Lære barn å si unnskyld?

[AnonymBruker]

Har en venninne som mener det er feil å lære små barn ( typ 2-3 år) å si unskyld fordi de ikke forstår hva de sier, og eller forstår at det de gjør er galt/vondt. 

Hva mener dere? 

For meg handler unnskyld om mer enn det å ‘føle empati’ det er selvsagt også viktig å lære, men det er også viktig at motparten får en uttalt unnskyldning. I tillegg så eksperimenterer jo barn med ord de ikke skjønner innholdet i hele tiden, det er en del av språkinnlæringen. 

Hva tenker dere? Galt å lære å si unskyld før man forstår det? 

Anonymkode: 8216f...9c9

[AnonymBruker]

Liten vits i det tenker jeg, og har også hørt barnepsykologer som sier det samme (tror det var på Foreldrerådets podcast?). Vår sønn på 3,5 kan spontant si unnskyld hvis han har et uhell, for eksempel knuser et glass eller river ned noe. Men når han blir frustrert og slår et annet barn med vilje er det klin umulig å få ham til å be om unnskyldning - jeg ser at han bare blir forvirret og lei seg hvis jeg prøver å tvinge frem en unnskyldning. Min/vår strategi nå er derfor å snakke om hva han gjorde, hvorfor det er galt og hva det gjør med det andre barnet (f.eks. det ble lei seg, fikk vondt osv). Så lenge jeg ser at han skjønner alvoret og angrer er det greit tenker jeg. I tillegg prøver jeg å gå foran med et godt eksempel og alltid be om unnskyldning hvis det er berettiget, så tenker jeg han lærer av det etterhvert som han blir eldre.

Jeg husker faktisk en episode da jeg var rundt 5 år og gikk i barnehagen. Ved et uhell sparket jeg en gutt i hodet da vi klatret i et klatrestativ. En gammel barnehagetante som jeg ikke kjente ble veldig streng og ville ha meg til å «be om forlatelse», men jeg ante ikke hva det betydde og nekta selvfølgelig 😄 Jeg husker ennå hvor fortvilet jeg var, for jeg hadde ikke gjort noe med vilje og ikke skjønte jeg hva hun strenge damen sa til meg.

Anonymkode: 4d330...2b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Liten vits i det tenker jeg, og har også hørt barnepsykologer som sier det samme (tror det var på Foreldrerådets podcast?). Vår sønn på 3,5 kan spontant si unnskyld hvis han har et uhell, for eksempel knuser et glass eller river ned noe. Men når han blir frustrert og slår et annet barn med vilje er det klin umulig å få ham til å be om unnskyldning - jeg ser at han bare blir forvirret og lei seg hvis jeg prøver å tvinge frem en unnskyldning. Min/vår strategi nå er derfor å snakke om hva han gjorde, hvorfor det er galt og hva det gjør med det andre barnet (f.eks. det ble lei seg, fikk vondt osv). Så lenge jeg ser at han skjønner alvoret og angrer er det greit tenker jeg. I tillegg prøver jeg å gå foran med et godt eksempel og alltid be om unnskyldning hvis det er berettiget, så tenker jeg han lærer av det etterhvert som han blir eldre.

Jeg husker faktisk en episode da jeg var rundt 5 år og gikk i barnehagen. Ved et uhell sparket jeg en gutt i hodet da vi klatret i et klatrestativ. En gammel barnehagetante som jeg ikke kjente ble veldig streng og ville ha meg til å «be om forlatelse», men jeg ante ikke hva det betydde og nekta selvfølgelig 😄 Jeg husker ennå hvor fortvilet jeg var, for jeg hadde ikke gjort noe med vilje og ikke skjønte jeg hva hun strenge damen sa til meg.

Anonymkode: 4d330...2b7

Hva med følelsene til det andre barnet? Drt er neimen ikke alltid jeg som voksen føler så inderlig anger i det jeg sier unskyld, men for mottakeren kan det føles godt. 

