd, men jeg klarer ikke la være pga. måten jeg tenker på. Men om han ikke vil i terapi, så er han heller ikke mottakelig for slik hjelp. Så forsøk å still opp for ham en stund slik som du planlegger å gjøre, og se om han klarer å komme seg litt ovenpå:)

Anonymkode: f6720...346

[Elán]

Det er fint du ønsker å hjelpe han! Han trenger nok dette. Ofte er det slik at man ikke kan hjelpe noen som ikke vil ha hjelp eller innser at de trenger hjelp. 

[AnonymBruker]

Just now, Elán said:

Det er fint du ønsker å hjelpe han! Han trenger nok dette. Ofte er det slik at man ikke kan hjelpe noen som ikke vil ha hjelp eller innser at de trenger hjelp. 

Takk, jeg også forstår at han må jo ønske hjelp om han skal få hjelp. Jeg tror også han trenger noen å snakke med og diskutere med og jeg tror en psykolog er rett person.  Det er ikke det at jeg ikke ønsker å lytte, men han ønsker ikke å åpne seg for meg og det er jo en ærlig sak.  

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen vet det, andre ikke. Noen ganger kan årsakene være sammensatte, men ha en hoved-årsak. De kan være eksterne eller interne(noe i omgivelsene eller noe ved seg selv som er årsaken). Jeg har selv depressive episoder, noen ganger utløses de av spesifikke ting, andre ganger tilsynelatende uten årsak. Noen ganger snikende, andre ganger som lyn i fra klar himmel. Så det kan jo hende at han synes ensomheten er det verste, og at det er hva han vil ta tak i først selv om det også kan være andre ting?

Når det er sagt så er det ikke alltid sånn at å vite årsaken gjør at man ikke han ha nytte av terapi. Jeg vet hvorfor jeg har mye unnvikende atferd, men jeg klarer ikke la være pga. måten jeg tenker på. Men om han ikke vil i terapi, så er han heller ikke mottakelig for slik hjelp. Så forsøk å still opp for ham en stund slik som du planlegger å gjøre, og se om han klarer å komme seg litt ovenpå:)

Anonymkode: f6720...346

Takk for svar. Jeg  kommer selvsagt til å stille opp for han. Men samtidig så har jeg ikke at det er nok.  

Trådstarter. 

Anonymkode: a9a41...a37

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk, jeg også forstår at han må jo ønske hjelp om han skal få hjelp. Jeg tror også han trenger noen å snakke med og diskutere med og jeg tror en psykolog er rett person.  Det er ikke det at jeg ikke ønsker å lytte, men han ønsker ikke å åpne seg for meg og det er jo en ærlig sak.  

Takk for svar. Jeg  kommer selvsagt til å stille opp for han. Men samtidig så har jeg ikke at det er nok.  

Trådstarter. 

Anonymkode: a9a41...a37

la Han være slutt opp og mas.

Anonymkode: 0356d...a94

[AnonymBruker]

Jeg synes TS får for mye kjeft her, på meg virker det som om TS ønsker å hjelpe vennen sin.

Jeg har slitt med depresjon i flere omganger, og min nåværende psykolog sa at det ikke alltid er slik at man kan finne ut hva det er som utløser det. I mitt tilfelle har jeg likevel etter langvarig behandling fått forståelsen av hva det er som kan cære utløsende faktorer. 

Det å være vennen til en deprimert kan være et slitsom afære som setter vennskapet på prøve. Jeg vet ikke om jeg hadde holdt ut å være venn med meg selv i den tiden som jeg var som dårligst. Man blir verken rasjonell eller særlig løsningsorientert. Særlig det siste mistenker jeg at mange som svarer her har erfaring med. Man tror ikke at ting hjelper, ser ingen løsninger, graver seg ned i sin egen elendighet, og opplever at andre ikke forstår og bare maser (som er ordet brukt her). Man får en ond sirkel der man slett ikke blir bedre, bare verre. Og negativiteten kan skyve folk bort. Derfor synes jeg du skal fortsette med å anbefale vennen din å skaffe hjelp. Hans fasit om ensomhet er jo det ofte vanskelig å gjøre noe med og så lenge han jo tviholder på at det er den uløsbare ensomheten som er grunnen så vil jo han kunne gnure på det og kunne velte seg i si egen smerte. 

