Utfordrende 5 åring

[AnonymBruker]

Hvordan gå frem? Han har alltid vært en utfordring, men ikke så ille at vi ikke har taklet det. Nå derimot vet jeg ikke hva jeg/vi skal gjøre. Han setter opp uansett, stikker fra oss, sier bare nei. Ødelegger ting som klær, og tegner på vegger, biler etc. Får han tak i verktøy spikrer han inn en spiker hvor som helst. Ødelegger for søskene sine. Er hardhendt. Utrolig urolig, løper frem og tilbake om han ikke finner på noe. Virker ikke som han angrer på noe, bare gir blaffen, 

Noen i samme båt? Hvor søker jeg hjelp? 

Vurderer faktisk å flytte, for å slippe litt unna..

Anonymkode: c03cf...ec4

[AnonymBruker]

Går han i barnehage? Hva med PP- tjenesten? Helsesøster? Familiesenter? Bup? Mange muligheter. 

Anonymkode: 68491...073

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går han i barnehage? Hva med PP- tjenesten? Helsesøster? Familiesenter? Bup? Mange muligheter. 

Anonymkode: 68491...073

Ja han går i bhg, og ppt er kontaktet. Med tanker om adhd. Men han viser jo ikke så mye sinne og utagering i bhg. Er lang ventetid, og jeg klarer snart ikke mer. 

Anonymkode: c03cf...ec4

[AnonymBruker]

Det er fint at PPT er inni bildet. Er du kanskje stemor eller stefar siden du snakker om å flytte? Har du og faren/moren fått foreldreveiledning? Hvis gutten har adhd trenger dere kanskje å bli forklart hvordan dere skal ivareta ham best mulig. Du sier gutten alltid har vært en utfordring. Hvor lenge har du vært inni bildet, og var han en utfordring før det også? Adhd symptomer kan være noe helt annert også, kan f.eks være at han synes noe i livet er vanskelig og ikke vet hvordan han skal reagere.

Anonymkode: 85000...6c8

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gå frem? Han har alltid vært en utfordring, men ikke så ille at vi ikke har taklet det. Nå derimot vet jeg ikke hva jeg/vi skal gjøre. Han setter opp uansett, stikker fra oss, sier bare nei. Ødelegger ting som klær, og tegner på vegger, biler etc. Får han tak i verktøy spikrer han inn en spiker hvor som helst. Ødelegger for søskene sine. Er hardhendt. Utrolig urolig, løper frem og tilbake om han ikke finner på noe. Virker ikke som han angrer på noe, bare gir blaffen, 

Noen i samme båt? Hvor søker jeg hjelp? 

Vurderer faktisk å flytte, for å slippe litt unna..

Anonymkode: c03cf...ec4

Han blir ikke sett av sine foreldre. Ring Barnevernet, de kan gi deg avlastning.

Anonymkode: bf9fa...a93

[AnonymBruker]

Keep calm and carry on. Jeg har vært i dine sko. Det er knallhardt. Men vit at det blir bedre med tiden! Min nærmer seg 7 nå, og det aller meste er veldig mye bedre!

Utfordringen er selvsagt at dess mer sliten du er, dess mindre hensiktsmessig reagerer du, dess mer utagerer barnet... 

Anonymkode: b3391...455

[AnonymBruker]

Hvordan går det TS?

Anonymkode: 85000...6c8

[AnonymBruker]

Har vært der, det blir bedre.

Utredning går fortere dersom det går via fastlege ( personlig erfaring ) 

I mellomtiden: kartlegg selv barnets behov, gi han fysiske utfordringer og la han oppleve mestring. Svømming, sykling, klatring i klatrehall ev ski pleier å fungere bra.

Bare spørr hvis du lurer på noe, har en med adhd ( kjenner meg så godt igjen i det du forteller ) men pga av tidlige tiltak og "løp med tiden" ( slik det føltes) har han blitt en rolig fornuftig tenåring ( tro det eller ei )

Du klarer dette, jeg heier på deg!!

Anonymkode: 41b94...9eb

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Keep calm and carry on. Jeg har vært i dine sko. Det er knallhardt. Men vit at det blir bedre med tiden! Min nærmer seg 7 nå, og det aller meste er veldig mye bedre!

Utfordringen er selvsagt at dess mer sliten du er, dess mindre hensiktsmessig reagerer du, dess mer utagerer barnet... 

Anonymkode: b3391...455

Enig i dette, min erfaring er at barnet prøver å styre den voksne, dersom de ser "utydelige omsorgspersoner med svakere grenser" vil det føre til mer utagering, de har ikke kontroll over seg selv, og den voksne omsorgspersonen blir på en måte "tryggheten man har i livet" glipper en da.. blir resultat utagering m,m    utrolig viktig å være beinhard.

Anonymkode: 41b94...9eb

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært der, det blir bedre.

Utredning går fortere dersom det går via fastlege ( personlig erfaring ) 

I mellomtiden: kartlegg selv barnets behov, gi han fysiske utfordringer og la han oppleve mestring. Svømming, sykling, klatring i klatrehall ev ski pleier å fungere bra.

