De som banner er ærligst

[AnonymBruker]

I følge forskning er folk som banner ærligst

https://www.nettavisen.no/livsstil/de-som-banner-er-rligst/3423405268.html

Tanker?

Anonymkode: 66598...18c

[AnonymBruker]

Ingen som har en mening om dette ?

Anonymkode: 66598...18c

[JDT]

Jævla bra skrevet. Helt enig.

[AnonymBruker]

Tror det er et ganske grotesk feilspor. Det er noe ufint og simpelt ved banning, og jeg mener det er opprørende at det blir gått inn for å gjøre det stuerent, og endog forherlige det som noe bra. Som her. Det er tendens i tiden: Man er ikke "kul" i dag uten tatoveringer og anlegg for å banne osv. De vulgære forsimplende grensene skal flyttes, og det mener jeg er negativt, og ikke bra.

Har aldri likt banning personlig, det må jeg erkjenne. Helt siden jeg var barn, følte jeg alltid et slags stikk i hjertet når jeg hørte banning. Ekstra mye når det kom fra kvinner faktisk, hvorfor vet jeg ikke. Og jeg hadde på den tid lite formening om religion og kristendom. Der er jeg usikker i dag også.

Men banning bygger som oftest på bibelske kristne uttrykk. Jeg misliker det, og har problem å se hva som er så "ærlig" og "intelligent" ved det. Man går jo aldri til bunns og forklarer hvorfor man bruker akkurat de ordene, man gjør det bare fordi man har hørt andre gjøre det. Man har ingen reell relasjon til uttrykkenes innhold. Så hva er egentlig så forbasket ærlig?
Kanskje ærligheten består i at man gir blanke i sine omgivelser? At man ser verdien i å posisjonere seg og skaffe seg selvtillit ved å "banne seg fram". For det er nemlig drivkraften som ligger bak slik jeg opplever det. Det er en måte å bølle seg oppover en mental stige på, ved å benytte simple vulgære uttrykk.
Er man ærlig nok til å innrømme at det er der det ligger?

Anonymkode: 0471f...6b4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er et ganske grotesk feilspor. Det er noe ufint og simpelt ved banning, og jeg mener det er opprørende at det blir gått inn for å gjøre det stuerent, og endog forherlige det som noe bra. Som her. Det er tendens i tiden: Man er ikke "kul" i dag uten tatoveringer og anlegg for å banne osv. De vulgære forsimplende grensene skal flyttes, og det mener jeg er negativt, og ikke bra.

Har aldri likt banning personlig, det må jeg erkjenne. Helt siden jeg var barn, følte jeg alltid et slags stikk i hjertet når jeg hørte banning. Ekstra mye når det kom fra kvinner faktisk, hvorfor vet jeg ikke. Og jeg hadde på den tid lite formening om religion og kristendom. Der er jeg usikker i dag også.

Men banning bygger som oftest på bibelske kristne uttrykk. Jeg misliker det, og har problem å se hva som er så "ærlig" og "intelligent" ved det. Man går jo aldri til bunns og forklarer hvorfor man bruker akkurat de ordene, man gjør det bare fordi man har hørt andre gjøre det. Man har ingen reell relasjon til uttrykkenes innhold. Så hva er egentlig så forbasket ærlig?
Kanskje ærligheten består i at man gir blanke i sine omgivelser? At man ser verdien i å posisjonere seg og skaffe seg selvtillit ved å "banne seg fram". For det er nemlig drivkraften som ligger bak slik jeg opplever det. Det er en måte å bølle seg oppover en mental stige på, ved å benytte simple vulgære uttrykk.
Er man ærlig nok til å innrømme at det er der det ligger?

Anonymkode: 0471f...6b4

Jeg tror det ligger noe i det at når man banner så skjuler man ikke følelsene sine, man er ærlig med hvordan man føler det. Men jeg synes en slik tolkning av banning baserer seg på at de som ikke banner må begrense seg selv, og det synes jeg er veldig feil. Da sier man jo at alle har et stort behov for å banne, men mange klarer å føle på og forstå sine egne følelser uten å måte rope ut skjellsord. Man kan fint være både sint, skuffet eller lei seg uten å føle behovet for å banne.

Jeg er selv en person som aldri banner, jeg har heller ikke et behov for å banne, jeg er likevel en veldig ærlig og samvittighetsfull person, samt smart og i tillegg følsom. Jeg synes slike uttalelser blir så latterlig forenklet at jeg ikke klarer å ta slik forskning seriøst (de som banner er smartere, mer ærlige osv.). 

I forhold til at du føler stikk inni deg ved banning, så handler dette om et senter i hjernen (amygdala) som blant annet spiller en stor rolle når det kommer til frykt. Også ord har påvirkning her, og man har funnet ut at visse ord gjør at dette området i hjernen påvirkes. Dette er fordi vi har lært fra vi er små at banneord er fyfy, hjernen vår tolker derfor disse ordner som noe negativt og farlig, og man kan oppleve frykt reaksjoner (i varierende grad) når man hører andre banne. Om du tenker over det sliter du kanskje med å si norske banneord, men å si et banneord på for eksmpel fransk vil ikke være noe problem for deg. Dette er fordi ordene på et annet språk ikke er lært opp på samme måte som morsmålet, og kanskje til dels engelsk (men man nordmenn vil synes det er lettere å banne på engelsk enn norsk også). Dette ble nå en ganske stor digresjon, men jeg synes det er ett spennende tema.

