Gravid og jobbintervju i morgen

[AnonymBruker]

I morgen skal jeg ta med meg gravidmagen min og prestere på et intervju. Jeg er 5 mnd på vei, men kan skjule det med yttertøy eller løse klær.

Spørsmålet her er hva som er best å gjøre. Skal jeg opplyse på forhånd om graviditet, eller ikke si noe?

Om ikke lenge skal jeg søke om foreldrepenger av dagpengene mine, og vet ikke hvor mye kluss deltidsjobbing vil skape for min opptjening av foreldrepenger.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 8d0eb...8f5

[AnonymBruker]

http://www.tv2.no/a/6768815/ Ikke sagt noe.

Anonymkode: a9fe1...750

[AnonymBruker]

Når du er fem mnd på vei syns jeg det blir tåpelig å forsøke å skjule det under løse klær. Du må jo evt søke permisjon tre mnd før termin, altså om  en mnd, da er det jo ikke sikkert du har startet i jobben en gang, dersom du får den. Hvis du forsøker å skjule det men arbeidsgiver får mistanke så er det jo ikke akkurat til din fordel. 

Anonymkode: f927f...e71

[AnonymBruker]

Du har ikke plikt til å fortelle det. OM arbeidstiver får vite det, har de ikke lov til å la det telle negativt. Men: det er ekstremt vanskelig for deg å bevise at de har brutt loven og gitt deg avslag grunnet graviditeten om du får nei.

I det offentlige har de plikt til å ta den best kvalifiserte kandidaten. Men da må du kunne bevise at du er best kvalifisert, og det er ikke altlid enkelt. Hvem er "best kvalifisert" av en med masse utdanning vs en med masse erfaring, for eksempel? 

I det private er det enda verre, for det har de ikke noe som helst krav på seg om å velge den best kvalifiserte. Der kan de velge "den som passer best". 

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg for et par måneder siden. Jeg var da gravid i uke 20, og jeg hadde så lite mage at det faktisk ikke syntes selv med tettsittende klær. Jeg forhørte meg med fagforeningen min, og de rådet meg til å ikke fortelle, og OM jeg ville fortelle, så fortelle det så sent som mulig i prosessen, så jeg fikk gitt dem et inntrykk av meg selv før de begynte å se negativt på meg som "Hun gravide". 

Jeg valgte å fortelle om graviditeten på slutten av 2. gangsintervjuet. Frem til da var de kjempepositive. Men etter jeg fortalte det hadde de plutselig helt ut av det blå en annen kandidat som de følte passet litt bedre inn i miljøet der.... 

Jeg angrer ærlig talt. Jeg mistrives i jobben jeg har nå, og noen uker etter denne jobbsøkingen ble det enda mer konflikter her. Så jeg orker ikke tanken på å gå tilbake til denne jobben, jeg vet knapt hvordan jeg skal holde ut til permisjonen min begynner om en drøy måned. Nå må jeg bruke av permisjonstiden min til å søke jobber, og sjonglere det å passe et spebarn med å gå på intervjuer. Når man i tillegg vet at kun 17% av bedrifter ønsker å ansette småbarnsmødre, så er det faktisk ikke bare-bare å skulle få seg jobb som ferdig-gravid heller. For da vet bedriftene at nå begynner småbarnstiden, man er gjerne litt i ammetåka, mye trøtt, kanskje begynner barnet i barnehage med alt det innebærer av å dra med seg baselusker og pest hjem, osv. 

Så om jeg var deg, ville jeg ikke sagt noe før kontrakten var underskrevet. Men jeg ville sagt fra med en gang den var underskrevet, så de har mest mulig tid på seg til å ordne med en evt vikar eller fordeling av oppgaver som var tiltenkt deg. 

 

 

Anonymkode: 60a24...000

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sagt det. Var selv gravid på jobbintervju, kun 3 mnd på vei. Opplyste om graviditeten, og fikk jobben. Sjefen har i ettertid sagt at de satte stor pris på at jeg var ærlig om dette, spesielt siden jeg ikke var nødt til det.