Jeg tenker at det ikke er enten eller, enten så forklarer vi hvorfor det er galt og hva det gjør med det andre barnet, eller så sier vi unskyld. Jeg tenker det er veldig naturlig kombinere det. 

Ts

Anonymkode: 8216f...9c9

[AnonymBruker]

Jeg synes barn skal lære å si unnskyld hvis de slår et annet barn eller tilsvarende. Det blir en indoktering selv om barnet ikke nødvendigvis forstår ordets betydning. Mannen min og jeg er uenige om hans datter på 7. Hun er elendig til å be om unnskyld, det kommer aldri automatisk og hun kan nekte og ikke forstå. Vi setter oss ned med henne som hun skulle vært 3. I mange sammenhenger er det dumt for hennes sosiale krets at hun ikke kan være ydmyk og raskt be om unnskyld når det trengs til et annet barn. De begynner å se rart på henne og ta avstand. Dette er ikke kjekt. Jeg synes pappaen burde gjort dette siden hun var veldig liten.

Anonymkode: 4d4cf...f1a

[AnonymBruker]

Det spørs hva du mener med lære å si unnskyld. Jeg har sett eksempler på små barn som f.eks. slår andre og hvor forelderen bare sier "gå og si unnskyld". Jeg synes ikke det ligger så veldig mye læring i å kommandere et lite barn til å si et ord det gjerne ikke forstår betydningen av. Poenget er jo å lære barnet både at man ikke gjør andre vondt og at man i tillegg viser at man er lei seg for det som skjedde ved å si unnskyld. Dette må man sette seg ned og forklare barnet i situasjonen og det er en læringsprosess. Og så kommer det jo situasjoner hvor man faktisk ikke vet hva som skjedde. Et barn påstår at det ble slått av en annen. Skal man automatisk tro på barnet som ble slått og tvinge fram et falskt unnskyld fra den andre? Hvilken lærdom ligger i det? Selve ordet er det minst viktige, det er empati, å være snille med hverandre og vise anger når man har gjort noe galt som er det viktigste, og det lærer man ikke bare av å være papegøye. 

Anonymkode: 5f897...3df

[AnonymBruker]

Barnets alder vil jo spille inn, det er forskjell på sju år og tre år. Er barnet lite og ikke i stand til å forstå begrepet synes jeg ikke man skal tvinge det til å be om unnskyldning. Men å snakke om det som skjedde og vise at det på ingen måte er grei oppførsel er jo helt klart nødvendig - og barnet skjønner (som regel) forskjell på rett og galt selv om det ikke skjønner normer og folkeskikk, som å si unnskyld. Etterhvert som barnet blir større blir det jo naturlig å forklare barnet at i slike situasjoner sier man unnskyld til den andre for å vise at man er lei for det man gjorde osv.

Anonymkode: 4d330...2b7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs hva du mener med lære å si unnskyld. Jeg har sett eksempler på små barn som f.eks. slår andre og hvor forelderen bare sier "gå og si unnskyld". Jeg synes ikke det ligger så veldig mye læring i å kommandere et lite barn til å si et ord det gjerne ikke forstår betydningen av. Poenget er jo å lære barnet både at man ikke gjør andre vondt og at man i tillegg viser at man er lei seg for det som skjedde ved å si unnskyld. Dette må man sette seg ned og forklare barnet i situasjonen og det er en læringsprosess. Og så kommer det jo situasjoner hvor man faktisk ikke vet hva som skjedde. Et barn påstår at det ble slått av en annen. Skal man automatisk tro på barnet som ble slått og tvinge fram et falskt unnskyld fra den andre? Hvilken lærdom ligger i det? Selve ordet er det minst viktige, det er empati, å være snille med hverandre og vise anger når man har gjort noe galt som er det viktigste, og det lærer man ikke bare av å være papegøye. 

Anonymkode: 5f897...3df

Nei det kan jeg være enig i, samtidig så ser jeg ikke hva som er så galt med det heller. Kanskje skjønner ikke det barnet som må si unnskyld hvorfor men kanskje mottakeren skjønner det? Kanskje den som må si unnskyld ikke skjønner hvorfor der og da, men skjønner det etterpå da man har bedre tid til å sette seg ned å snakke om det? Kanskje lærer barnet bare at det er en frase og aldri skjønner eller "føler" hvorfor, men som i eksempelet over her blir bedre likt av jevnaldrende fordi det har evne til å i det minste si ordet "unnskyld"... 