Venner skal ikke være psykologer, det er de ikke kvalifiserte til og mange blir utslitt av det. Derfor råder jeg deg TS til å fortsette å jobbe for å få vennen din til psykolog.

 

 

Anonymkode: 2f273...34c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg synes TS får for mye kjeft her, på meg virker det som om TS ønsker å hjelpe vennen sin.

Jeg har slitt med depresjon i flere omganger, og min nåværende psykolog sa at det ikke alltid er slik at man kan finne ut hva det er som utløser det. I mitt tilfelle har jeg likevel etter langvarig behandling fått forståelsen av hva det er som kan cære utløsende faktorer. 

Det å være vennen til en deprimert kan være et slitsom afære som setter vennskapet på prøve. Jeg vet ikke om jeg hadde holdt ut å være venn med meg selv i den tiden som jeg var som dårligst. Man blir verken rasjonell eller særlig løsningsorientert. Særlig det siste mistenker jeg at mange som svarer her har erfaring med. Man tror ikke at ting hjelper, ser ingen løsninger, graver seg ned i sin egen elendighet, og opplever at andre ikke forstår og bare maser (som er ordet brukt her). Man får en ond sirkel der man slett ikke blir bedre, bare verre. Og negativiteten kan skyve folk bort. Derfor synes jeg du skal fortsette med å anbefale vennen din å skaffe hjelp. Hans fasit om ensomhet er jo det ofte vanskelig å gjøre noe med og så lenge han jo tviholder på at det er den uløsbare ensomheten som er grunnen så vil jo han kunne gnure på det og kunne velte seg i si egen smerte. 

Venner skal ikke være psykologer, det er de ikke kvalifiserte til og mange blir utslitt av det. Derfor råder jeg deg TS til å fortsette å jobbe for å få vennen din til psykolog.

 

 

Anonymkode: 2f273...34c

Joda, jeg tror nok ts vil hjelpe, men hun hjelper ikke, hun gjør det vondt verre ved å  mase.

Man utslitt av slik mas. Og det har motsatt virkning. Slutt opp å mas spykolog! Slutt opp å mas om hvorfor han er deprimert!

Vært der, lytt når han øsnker å snakker, og støtt.

Anonymkode: 0356d...a94

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor har du behov vite?

Du har ingenting med det å gjøre, og du må respektere at han ikke vil snakke om det.

Jeg hadde kuttet deg lett ut, og det hadde nok han gjort å, hadde det ikke vært for at han har lite å velge i mellom, ,men en dag drar du strikken for langt å du blir kutta ut,.

Been there Done that.

Begynn å vis respekt!

Anonymkode: 0356d...a94

 

24 minutter siden, AnonymBruker said:

la Han være slutt opp og mas.

Anonymkode: 0356d...a94

 

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Joda, jeg tror nok ts vil hjelpe, men hun hjelper ikke, hun gjør det vondt verre ved å  mase.

Man utslitt av slik mas. Og det har motsatt virkning. Slutt opp å mas spykolog! Slutt opp å mas om hvorfor han er deprimert!

Vært der, lytt når han øsnker å snakker, og støtt.

Anonymkode: 0356d...a94

Er det noen som maser så er det deg.  Kommer ikke til å gi deg flere svar, men kan selvsagt ikke nekte deg å mase på meg. 

Trådstarter

Anonymkode: a9a41...a37

[AnonymBruker]

Årsaken til depresjonen er ikke så viktig. Støtt ham som en venn. 

Anonymkode: 2c6f6...ea7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes TS får for mye kjeft her, på meg virker det som om TS ønsker å hjelpe vennen sin.

Jeg har slitt med depresjon i flere omganger, og min nåværende psykolog sa at det ikke alltid er slik at man kan finne ut hva det er som utløser det. I mitt tilfelle har jeg likevel etter langvarig behandling fått forståelsen av hva det er som kan cære utløsende faktorer. 