Tanken på å holde det hemmelig, for så å fortelle det etter å ha takket ja og skrevet kontrakt gjorde meg helt dårlig. Og tenker at det ikke er et veldig godt utgangspunkt for en god relasjon med sjefen. Så derfor valgte jeg å være åpen om graviditeten. 

Min stilling innebærer at jeg også ansetter folk. Har forståelse for at noen velger å holde graviditet skjult, men det betyr også at de ikke stoler på at jeg klarer å gjøre jobben min. Dvs. ekskludere noen pga. graviditet, noe som er ulovlig. 

Anonymkode: 2fb89...91a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ha sagt det. Var selv gravid på jobbintervju, kun 3 mnd på vei. Opplyste om graviditeten, og fikk jobben. Sjefen har i ettertid sagt at de satte stor pris på at jeg var ærlig om dette, spesielt siden jeg ikke var nødt til det.

Tanken på å holde det hemmelig, for så å fortelle det etter å ha takket ja og skrevet kontrakt gjorde meg helt dårlig. Og tenker at det ikke er et veldig godt utgangspunkt for en god relasjon med sjefen. Så derfor valgte jeg å være åpen om graviditeten. 

Min stilling innebærer at jeg også ansetter folk. Har forståelse for at noen velger å holde graviditet skjult, men det betyr også at de ikke stoler på at jeg klarer å gjøre jobben min. Dvs. ekskludere noen pga. graviditet, noe som er ulovlig. 

Anonymkode: 2fb89...91a

Jeg valgte å fortelle det fordi jeg tenkte nettopp som deg. 

Men jeg synes det kommer an på hvor mye man trenger/har lyst på jobben. De jeg fortalte det til, virket utrolig hyggelige og rederlige, og da jeg fortalte det var de sånn at "jaja, det viktigste for oss er å finne den rette personen til jobben, og vi har erfart at tiden flyr avgårde når folk er i permisjon så det er ikke noe problem" osv. Men likevel dukket det plutselig opp en person sånn helt ut av det blå dagen etter mitt intervju..

Om man søker jobb bare fordi man er bittelitt lei, men ikke er så lei at man gruer seg til å gå til jobb, er den en ting, men om man mistrives noe ekstremt der man er, eller ikke har jobb fra før og MÅ ha seg ny jobb for å få økonomien til å gå rundt, så synes jeg det er helt ok å ikke si noe. 

Man kjenner ikke personene men er på intervju hos. Det er klin umulig for meg å avgjøre etter å ha møtt en person i en time eller to om vedkommende er en rederlig person som ikke kommer til å bryte loven ved å diskriminere eller ikke. Jeg gikk jo på en smell da jeg tok jobben jeg er i nå; sjefen virket hyggelig på intervjuet, men har i etterkant vist seg å være en tyrann som hiver rundt seg med personangrep og trakasserer folk så folk har begynt å grine på jobb. 

Anonymkode: 60a24...000

[AnonymBruker]

Arbeidsgivere er ofte kyniske, da er jeg kynisk tilbake. Hadde ikke sagt noe jeg.

Anonymkode: 6e511...0a1

[AnonymBruker]

Hei! Her kommer en oppdatering

Er ferdig med intervjuet nå, og føler det gikk bra for min del, selv om jeg var litt spent/nervøs.

I intervjuet ble jeg spurt om jeg hadde barn, noe jeg sa jeg hadde. Etterpå spurte de meg om hvor gammelt barnet var..

De hang seg også borti at jeg bodde en halvtime unna, selv om jeg har egen bil..

Så enden på visa er vel at jeg ikke kommer til å få denne jobben. Men jeg er smigret over å høre at jeg var plukket ut som intervjukanditat nr. 1, og at det er veldig mange søkere..

