Flytte med skolebarn - erfaringer? Har etablert oss på feil sted:-/

[AnonymBruker]

Vi flyttet til et rekkehus i et bynært strøk for fire år siden og hadde planer om å etablere oss der. Men vi føler oss ikke hjemme der. Vi savner natur og skog, fred og ro. Vi ønsker å bo i en enebolig istedet, for der vi bor nå er det innsyn fra alle kanter og mange nysgjerrige naboer i tillegg til et sameiestyre som vil blande seg opp i alt. I tillegg har vi en seksåring som elsker naturen og å klatre i trær, hun sliter med å sitte rolig på skolen og vi ser at hun får en ro over seg når hun er i naturen. Vi har også en fireåring, men hun tror jeg ikke vil bry seg så mye om hva vi gjør annet enn at hun har en bestevenninne i barnehagen vi da flytter fra. 

Det er mest seksåringen jeg er bekymret for. Jeg tror at det å flytte vil være det beste for henne på lang sikt, da jeg føler at vi har bosatt oss på feil sted også for henne. Men hun er veldig sart og har veldig sterke følelser, så jeg er så redd for at en flytting vil gjøre noe med henne. Hvilke erfaringer har dere med å flytte med skolebarn, og har dere forslag til hva man kan gjøre for å gjøre det lettere? Feks invitere barn hjem eller....

(Vi må dessverre flytte ut av skolekretsen for å få en enebolig og mer natur. )

Anonymkode: 6a00a...eb2

[AnonymBruker]

Ingen som har gjort dette før eller har ideer til hva man gjøre?

Anonymkode: 6a00a...eb2

[AnonymBruker]

Det er selvsagt garantert tusenvis av folk som har gjort dette før. Det er ikke så dramatisk og noe å gjøre så voldsomt mye ut av. Hun kommer nok raskt inn i det på ny skole, og får seg venner der uten at dere trenger gjøre så voldsomme Tiltak. 

Anonymkode: 67a4a...90a

[AnonymBruker]

Det er mange barn som bytter skole både en og to ganger i løpet av livet.

Jeg tror det er bedre for jenta di å bytte skole og ha en lykkelig familie i fred og ro med skog i nærheten enn å bo der dere bor nå og ha en stressa og ulykkelig familie.

Det går seg nok til. Og så får hun løpe fritt i skauen. Hun er ung og tilpasser seg helt sikkert ny skole og nye venner. 

Anonymkode: 38dbd...e09

[AnonymBruker]

Vi har litt erfaring med det du spør om. Flyttet i sommer, og vår 2.klassing måtte bytte skole. Det har gått både bra og ikke så bra; skolen sier hun kom veldig raskt inn i klassen, fikk venner med en gang og er glad og fornøyd. Samtidig har vi hatt en lengre periode hvor hun er mye lei seg og redd for alt. Hun er også en veldig sensitiv type, og jeg tror ikke dette byttet var det beste for henne, men totalt for familien var det nødvendig. Nå må jeg legge til at hun sier hun trives på skolen og at vi også ser at hun har det bra der, men tror det ble en stor overgang for henne allikevel. Personlig tror jeg jo dette går over og at det på sikt er den beste løsningen også for henne, men det kan vi selvfølgelig ikke vite. Sosialt sett har vi vært veldig aktive i å delta på det sim arrangeres, melde oss som trenere, invitere venner med hjem etc, og jeg føler det er en stykke jobb å ta igjen det året vi "mistet" her, men totalt sett går det fint.

Anonymkode: ccd17...fa2

[Luckiness]

Jeg har kun flyttet en gang da jeg var barn. Men da var jeg rundt 5 år før jeg begynte på skolen. Merket ikke noe spesielt til det. 
Hvis ditt eldste barn er glad i naturen så kan dere jo "lokke" med f.eks. medlemskap i en speidergruppe som er i den nye bydelen dere tenker å flytte til? Er h*n skeptisk til å flytte så kan jo h*n kanskje få begynne i speider (eller annen ønsket aktivitet) der dere tenker å flytte selv om dere ikke har flyttet enda. Så får h*n kanskje en mer tilhørighet og blir kjent med barn på lik alder som kommer til å bo i nærheten. Dette er selvfølgelig gitt at dere vet hvilket område dere vil flytte til og kommer til å kunne flytte dit. 

[AnonymBruker]

Unger tåler å flytte. En ting er å flytte hvert år, det er ikke så bra. Men å flytte når ungen så vidt har startet på barneskolen er null stress. Heller nå enn senere.

Anonymkode: e032e...f20

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unger tåler å flytte. En ting er å flytte hvert år, det er ikke så bra. Men å flytte når ungen så vidt har startet på barneskolen er null stress. Heller nå enn senere.

Anonymkode: e032e...f20

Vel, unger er forskjellige. Man må nesten ta utgangspunkt i sitt eget barn. Å påstå at det er null stress for alle barn blir for dumt. 

Anonymkode: c1b24...c87

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvsagt garantert tusenvis av folk som har gjort dette før. Det er ikke så dramatisk og noe å gjøre så voldsomt mye ut av. Hun kommer nok raskt inn i det på ny skole, og får seg venner der uten at dere trenger gjøre så voldsomme Tiltak. 

Anonymkode: 67a4a...90a

Såklart, men eldstedatteren vår er veldig sart. Hun føler seg fort utrygg, og overtenker det meste. Yngste er ikke slik, så hun er jeg ikke så bekymret for. 