Anonymkode: f663a...09b

[AnonymBruker]

Banning er harry. 

Anonymkode: 653c6...3bc

[AnonymBruker]

Banning i dagligtale er grusomt! Gir meg et dårlig inntrykk av personen hvis han/hun banner i annenhver setning. 

Man kan være ærlig uten å bruke simple banneord.

Anonymkode: ad58d...0cf

[AnonymBruker]

De som banner har mindre ordforråd enn andre

Anonymkode: d7a08...467

[AnonymBruker]

Fuckings enig!

Anonymkode: bc948...f42

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som banner har mindre ordforråd enn andre

Anonymkode: d7a08...467

Det heter dårligere ordforråd. Det stemmer ikke. Jeg banner hele jævla tiden. Og teorien din er feil. 

Anonymkode: 24a75...d28

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Banning i dagligtale er grusomt! Gir meg et dårlig inntrykk av personen hvis han/hun banner i annenhver setning. 

Man kan være ærlig uten å bruke simple banneord.

Anonymkode: ad58d...0cf

Helt enig.
Det er forskjell på det å utgyte et slikt uttrykk som en utblåsning/i affekt o.l. noen ganger, og det å banne med "kaldt blod" for å si det sånn.

Jeg opplever også at personen får et ekkelt drag over seg, når h"n driver og banner systematisk med kaldt blod.
Føler at det da er personer jeg ikke føler tillit og trygghet i forhold til. Altså snarere det motsatte av et inntrykk av en ærlig person.

Anonymkode: 0471f...6b4

[Gjest NotNaomi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De som banner har mindre ordforråd enn andre

Anonymkode: d7a08...467

Det er vel en myte vel ? 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg opplever også at personen får et ekkelt drag over seg, når h"n driver og banner systematisk med kaldt blod.
 

Anonymkode: 0471f...6b4

Ha ha. Jepp. De banner og sverter også blir de helt stramme i maska. 

Anonymkode: 653c6...3bc

[Gjest Axl Rose]

Ja det er sant! 

[AnonymBruker]

På 15.1.2018 den 22.19, AnonymBruker skrev:

Det heter dårligere ordforråd. Det stemmer ikke. Jeg banner hele jævla tiden. Og teorien din er feil. 

Anonymkode: 24a75...d28

De som banner er hvertfall mindre intelligente

Anonymkode: d7a08...467

[AnonymBruker]

På 15.1.2018 den 22.53, NotNaomi skrev:

Det er vel en myte vel ? 

Nei, de klarer ikke å uttrykke seg på skikkelig måte og mangler ord som de erstatter med banning

Anonymkode: d7a08...467

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de klarer ikke å uttrykke seg på skikkelig måte og mangler ord som de erstatter med banning

Anonymkode: d7a08...467

Har du snakket med en nordlending? De banner hele tiden og maken til fargerikt ordforråd og beskrivende ordforråd ( til tross for banningen), finner man ikke på østlandet i hvert fall.

Anonymkode: 7f36b...10e

[AnonymBruker]

Fikk aldri lov til å banne 

Anonymkode: b64d0...a24

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de klarer ikke å uttrykke seg på skikkelig måte og mangler ord som de erstatter med banning

Anonymkode: d7a08...467

De fleste banner ikke i alle situasjoner. Jeg ville aldri funnet på å banne på jobb eller i formelle sammenhenger, og har ingen problemer med å uttrykke meg. Men banner gjerne litt privat dersom noe negativt skjer. 

Anonymkode: fd141...184

[AnonymBruker]

På 15.1.2018 den 10.26, AnonymBruker skrev:

Tror det er et ganske grotesk feilspor. Det er noe ufint og simpelt ved banning, og jeg mener det er opprørende at det blir gått inn for å gjøre det stuerent, og endog forherlige det som noe bra. Som her. Det er tendens i tiden: Man er ikke "kul" i dag uten tatoveringer og anlegg for å banne osv. De vulgære forsimplende grensene skal flyttes, og det mener jeg er negativt, og ikke bra.

Har aldri likt banning personlig, det må jeg erkjenne. Helt siden jeg var barn, følte jeg alltid et slags stikk i hjertet når jeg hørte banning. Ekstra mye når det kom fra kvinner faktisk, hvorfor vet jeg ikke. Og jeg hadde på den tid lite formening om religion og kristendom. Der er jeg usikker i dag også.

Men banning bygger som oftest på bibelske kristne uttrykk. Jeg misliker det, og har problem å se hva som er så "ærlig" og "intelligent" ved det. Man går jo aldri til bunns og forklarer hvorfor man bruker akkurat de ordene, man gjør det bare fordi man har hørt andre gjøre det. Man har ingen reell relasjon til uttrykkenes innhold. Så hva er egentlig så forbasket ærlig?
Kanskje ærligheten består i at man gir blanke i sine omgivelser? At man ser verdien i å posisjonere seg og skaffe seg selvtillit ved å "banne seg fram". For det er nemlig drivkraften som ligger bak slik jeg opplever det. Det er en måte å bølle seg oppover en mental stige på, ved å benytte simple vulgære uttrykk.
Er man ærlig nok til å innrømme at det er der det ligger?

Anonymkode: 0471f...6b4

Kanskje hvis du bannet litt mer så ville du klart å være ærlig med deg selv om at dette er fordi du er en sexistisk idiot 

Anonymkode: 68141...8ac