Stolt av meg selv 

Anonymkode: 8d0eb...8f5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei! Her kommer en oppdatering

Er ferdig med intervjuet nå, og føler det gikk bra for min del, selv om jeg var litt spent/nervøs.

I intervjuet ble jeg spurt om jeg hadde barn, noe jeg sa jeg hadde. Etterpå spurte de meg om hvor gammelt barnet var..

De hang seg også borti at jeg bodde en halvtime unna, selv om jeg har egen bil..

Så enden på visa er vel at jeg ikke kommer til å få denne jobben. Men jeg er smigret over å høre at jeg var plukket ut som intervjukanditat nr. 1, og at det er veldig mange søkere..

Stolt av meg selv 

Anonymkode: 8d0eb...8f5

Glemte å nevne at jeg valgte å ikke si noe om graviditeten. Det får jeg heller ta senere med dem  

TS

Anonymkode: 8d0eb...8f5

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Her kommer en oppdatering

Er ferdig med intervjuet nå, og føler det gikk bra for min del, selv om jeg var litt spent/nervøs.

I intervjuet ble jeg spurt om jeg hadde barn, noe jeg sa jeg hadde. Etterpå spurte de meg om hvor gammelt barnet var..

De hang seg også borti at jeg bodde en halvtime unna, selv om jeg har egen bil..

Så enden på visa er vel at jeg ikke kommer til å få denne jobben. Men jeg er smigret over å høre at jeg var plukket ut som intervjukanditat nr. 1, og at det er veldig mange søkere..

Stolt av meg selv 

Anonymkode: 8d0eb...8f5

At de henger seg opp i at du har barn og bor en halvtime unna (slett ikke mye i dag, mange pendler jo et stykke lenger enn det også) er dårlige tegn på hvordan denne arbeidsplassen fungerer. Forventer de at folk skal måtte stille opp på sekundet og derfor må bo ved jobben kanskje?

Nei, vær heller glad til og gå for en seriøs arbeidsgiver. 

Anonymkode: dd9eb...860

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At de henger seg opp i at du har barn og bor en halvtime unna (slett ikke mye i dag, mange pendler jo et stykke lenger enn det også) er dårlige tegn på hvordan denne arbeidsplassen fungerer. Forventer de at folk skal måtte stille opp på sekundet og derfor må bo ved jobben kanskje?

Nei, vær heller glad til og gå for en seriøs arbeidsgiver. 

Anonymkode: dd9eb...860

Ja, dette syntes jeg var rart i grunn.. Det er en 60 % stilling, så min bo avstand skal da ikke ha betydning.. Hadde forstått det om det var en tilkallingsstilling, men det var det jo ikke  

Inntrykket jeg sitter med er at de i stor grad vektlegger fleksible unge studenter uten samboer og barn. De skal helst bo rett rundt hjørnet..

Det er i grunnen trist at småbarnsmødre så lett lukes vekk i arbeidsmarkedet. I framtiden må en omtrent tenke seg om to ganger før en velger å få barn, da samfunnet ikke liker dette..

I mine forrige jobber var jeg respektert og verdsatt, selv med samboer og barn.

Vil bare si til alle arbeidsledige mødre, at dere alle er verdt mye  Vi er de glemte ressursene som dømmes nord og ned, selvom vi gjør en god jobb.

TS

Anonymkode: 8d0eb...8f5

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen HR og vi foretrekker ofte kvinner med barn fordi de gjerne er mer strukturerte. Skal ikke si at det ikke finnes de som mener det motsatte, men det er ingen grunn til å gi opp håpet selv om man er mamma!  

Ellers ville jeg ikke sagt noe om graviditet i intervju. Ville heller ikke ha byttet jobb midt i en graviditet om jeg ikke hadde gode grunner til det (men det har man jo gjerne når man ønsker å bytte jobb) Det er faktisk en rett å ikke trenge å opplyse om graviditet og det er ingen grunn til å si ifra før etter at kontrakten er signert. Det er litt kjipt for arbeidsgiver men samtidig er det bedre for dem å få den beste kandidaten på tross at vedkommende skal ut i permisjon. Permisjonstiden går uansett raskt, det er mulig man skal være i jobben i årevis. Feil kandidat kan gjøre uendelig mye mer skade! 