Ikke heeelt enig i det, skjønner hva du mener og det beste er jo å få en forklaring i tillegg og å opparbeide empati hos barnet, men det er ikke helt uten betydning å bare kunne bruke ordet som en høfflighetsfrase også, det er jo nettopp litt smøring i sosiale situasjoner i liket med" takk" og så videre...

 

TS 

Anonymkode: 8216f...9c9

[Gjest GoldenLioness]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med følelsene til det andre barnet? Drt er neimen ikke alltid jeg som voksen føler så inderlig anger i det jeg sier unskyld, men for mottakeren kan det føles godt. 

Jeg tenker at det ikke er enten eller, enten så forklarer vi hvorfor det er galt og hva det gjør med det andre barnet, eller så sier vi unskyld. Jeg tenker det er veldig naturlig kombinere det. 

Ts

Anonymkode: 8216f...9c9

I barnehagene min forklares det at å f.eks å bli dyttet etc er vondt. At om noen gjorde det med dem så ville de fått vondt og det er ikke kjekt. De oppfordrer til klem eller kos for å gjøre det godt igjen.

Lite vits å lære de å si et ord de ikke forstår hva innebærer.

[MissCortado]

Unnskyld er et latterlig tomt ord som misbrukes alt for mye. Det gjør en stor forskjell hvis man lærer barna å legge mening i ordet. "Unnskyld for at jeg kasta spaden på deg, jeg skal ikke gjøre det igjen". Da får den forulempa parten en innrømmelse og den som har gjort noe den ikke burde får satt ord på ugjerningen sin. Dette har jeg flere års positiv erfaring med å bruke, både på egne barn og i jobben min. 

[Gjest Cartman]

Din venninne er da ikke i stand til å oppdra et barn. Alle barn har godt av å lære dyder og respekt i ung alder.

[Hanne67]

Det er mye bedre å gi en kos som unnskyldning i den alderen. Alle barn lærer av hvordan vi voksne oppfører oss, så etterhvert vil det si unnskyld når de ser i hvilke situasjoner vi voksne gjør det. 

[Måbarefåsiat...]

3 minutter siden, Cartman said:

Din venninne er da ikke i stand til å oppdra et barn. Alle barn har godt av å lære dyder og respekt i ung alder.

Dyder og respekt meg et visst sted. Har hørt så mange unger som ber om unnskyldning på autopilot. De har lært seg at de slipper noe mer mas og kjeft hvis de sier unnskyld. De sier ordet, men aner ikke hva det innebærer.

Jeg har også hørt unger få "straff" ved å måtte gå inn, fordi de har dengt en unge i sandkassen og da er det et helvetes leven og følelse av urettferdighet "jeg sa jo unnskyld".

[Gjest Cartman]

1 minutt siden, Måbarefåsiat... skrev:

Dyder og respekt meg et visst sted. Har hørt så mange unger som ber om unnskyldning på autopilot. De har lært seg at de slipper noe mer mas og kjeft hvis de sier unnskyld. De sier ordet, men aner ikke hva det innebærer.

Jeg har også hørt unger få "straff" ved å måtte gå inn, fordi de har dengt en unge i sandkassen og da er det et helvetes leven og følelse av urettferdighet "jeg sa jo unnskyld".

Hvis du lærer dyder og respekt, så vil aldri denne diskusjonen om "urettferdighet" oppstå. Selvmedlidenhet har ingenting med dyder og respekt å gjøre. I min familie har vi aldri hatt den problemstillingen du nevner.

[Måbarefåsiat...]

3 minutter siden, Cartman said:

Hvis du lærer dyder og respekt, så vil aldri denne diskusjonen om "urettferdighet" oppstå. Selvmedlidenhet har ingenting med dyder og respekt å gjøre. I min familie har vi aldri hatt den problemstillingen du nevner.