Anonymkode: 6a00a...eb2

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Luckiness skrev:

Jeg har kun flyttet en gang da jeg var barn. Men da var jeg rundt 5 år før jeg begynte på skolen. Merket ikke noe spesielt til det. 
Hvis ditt eldste barn er glad i naturen så kan dere jo "lokke" med f.eks. medlemskap i en speidergruppe som er i den nye bydelen dere tenker å flytte til? Er h*n skeptisk til å flytte så kan jo h*n kanskje få begynne i speider (eller annen ønsket aktivitet) der dere tenker å flytte selv om dere ikke har flyttet enda. Så får h*n kanskje en mer tilhørighet og blir kjent med barn på lik alder som kommer til å bo i nærheten. Dette er selvfølgelig gitt at dere vet hvilket område dere vil flytte til og kommer til å kunne flytte dit. 

Takk for godt tips! Noe sånt kan vi prøve å få til. 

Har også tenkt på å legge ut en melding på Facebookgruppa til området (vi vet hvor vi vil bo), om at vi er nye og gjerne vil møte nye lekekamerater til barna. 

Anonymkode: 6a00a...eb2

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange barn som bytter skole både en og to ganger i løpet av livet.

Jeg tror det er bedre for jenta di å bytte skole og ha en lykkelig familie i fred og ro med skog i nærheten enn å bo der dere bor nå og ha en stressa og ulykkelig familie.

Det går seg nok til. Og så får hun løpe fritt i skauen. Hun er ung og tilpasser seg helt sikkert ny skole og nye venner. 

Anonymkode: 38dbd...e09

Tak, ja det er jo det jeg håper på. 🤞🏻

Anonymkode: 6a00a...eb2

[AnonymBruker]

Du skriver jo selv at eldste vil ha godt av å flytte og at minste ikke hadde brydd seg så mye. Der voksne trives tydeligvis ikke, så hva stopper dere? Bare å sette i gang det.

Her har det kommet flere nye i klassen etter skolestart, og det har gått veldig greit. Selv om det har vært språklige utfordringer (den nye i klassen snakket kun engelsk), har han også blitt en del av klassen. Dette er da 2 klasse.

Dere blir jo alle kjent med de nye i klasse og i barnehagen etterhvert. Snakk med barna når dere har et sted og tid for flyttetid også snakker dere litt om å starte på en ny plass og gjør det til lysbetont. Og som du også selv skriver at du vil bruke facebook for å komme i kontakt, det er jo flotters.

Det der kommer til å gå bra skal du se. Så lenge det ikke blir mange flyttinger på barna, klarer de som oftest helt fint omstillingen.

Anonymkode: 202ab...f58

[AnonymBruker]

Det er nok uansett bedre å gjøre det nå, enn når hun begynner å nærme seg puberteten. Jo før, jo bedre, tenker jeg. Hvis dere skal flytte til et lite sted, kan det slå begge veier mtp vennskap/ skole. Uansett viktig at dere foreldre fort engasjerer dere i skole og fritid. Invitere klassevenner hjem osv. Det er klart det blir en overgang, spesielt siden hun er sensitiv. Men det kan bli veldig positivt i det lange løp. 

Min familie flyttet fra en by til et lite sted sommeren før jeg skulle begynne på skolen. Så jeg flyttet jo ikke fra klassevenner. Men hadde mange venner i nabolag og bhg. Mine foreldre sørget heldigvis for å koble meg opp til et par jenter sommeren før skolestart. Det var alfa omega for meg. Men ettersom jeg ble eldre, var jeg sur for at vi flyttet fra byen. Jeg syntes det var såååå kjedelig på bygda  hehe. Men jeg hadde det trygt og fint. 

 

Anonymkode: 0e1ef...881

[Millimani]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Såklart, men eldstedatteren vår er veldig sart. Hun føler seg fort utrygg, og overtenker det meste. Yngste er ikke slik, så hun er jeg ikke så bekymret for. 

Anonymkode: 6a00a...eb2

Det er bedre å flytte nå enn når hun blir eldre, så det er bare å kjøre på Virker jo som dere selv også ser på det som beste løsning  

Jeg og søsknene mine flyttet da jeg var 12 år og min yngste søster 6 år. For henne gikk det knirkefritt, for meg var det et mareritt. Når barna blir eldre kan det straks bli verre, men en seksåring bør klare det helt fint

Endret 15. januar 2018 av Millimani

[AnonymBruker]

Vi tok med barna utenlands da de var 2, 6 og 7 år. De begynte på en engelsktalende skole og de kunne ikke språket. Eldste var helt fortvilet de første ukene, men takket oss fordi hun nå hadde lært at hun kunne klare alt om hun ville. Vi ble boende i 5 år før vi flyttet hjem igjen og merket at den overgangen var verre. De var eldre og hadde jo fått gode venner som de visste at de ikke ville se så mye til lenger. 

 

Anonymkode: 11954...2f3

[AnonymBruker]

Jeg svarte deg lenger her oppe, ut fra egne erfaringer med et litt sensitivt barn. Jeg villa ha kontaktet den nye skolen og bedt om å få komme på besøk en dag i løpet av våren. Da kan hun få møte de nye klassekameratene sine, de vet hvem hun er, og dere får et bedre utgangspunkt for å snakke om den nye hverdagen sammen når dere vet hvordan skolen ser ut, hvem lærerne er Etc. I tillegg ville jeg i løpet av sommeren forsøkt å "koble henne på" noen av de som går i klassen. Invitere hjem etc. Tror skolebytte for de fleste går veldig fint, men man skal heller ikke utelukke at man må være litt ekstra "på" for å hjelpe til med overgangen.

Anonymkode: ccd17...fa2

[Raven Emerald]

Ryddet for avsporinger.

Raven Emerald, mod.