Bare spørr hvis du lurer på noe, har en med adhd ( kjenner meg så godt igjen i det du forteller ) men pga av tidlige tiltak og "løp med tiden" ( slik det føltes) har han blitt en rolig fornuftig tenåring ( tro det eller ei )

Du klarer dette, jeg heier på deg!!

Anonymkode: 41b94...9eb

Så godt å lese. Ganske vondt å lese de kommentarene på at barnet ikke blir sett av foreldrene osv osv. For de skal vite det at dette barnet blir sett, hørt og får tonnevis av kjærlighet. Vi har flere barn, og har også der møtt på «trass» (som har vært fint mulig å løse), men dette er noe annet. Tror ikke at foreldre som ikke har barn med diagnoser etc skal uttale seg, for du vet ikke hva det er før man står i det selv

Anonymkode: c03cf...ec4

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette, min erfaring er at barnet prøver å styre den voksne, dersom de ser "utydelige omsorgspersoner med svakere grenser" vil det føre til mer utagering, de har ikke kontroll over seg selv, og den voksne omsorgspersonen blir på en måte "tryggheten man har i livet" glipper en da.. blir resultat utagering m,m    utrolig viktig å være beinhard.

Anonymkode: 41b94...9eb

Nei. Det er ikke viktig å være beinhard. Det er viktig å ha gode grenser, gi forståelse og kjærlighet. 

Det jeg mente, var at når man er på sammenbruddets rand fordi barnet er langt over normalen krevende, blir det lett å sette feil grenser, henge seg opp i småting, miste fleksibiliteten, glemme å forklare hvorfor en grense er satt, bli amper, sur, unødig høyrøstet og ty til virkemidler som ikke er greit i barneoppdragelse. Da føler barnet seg - med rette - urettferdig behandlet og ender med å opponere mer.

En uthvilt forelder er langt bedre i stand til å selvregulere, sette sunne grenser, gi barnet emosjonell omsorg og trygg veiledning. Hvilket demper barnets opponeringsbehov.

Anonymkode: b3391...455

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er ikke viktig å være beinhard. Det er viktig å ha gode grenser, gi forståelse og kjærlighet. 

Det jeg mente, var at når man er på sammenbruddets rand fordi barnet er langt over normalen krevende, blir det lett å sette feil grenser, henge seg opp i småting, miste fleksibiliteten, glemme å forklare hvorfor en grense er satt, bli amper, sur, unødig høyrøstet og ty til virkemidler som ikke er greit i barneoppdragelse. Da føler barnet seg - med rette - urettferdig behandlet og ender med å opponere mer.

En uthvilt forelder er langt bedre i stand til å selvregulere, sette sunne grenser, gi barnet emosjonell omsorg og trygg veiledning. Hvilket demper barnets opponeringsbehov.

Anonymkode: b3391...455

Med "beinhard" mener jeg og "stå stødig" og "ikke rokke noe", altså være 100% tilstede og trygg, hele veien. Kjærlighet, forståelse og trygg på egne følelser er en selvfølge. ( Er forutsigbar )

Likevel, enkelte tester deg som bare juling, ved et tilfelle ( mange år siden) slo min sønn meg, da var jeg beinhard og rolig. ( Aksepterer ikke utagerende adferd fra noen, voksen eller barn ).  Setter strenge grenser ved slik oppførsel, men legger vekt på at handling ikke er godtatt, ikke barnet som person.

Har fått veldig gode resulater, så noe riktig må jeg ha gjort.

Anonymkode: 41b94...9eb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å lese. Ganske vondt å lese de kommentarene på at barnet ikke blir sett av foreldrene osv osv. For de skal vite det at dette barnet blir sett, hørt og får tonnevis av kjærlighet. Vi har flere barn, og har også der møtt på «trass» (som har vært fint mulig å løse), men dette er noe annet. Tror ikke at foreldre som ikke har barn med diagnoser etc skal uttale seg, for du vet ikke hva det er før man står i det selv

Anonymkode: c03cf...ec4

Jeg har fått skylden for mitt barns adferd i mange år, undersøkt av bv mange ganger, blitt mistenkeliggjort, forferdelig ensomt og urettferdig når det stormer, men man må jo bare stå i det.

Nå har det ordnet seg her da, alle skjønte jo til slutt at her var det mbøttevis med kunskap, kjærlighet og riktig stimuli i forhold til utfordringer.

Ønsker deg all lykke til, håper du har støtte, det er ikke lett og møte fordommer, stå på ditt.

Anonymkode: 41b94...9eb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med "beinhard" mener jeg og "stå stødig" og "ikke rokke noe", altså være 100% tilstede og trygg, hele veien. Kjærlighet, forståelse og trygg på egne følelser er en selvfølge. ( Er forutsigbar )

Likevel, enkelte tester deg som bare juling, ved et tilfelle ( mange år siden) slo min sønn meg, da var jeg beinhard og rolig. ( Aksepterer ikke utagerende adferd fra noen, voksen eller barn ).  Setter strenge grenser ved slik oppførsel, men legger vekt på at handling ikke er godtatt, ikke barnet som person.

