AnonymBruker Skrevet 14. januar 2018 #1 Skrevet 14. januar 2018 Er det ikke ironisk syns dere at det er så vanskelig å li gravid når man faktisk vil bli det, når man ellers så lett kan bli det?! Har ei venninne som er blitt gravid nå med P-pillebruk, og som skal skal ta abort fordi det passer ikke den måneden hun ville født. Det er en diskusjon i seg selv som vi ikke trenger å ta fordi hun er tragisk, mens ei annen felles venninne har prøvd lenge uten å bli gravid. Anonymkode: 300b3...216
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2018 #2 Skrevet 14. januar 2018 Livet føles veldig urettferdig av og til, ja. Det føles ut som om andre blir gravide bare de ser på en mann, mens her er jeg som prøver i snart 3 år. Anonymkode: eacb8...ae6
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2018 #3 Skrevet 14. januar 2018 SÅ trist å høre! Jeg håpr med hele mitt hjerte at det vil ordne seg for deg! ❤️ Er jo egentlig derfor også jeg skrev innlegget. Er mellom to stk. Ei som vil, men blir ikke. Og ei som ikke vil, men er blitt. Anonymkode: 300b3...216
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2018 #4 Skrevet 15. januar 2018 10 timer siden, AnonymBruker skrev: SÅ trist å høre! Jeg håpr med hele mitt hjerte at det vil ordne seg for deg! ❤️ Er jo egentlig derfor også jeg skrev innlegget. Er mellom to stk. Ei som vil, men blir ikke. Og ei som ikke vil, men er blitt. Anonymkode: 300b3...216 Takk! Det håper jeg også ❤️ Det er vel et bilde på at verden er urettferdig generelt 🤔 Har du tilbudt venninna di å ta omsorgen for barnet? Grei byttehandel, da, vinn-vinn! 😂 (beklager litt mørk humor) Anonymkode: eacb8...ae6
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #5 Skrevet 27. januar 2018 Slenger meg på her! Irriterer meg nesten over alle rundt meg som blir gravide på no time, og sier «det passer dårlig» så sitter vi her, i all hemmelighet! Jeg går snart på helsa løs, vi blir ikke gravide 😖 Anonymkode: 78e73...2ad
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #6 Skrevet 27. januar 2018 Jeg tror heller den venninnen din som tar abort fordi "det ikke passer føde baby den måneden" kommer til å få seg en dyrkjøpt lærepenge på lengre sikt. En graviditet er ingen selvfølge.. Anonymkode: cf1a1...f0e
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #7 Skrevet 27. januar 2018 Vi har prøvd i mange år, inkludert avansert behandling i utlandet. Så for oss blir det aldri egne barn. Urettferdig? Akkurat dette med barn, ja. Men ikke resten. Vi er født i et av verdens rikeste land. Av fantastiske og kjærlige foreldre, som har gitt oss alt. Vi har fått gratis utdannelse, og har jobber vi gleder oss til å gå på. Økonomi har aldri vært et problem, om noe har vi mer enn vi noen gang klarer å bruke. Og ikke minst har vi hverandre. Og når jeg ser rundt meg - ei venninne av meg har fått akkurat de barna hun vil ha, men lever i et elendig forhold. En bekjent mistet datteren sin til kreft, 3 år gammel. En god venn er ufrivillig singel, og arbeidsløs. Og ikke minst - min søster er alvorlig syk, og har ikke mange månedene igjen. Ja, det har tatt noen år med "skjerp deg". Men jeg er tvers igjennom lykkelig, og takknemlig for alt jeg har fått. Så får min relativt ubetydelige sorg i livet være at jeg aldri vil få egne barn. Anonymkode: 1b380...a9c 3