Det å være vennen til en deprimert kan være et slitsom afære som setter vennskapet på prøve. Jeg vet ikke om jeg hadde holdt ut å være venn med meg selv i den tiden som jeg var som dårligst. Man blir verken rasjonell eller særlig løsningsorientert. Særlig det siste mistenker jeg at mange som svarer her har erfaring med. Man tror ikke at ting hjelper, ser ingen løsninger, graver seg ned i sin egen elendighet, og opplever at andre ikke forstår og bare maser (som er ordet brukt her). Man får en ond sirkel der man slett ikke blir bedre, bare verre. Og negativiteten kan skyve folk bort. Derfor synes jeg du skal fortsette med å anbefale vennen din å skaffe hjelp. Hans fasit om ensomhet er jo det ofte vanskelig å gjøre noe med og så lenge han jo tviholder på at det er den uløsbare ensomheten som er grunnen så vil jo han kunne gnure på det og kunne velte seg i si egen smerte. 

Venner skal ikke være psykologer, det er de ikke kvalifiserte til og mange blir utslitt av det. Derfor råder jeg deg TS til å fortsette å jobbe for å få vennen din til psykolog.

 

 

Anonymkode: 2f273...34c

Takk for svar. Han er heldigvis ikke slitsom. Jeg har null problem med å være venn med han, å snakke med han eller å være sammen med han. Som jeg skrev tidligere så tror jeg bare at det ikke er nok til få han til å bli kvitt depresjonen. 

 

Just now, AnonymBruker said:

Årsaken til depresjonen er ikke så viktig. Støtt ham som en venn. 

Anonymkode: 2c6f6...ea7

Det er ikke viktig at JEG finner ut av årsaken til depresjonen. Det har jeg heller ingen behov for. Men det er viktig at HAN finner ut av årsaken til depresjonen.  Støtter han som en venn. 

Trådstarter

Anonymkode: a9a41...a37

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

 

Er det noen som maser så er det deg.  Kommer ikke til å gi deg flere svar, men kan selvsagt ikke nekte deg å mase på meg. 

Trådstarter

Anonymkode: a9a41...a37

Jeg beklager om du er uenig med meg, men jeg snakker fra erfaring.

Jeg var sengeligende 8 mnd for noen år siden (slutten av 20 årene), da snakker jeg sove, ligge å stirre i veggen, ikke lese, ikke se på tv nothing.

Akkurat i det øyeblikket jeg begynte å bli bedre, og var på vei til å begynne se på tv/lese, begynt pappa av bekymring, komme inn på rommet mitt, rope, da av meg dyna, vet du hva som skjedde? Jeg ble sliten av mase, og ble liggende en mnd ekstra pga det, selvom han gjorde det av gode tanker så var ikke det så lurt.

Respekter at han ikke vil til psykolog, og respekter at han ikke vil diskutere hvorfor han er deprimert, noen ganger er det aøt man kan gjøre. også må personen selv finne ut hvordan de ønsker å gjøre det.

Antagelgvis må han til psykolog før eller senere pga nav hjelp.

Anonymkode: 0356d...a94

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Årsaken til depresjonen er ikke så viktig. Støtt ham som en venn. 

Anonymkode: 2c6f6...ea7

Enig, og bare fordi man går til psykolog, så er ikke det en mirakel behandling.

Det funker for noen,og andre funker det ikke.

La han finne det ut på egen hånd.

Anonymkode: 85256...990

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kompis som kom til meg og sin familie fordi han sliter med depresjoner. For min del har det vært klart i noen år, men selvsagt fint at han selv har innsett det og at han stoler såpass på meg at han også sa i fra til meg.  Problemet er at vi ikke er enig om årsaken til hans depresjoner. Han hevder det er ensomhet, og han spurte derfor om vi kunne være mer sammen. Der stiller selvsagt jeg opp.  Men greia er at jeg tror det er noe annet. Har prøvd å si ifra, men han virker ikke å ville diskutere andre årsaker og jeg har ikke lyst til pushe for hardt når vi tross alt diskuterer hans psykiske helse. 

Men er det sånn at deprimerte vet hvorfor de er deprimerte? På den ene siden så burde man jo selv få bestemme hvorfor man er trist. På den andre siden tenker jeg at det er forskjell på å årsaken til depresjonen og hva han kan finne trøst i. En deprimert person kan finne trøst i alkohol. Men grunnen til han var deprimert er jo ikke at han ikke hadde blitt alkoholiker. 

 

Anonymkode: a9a41...a37

Jeg visste helt klart hvorfor. Jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle løse problemene 

Anonymkode: 957b1...7a2