Anonymkode: b308e...99a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette syntes jeg var rart i grunn.. Det er en 60 % stilling, så min bo avstand skal da ikke ha betydning.. Hadde forstått det om det var en tilkallingsstilling, men det var det jo ikke  

Inntrykket jeg sitter med er at de i stor grad vektlegger fleksible unge studenter uten samboer og barn. De skal helst bo rett rundt hjørnet..

Det er i grunnen trist at småbarnsmødre så lett lukes vekk i arbeidsmarkedet. I framtiden må en omtrent tenke seg om to ganger før en velger å få barn, da samfunnet ikke liker dette..

I mine forrige jobber var jeg respektert og verdsatt, selv med samboer og barn.

Vil bare si til alle arbeidsledige mødre, at dere alle er verdt mye  Vi er de glemte ressursene som dømmes nord og ned, selvom vi gjør en god jobb.

TS

Anonymkode: 8d0eb...8f5

Akkurat det er småbarnsmødre selv skyld i, om ikke deg personlig så klanen som sådan. Det er kvinner som er hjemme når barna er syke, det er kvinner som må gå fra jobb fordi barna blir syke, det er kvinner som kommer for sent og må gå tidlig pga barnehagen, det er kvinner som må ha fri når det er planleggingsdag, det er kvinner som MÅ ha fri de ukene bhg/sfo er stengt, det er kvinner som aldri kan jobbe overtid eller ta sin del av det ukurante arbeide fordi de har barn, det er kvinner som ikke vil reise utenbys på møter og kurs fordi de har barn, det er kvinner som må følge til tannlege/lege/bup, det er kvinner som tar sykemelding for å være hjemme med bostavdiagnosekiden. Mannlige ansatte med barn har jo en kvinne hjemme som gladelig gjør dette, ergo er det mye tryggere å ansette menn. I tillegg er norske kvinner en gjeng med sutruser og "jammen jeg har rett på" kvinner som knapt er på jobb når de er gravide og neppe uten masse dyre "tilretteleggingstiltak", de koster mer i vikarbruk, permisjoner til og fra, endringer i stillingsstørrelser og på toppen av det hele å lyge til en arbeidsgiver slik at det får en dobbelt så dyr ansettelsesprosess fordi de kanskje ansetter en som er gravid. Er det rart man er skeptisk? Ikke det minste, det handler om å verne bedriftens økonomiske interesser og kanskje egne investerte sparepenger. 

Anonymkode: f927f...e71

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det er småbarnsmødre selv skyld i, om ikke deg personlig så klanen som sådan. Det er kvinner som er hjemme når barna er syke, det er kvinner som må gå fra jobb fordi barna blir syke, det er kvinner som kommer for sent og må gå tidlig pga barnehagen, det er kvinner som må ha fri når det er planleggingsdag, det er kvinner som MÅ ha fri de ukene bhg/sfo er stengt, det er kvinner som aldri kan jobbe overtid eller ta sin del av det ukurante arbeide fordi de har barn, det er kvinner som ikke vil reise utenbys på møter og kurs fordi de har barn, det er kvinner som må følge til tannlege/lege/bup, det er kvinner som tar sykemelding for å være hjemme med bostavdiagnosekiden. Mannlige ansatte med barn har jo en kvinne hjemme som gladelig gjør dette, ergo er det mye tryggere å ansette menn. I tillegg er norske kvinner en gjeng med sutruser og "jammen jeg har rett på" kvinner som knapt er på jobb når de er gravide og neppe uten masse dyre "tilretteleggingstiltak", de koster mer i vikarbruk, permisjoner til og fra, endringer i stillingsstørrelser og på toppen av det hele å lyge til en arbeidsgiver slik at det får en dobbelt så dyr ansettelsesprosess fordi de kanskje ansetter en som er gravid. Er det rart man er skeptisk? Ikke det minste, det handler om å verne bedriftens økonomiske interesser og kanskje egne investerte sparepenger. 