Og hvor tidlig mener du barn skal lære respekt og innholdet av det? Det er nemlig et poeng at de forstår også, ikke bare sier et ord. De lærer nemlig å si unnskyld før de kan snakke, så det henger ikke på greip.

[Gjest Cartman]

Akkurat nå, Måbarefåsiat... skrev:

Og hvor tidlig mener du barn skal lære respekt og innholdet av det? Det er nemlig et poeng at de forstår også, ikke bare sier et ord. De lærer nemlig å si unnskyld før de kan snakke, så det henger ikke på greip.

Du lærer dyder og respekt ved å se på dine foreldre. Hvis dine foreldre viser andre mennesker respekt så vil barnet oppfatte det. Hvis foreldrene er tålmodige, forståelsesfulle og empatiske, så vil barnet etterligne den adferden. Viktigst av alt er øyekontakt og kommunikasjon med barnet. Barn som er foreldres "underholdning" oppfører seg som regel mye mer voldsomt, enn barn som blir snakket til. Min bror har en x fra et annet land. Der blir barnet sjelden snakket til, men heller snakket om. Når barnet er på besøk hos oss (vår side av familien), så snakker vi til barnet. Vi spør hva han vil og han spør oss om hva ting heter. Barnet er langt mer rolig, da vi verdsetter respekt og dyder. Respekt og dyder går begge veier.

[AnonymBruker]

Njaa.. vi har i en del tilfeller bedt våre barn om å si unnskyld og gi en klem fra veldig ung alder. Dette itillegg til å selvsagt snakke om hendelsen. Jeg tenker det starter som en høffelighets greie, og de vil etterhvert forstå meningen bak. De forstår jo ikke konseptet takknemlighet med en gang heller, men man lærer dem da til å si ‘takk’ så snart de kan snakke. 

Anonymkode: 45325...aeb

[Fluttershy]

Jeg synes man skal lære barna til å angre hvis man har gjort noe dumt, og ønske å rette opp i det. Men jeg synes ikke noe om å lære barna å si unnskyld for og si det, uten å mene det, eller uten og forstå det!

Det finnes få ting jeg liker mindre enn folk som kaster unnkyld ut av seg i hytt og pine, uten og være oppriktige.

[Maleficenta]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninne som mener det er feil å lære små barn ( typ 2-3 år) å si unskyld fordi de ikke forstår hva de sier, og eller forstår at det de gjør er galt/vondt. 

Hva mener dere? 

For meg handler unnskyld om mer enn det å ‘føle empati’ det er selvsagt også viktig å lære, men det er også viktig at motparten får en uttalt unnskyldning. I tillegg så eksperimenterer jo barn med ord de ikke skjønner innholdet i hele tiden, det er en del av språkinnlæringen. 

Hva tenker dere? Galt å lære å si unskyld før man forstår det? 

Anonymkode: 8216f...9c9

Nei det er ikke galt. De skal jo uansett lære hva ordet betyr og de skal lære hva som er bra og dårlig oppførsel sånn at de ikke skal skade/såre andre.

[Maleficenta]

6 timer siden, GoldenLioness skrev:

I barnehagene min forklares det at å f.eks å bli dyttet etc er vondt. At om noen gjorde det med dem så ville de fått vondt og det er ikke kjekt. De oppfordrer til klem eller kos for å gjøre det godt igjen.

Lite vits å lære de å si et ord de ikke forstår hva innebærer.

Er tvangskosing/klemming bedre enn å lære de hva ordet unnskyld betyr? Et barn som har blitt slått av et annet barn ønsker gjerne ikke klem fra dette barnet?

[Gjest GoldenLioness]

51 minutter siden, Maleficenta skrev:

Er tvangskosing/klemming bedre enn å lære de hva ordet unnskyld betyr? Et barn som har blitt slått av et annet barn ønsker gjerne ikke klem fra dette barnet?

De blir selvsagt ikke tvunget. De blir oppfordret til det. Å si unnskyld på pilot er tomme ord.