Gjest Klokkeblomst90 Skrevet 27. januar 2018 #8 Skrevet 27. januar 2018 (endret) Samme her. Har drømmemannen som også er min bestevenn, vi har hund og snart alt på stell. Er nylig utdannet begge to og vi har allerede fått oss fast jobb. Er 28 og 27 år, og har prøvd siden 1 August... Nesten alle i vennekretsen ble gravide på første forsøk.. Jeg vet at folk har prøvd lengre enn oss, og jeg vet at jeg har ingen grunn til å klage. Men må få lov til å være litt lei meg. Har nesten begynt å gi litt faen. Gjør det ikke enklere at familien min maser om barnebarn. Har ikke lyst til å fortelle de at vi prøver.. Blir bare lei meg av å fortelle høyt at vi ikke får det til.. Endret 27. januar 2018 av Klokkeblomst90 Skrivefeil
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #9 Skrevet 27. januar 2018 Føles kjipt og så sårt... Har blitt gravid, 2 ganger på 6 mnd ved uhell med en annen mann. Jeg og min samboer derimot.. 1,5 år uten hell Og så har man alle rundt som blir gravid på 1,2,3 Anonymkode: 62577...7d8
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #10 Skrevet 27. januar 2018 Kjenner ei som blir gravid bare noen rister en bokser med sæd foran henne (ikke bokstavelig men dere ser tegninga). Dette er i tillegg en person som aldri skulle hatt barn. En av barna ble tatt av barnevernet, det andre er under observasjon. å hele dama er bare drama. Forskjellige fedre og ny kjæreste hver mnd. Så man kan lure på hvorfor noen har så lett for å få unger mens andre sliter i flere år. Anonymkode: d68ef...92d
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #11 Skrevet 27. januar 2018 20 minutter siden, Klokkeblomst90 skrev: Samme her. Har drømmemannen som også er min bestevenn, vi har hund og snart alt på stell. Er nylig utdannet begge to og vi har allerede fått oss fast jobb. Er 28 og 27 år, og har prøvd siden 1 August... Nesten alle i vennekretsen ble gravide på første forsøk.. Jeg vet at folk har prøvd lengre enn oss, og jeg vet at jeg har ingen grunn til å klage. Men må få lov til å være litt lei meg. Har nesten begynt å gi litt faen. Gjør det ikke enklere at familien min maser om barnebarn. Har ikke lyst til å fortelle de at vi prøver.. Blir bare lei meg av å fortelle høyt at vi ikke får det til.. Skjønner det er kjedelig at det tar lenger tid enn man trodde, men helt ærlig så kan man ikke si at man ikke får det til når man kun har forsøkt 6 måneder. Det er helt normalt og har ikke noe med å ikke få det til.. Som sagt, jeg skjønner følelsen og frustrasjonen, men samtidig er jeg litt opptatt av at man går bort fra den forventningen om at det skal skje på første eller andre forsøk. Anonymkode: fd886...3e4 3
Fugleskremsel Skrevet 27. januar 2018 #12 Skrevet 27. januar 2018 3 timer siden, Klokkeblomst90 skrev: Samme her. Har drømmemannen som også er min bestevenn, vi har hund og snart alt på stell. Er nylig utdannet begge to og vi har allerede fått oss fast jobb. Er 28 og 27 år, og har prøvd siden 1 August... Nesten alle i vennekretsen ble gravide på første forsøk.. Jeg vet at folk har prøvd lengre enn oss, og jeg vet at jeg har ingen grunn til å klage. Men må få lov til å være litt lei meg. Har nesten begynt å gi litt faen. Gjør det ikke enklere at familien min maser om barnebarn. Har ikke lyst til å fortelle de at vi prøver.. Blir bare lei meg av å fortelle høyt at vi ikke får det til.. Du må slappe av litt...hjelpe meg som du stresser deg opp etter bare 6 mnd... gi litt faen og ha ubeskyttet sex, flørt og ert hverandre, nyt at det bare er dere to. Når dere først får barn er det lenge til neste gang det er bare dere to. Du skal bekymre deg for, og ha gleden av barnet dere helt sikkert vil få, resten av livet. når det gjelder familien, så si til dem at dere ikke tror at dere vil ha barn. Da blir det nok stille. Eventuelt kan du si at dere prøver men sliter...og at du ikke vil høre mer mas fra dem.