Har fått veldig gode resulater, så noe riktig må jeg ha gjort.

Anonymkode: 41b94...9eb

Du har sikkert gjort noe riktig for ditt barn. Det jeg gjør, er riktig for mitt barn. 

Enkelte barn tester deg som bare juling, ja. Spesielt barn med bokstavdiagnoser. Enkelte har sterkere utslag enn andre også. Mitt barn har så kraftig utslag av adhd at vanlig barneoppdragelse er tilnærmet uten effekt. Hun er i perioder ekstremt utagerende, til tross for at det alltid har fått reaksjoner. Først det siste halvåret har det vært mulig å stanse utagering i forkant ved å minne henne på at det ikke lønner seg.

Å stå knallhard har stort sett ført ingensteds hen med min. Hver minste lille ting må jeg planlegge på forhånd, vurdere hvordan jeg skal ordlegge meg, om det er en kamp jeg skal ta, hvordan stemningen er - og det må vurderes hele veien. Min har så å si hver eneste følgevanske av adhd - jeg tror nesten det er bilde av henne i læreboka...

Min må oppdras med valg og ros. Hardt mot hardt og konsekvenser går ut over selvfølelsen og mestringsfølelsen hennes og fører stort sett ikke til at hun lærer noe som helst. Sier jeg 'nå må du legge bort nettbrettet' så går hun tvert i lås. Sier jeg 'nå har du to valg, du kan avslutte nettbrettet selv, eller jeg kan ta det' så avslutter hun tvert - og får ros for å ha tatt et godt valg. 

Jentungen er et minefelt av potensiell utagering - og det er min jobb å lære henne å håndtere seg selv. 

Anonymkode: b3391...455

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har sikkert gjort noe riktig for ditt barn. Det jeg gjør, er riktig for mitt barn. 

Enkelte barn tester deg som bare juling, ja. Spesielt barn med bokstavdiagnoser. Enkelte har sterkere utslag enn andre også. Mitt barn har så kraftig utslag av adhd at vanlig barneoppdragelse er tilnærmet uten effekt. Hun er i perioder ekstremt utagerende, til tross for at det alltid har fått reaksjoner. Først det siste halvåret har det vært mulig å stanse utagering i forkant ved å minne henne på at det ikke lønner seg.

Å stå knallhard har stort sett ført ingensteds hen med min. Hver minste lille ting må jeg planlegge på forhånd, vurdere hvordan jeg skal ordlegge meg, om det er en kamp jeg skal ta, hvordan stemningen er - og det må vurderes hele veien. Min har så å si hver eneste følgevanske av adhd - jeg tror nesten det er bilde av henne i læreboka...

Min må oppdras med valg og ros. Hardt mot hardt og konsekvenser går ut over selvfølelsen og mestringsfølelsen hennes og fører stort sett ikke til at hun lærer noe som helst. Sier jeg 'nå må du legge bort nettbrettet' så går hun tvert i lås. Sier jeg 'nå har du to valg, du kan avslutte nettbrettet selv, eller jeg kan ta det' så avslutter hun tvert - og får ros for å ha tatt et godt valg. 

Jentungen er et minefelt av potensiell utagering - og det er min jobb å lære henne å håndtere seg selv. 

Anonymkode: b3391...455

Nettopp, de er så ulike at de må kartlegges for og se hva som fungerer. 

Du virker veldig flink, alle lykkeønskninger til deg og din datter, fra mamma til en med adhd.

Stå på alle, aldri gi opp.

Anonymkode: 41b94...9eb

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å lese. Ganske vondt å lese de kommentarene på at barnet ikke blir sett av foreldrene osv osv. For de skal vite det at dette barnet blir sett, hørt og får tonnevis av kjærlighet. Vi har flere barn, og har også der møtt på «trass» (som har vært fint mulig å løse), men dette er noe annet. Tror ikke at foreldre som ikke har barn med diagnoser etc skal uttale seg, for du vet ikke hva det er før man står i det selv

Anonymkode: c03cf...ec4

Så vidt jeg forstår har ikke gutten fått noen diagnose enda? Du skriver at han ikke viser så mye sinne eller utagering i barnehagen, har de noe eget opplegg rundt gutten i barnehagen? Ekstra personal knyttet opp mot han? Det høres litt rart ut at det er mindre utfordringer i bhg hvis det bare er snakk om en adhd diagnose. Vanligvis vil problemene vise seg godt i bhg også, med mindre de i bhg da håndterer gutten på en veldig annen måte enn hjemme. Isåfall virker det uansett som at dere kanskje trenger tips til hvordan å håndtere gutten hjemme.

Hvis det er lang kø hos ppt kan dere kanskje kontakte barnevernet og få foreldreveiledning, eller få henvisning fra barnevernet eller legen til bup?

Anonymkode: 85000...6c8

[AnonymBruker]

merkelig det der, jeg fikk foreldrestøttende tiltak fra bv pga folk var slik etter meg, hørte ikke en lyd, ingen hjelp fra lege, noe fra bup, det var det.... folk snakker høyt om hjelp, men mye uteblir..

Anonymkode: 41b94...9eb