Anonymkode: f927f...e71

Nei det er nok ikke BARE kvinner som er hjemme med syke barn!  

Dette er noe jeg og mannen deler 50/50 på, så den saken er grei. Funket fint i jobben min før, så forstår ikke hvorfor dette skal bli et større problem på andre arbeidsplasser.

Trodde vi var kommet lengre i dag, og beveget oss vekk fra hjemmeværende husmødre faktoren..

Anonymkode: 8d0eb...8f5

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Inntrykket jeg sitter med er at de i stor grad vektlegger fleksible unge studenter uten samboer og barn. De skal helst bo rett rundt hjørnet..

Det er i grunnen trist at småbarnsmødre så lett lukes vekk i arbeidsmarkedet. I framtiden må en omtrent tenke seg om to ganger før en velger å få barn, da samfunnet ikke liker dette..

Anonymkode: 8d0eb...8f5

Tja, fra arbeidsgivers side så gir det god mening noen ganger. I stillinger hvor jobben virkelig sliter om noen ikke kan komme på jobb så er det viktig å ha ansatte i bakhånd som kan trå til på kort varsel. Det er selvsagt et gode for arbeidsplassen å ha variasjon blant de ansatte, slik at man har ansatte i alle livssituasjoner... men noen ganger så har gjerne bedriften allerede ansatt to - tre mødre med barn i barnehagealder, og da må man fylle på med arbeidere som er mer fleksible for å få hverdagen til å gå opp. Hadde fort blitt helt krise der jeg jobbet før om de ansatte nærmest kun hadde besått av mødre/fedre med små barn.

Anonymkode: c12de...0a7

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det er småbarnsmødre selv skyld i, om ikke deg personlig så klanen som sådan. Det er kvinner som er hjemme når barna er syke, det er kvinner som må gå fra jobb fordi barna blir syke, det er kvinner som kommer for sent og må gå tidlig pga barnehagen, det er kvinner som må ha fri når det er planleggingsdag, det er kvinner som MÅ ha fri de ukene bhg/sfo er stengt, det er kvinner som aldri kan jobbe overtid eller ta sin del av det ukurante arbeide fordi de har barn, det er kvinner som ikke vil reise utenbys på møter og kurs fordi de har barn, det er kvinner som må følge til tannlege/lege/bup, det er kvinner som tar sykemelding for å være hjemme med bostavdiagnosekiden. Mannlige ansatte med barn har jo en kvinne hjemme som gladelig gjør dette, ergo er det mye tryggere å ansette menn. I tillegg er norske kvinner en gjeng med sutruser og "jammen jeg har rett på" kvinner som knapt er på jobb når de er gravide og neppe uten masse dyre "tilretteleggingstiltak", de koster mer i vikarbruk, permisjoner til og fra, endringer i stillingsstørrelser og på toppen av det hele å lyge til en arbeidsgiver slik at det får en dobbelt så dyr ansettelsesprosess fordi de kanskje ansetter en som er gravid. Er det rart man er skeptisk? Ikke det minste, det handler om å verne bedriftens økonomiske interesser og kanskje egne investerte sparepenger. 

Anonymkode: f927f...e71

Hvor i alle dager er det du jobber hen? 50-tallet? 

Jeg jobber i en bedrift med nesten bare mannfolk, og de er støtt og stadig vekke pga syke barn, må gå tidlig pga henting i barnehage, er vekke fordi de skal se på luciatog i barnehagen, tar fri for å være med på leirskole, må følge unger til lege/tannlege, osv. 

Så her er det nok du som ikke ser hva som skjer rundt deg i samfunnet. 

Anonymkode: 60a24...000