Gjest Klokkeblomst90 Skrevet 27. januar 2018 #13 Skrevet 27. januar 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Skjønner det er kjedelig at det tar lenger tid enn man trodde, men helt ærlig så kan man ikke si at man ikke får det til når man kun har forsøkt 6 måneder. Det er helt normalt og har ikke noe med å ikke få det til.. Som sagt, jeg skjønner følelsen og frustrasjonen, men samtidig er jeg litt opptatt av at man går bort fra den forventningen om at det skal skje på første eller andre forsøk. Anonymkode: fd886...3e4 Det er forsåvidt sant☺
Gjest Klokkeblomst90 Skrevet 27. januar 2018 #14 Skrevet 27. januar 2018 (endret) 22 minutter siden, Fugleskremsel skrev: Du må slappe av litt...hjelpe meg som du stresser deg opp etter bare 6 mnd... gi litt faen og ha ubeskyttet sex, flørt og ert hverandre, nyt at det bare er dere to. Når dere først får barn er det lenge til neste gang det er bare dere to. Du skal bekymre deg for, og ha gleden av barnet dere helt sikkert vil få, resten av livet. når det gjelder familien, så si til dem at dere ikke tror at dere vil ha barn. Da blir det nok stille. Eventuelt kan du si at dere prøver men sliter...og at du ikke vil høre mer mas fra dem. Skal prøve å roe meg ned, og jeg skal prøve å bare tenke på meg, samboer og hunden framover. Har bestemt meg for å fortelle familien at vi ikke ønsker barn enda så slipper det å bli så mye mas og forventning rundt dette. Har helt glemt å fortelle at jeg har ønsket meg barn lenge. Har ønsket barn i 6 år, og jeg har ventet lenge fordi jeg har ønsket å ha alt på stell med utdanning, jobb, økonomi osv så føler jeg allerede har vært tålmodig. Men skal prøve å tenke på en annen måte, selv om det er enklere sagt enn gjort. Vurderer å sjekke om el kommer til neste uke, så igjen prøve. Etter dette bør jeg legge ifra meg testingen enn stund og heller bare la det være. Tenker at hvis det skjer så skjer det!🙂 Får bare håpe det blir en spire i løpet av 2018🙄 Endret 27. januar 2018 av Klokkeblomst90 Skrivefeil
Fugleskremsel Skrevet 28. januar 2018 #15 Skrevet 28. januar 2018 11 timer siden, Klokkeblomst90 skrev: Skal prøve å roe meg ned, og jeg skal prøve å bare tenke på meg, samboer og hunden framover. Har bestemt meg for å fortelle familien at vi ikke ønsker barn enda så slipper det å bli så mye mas og forventning rundt dette. Har helt glemt å fortelle at jeg har ønsket meg barn lenge. Har ønsket barn i 6 år, og jeg har ventet lenge fordi jeg har ønsket å ha alt på stell med utdanning, jobb, økonomi osv så føler jeg allerede har vært tålmodig. Men skal prøve å tenke på en annen måte, selv om det er enklere sagt enn gjort. Vurderer å sjekke om el kommer til neste uke, så igjen prøve. Etter dette bør jeg legge ifra meg testingen enn stund og heller bare la det være. Tenker at hvis det skjer så skjer det!🙂 Får bare håpe det blir en spire i løpet av 2018🙄 en god klem og masse lykke til fra meg:) jeg kjenner følelsene dine, og hvor tungt det er å vente. Men det er så dumt å la det gå utover samlivet og hverdagen. Jeg tror det er sunt å slappe av og ikke stresse nå når dere endelig er ferdigutdannet og har ting på stell. Husk å ikke vent for lenge med å kontakte lege for utredning likevell. For det kan jo være dere må ha litt hjelp. Et år med aktiv prøving, så ville jeg kontaktet lege. Men ikke stress deg opp for tidlig over det heller, det fører ingenting godt med seg
Gjest Klokkeblomst90 Skrevet 28. januar 2018 #16 Skrevet 28. januar 2018 37 minutter siden, Fugleskremsel skrev: en god klem og masse lykke til fra meg:) jeg kjenner følelsene dine, og hvor tungt det er å vente. Men det er så dumt å la det gå utover samlivet og hverdagen. Jeg tror det er sunt å slappe av og ikke stresse nå når dere endelig er ferdigutdannet og har ting på stell. Husk å ikke vent for lenge med å kontakte lege for utredning likevell. For det kan jo være dere må ha litt hjelp. Et år med aktiv prøving, så ville jeg kontaktet lege. Men ikke stress deg opp for tidlig over det heller, det fører ingenting godt med seg Det er sant☺ Kommer til å ta kontakt med lege i August om noe ikke har skjedd enda. Kommer til å bare slappe av før den tid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå