Hvor streng er taushetsplikt?

[AnonymBruker]

Jeg er lærerstudent som har skrevet under taushetsplikt. Nå har ikke jeg hatt noe mye praksis, jeg har bare observert, men jeg lurer litt på dette med taushetsplikt. Hvor streng er taushetsplikt? Betyr det at man ikke kan si noe som helst om noen erfaringer, eller kan man si ting på en diskré måte som ikke identifiserer enkeltpersoner.

Vi er jo mange som er lærerstudenter som har ulike erfaringer i praksis, kan vi diskutere erfaringer uten å navngi elever? Jeg har jo hørt eldre studenter som sier ting som "Da jeg var i langpraksis, hadde jeg en elev som..." Altså man kan ikke kjenne igjen eleven. Det er ingen som vet hvor gammel eleven er eller hva personen heter.

Jeg vil passe på at jeg ikke gjør noe feil.   

Anonymkode: 7dcbf...37a

[AnonymBruker]

Du har lov til å fortelle så lenge du er helt sikker på at personer ikke kan identifiseres. 

Anonymkode: d2eed...5d8

[AnonymBruker]

Du skal ikke si noe som kan gjøre at man kjenner igjen personen det er snakk om. Dersom du feks snakker om en elev som sitter i rullestol og det kun er en elev i rullestol på den skolen så sier det seg selv at det er lett å skjønne hvem det er snakk om, å du har da brutt taushetsplikten.

Anonymkode: be9c2...81a

[AnonymBruker]

 Hvis du er i tvil om du kan snakke eller ikke, så burde du sannsynligvis la være...

Anonymkode: 1af30...479

[saltyliquorice]

Du kan dele hvis personen ikke kan identifiseres. Det kalles ofte for "praksisfortellinger"

[AnonymBruker]

Altså taushetsplikt kan være litt vanskelig egentlig. Jeg er spl. student og unnlater å snakke om pasienter i tilfelle, da det kan være lett å komme med detaljer som kan hjelpe å identifisere en person. 

Hvis jeg skal nevne noe, så bruker jeg aldri han/hun, men sier heller "vedkommende" og unngår så mange detaljer som mulig.

Så til spørsmålet ditt; 

Hvis personen du prater om kan identifiseres ut ifra informasjonen, så lar du vær. Taushetsplikt kan være vanskelig, og en årsak til stryk, i studietiden så jeg hadde heller bare unngått å prate om opplevelser så langt som mulig.  

Anonymkode: e8b9b...6bf

[kimchi wasabi]

Jeg er en lærerstudent på 2.året, og jeg kan si at man kan godt fortelle om praksisen men du får ikke nevne elevens navn, utseende og helst ikke kjønn heller (selv om det kan glippe). Det er også best å ikke nevne elevens alder hvis du sier hvilket klasse du hadde praksis, og helst ikke navn på skolen heller. Selv når man får praksisoppgave så må man også skrive tydelig på oppgaven at elevene du skal fortelle om har oppdiktet navn m.m., fordi det skal være så anonymt så mulig.

I tillegg må du forsikre deg at det ikke er lett å identifisere eleven i det hele tatt, feks. hvis det er kun en elev som har ADHD på skolen så får du ikke lov å nevne elevens tilstand.

Jeg pleier feks. å bare si, i praksisen så hadde jeg en elev som slet å lære norsk fordi elevens foreldre (peker ikke på om det er mor eller far) gadd ikke å lære eleven språket. Dette er også med tanke på at det er også flere elever i klassen (siden jeg har praksis på internasjonale skoler) sliter med språket.

Endret 14. januar 2018 av kimchi wasabi

[AnonymBruker]

Det er viktig at eleven ikke kan identifiseres, heller ikke om den du samtaler med kjenner eleven. Jeg har hørt om et tilfelle der to studenter sto og snakket om en situasjon (anonymisert), og et menneske henvendte seg til dem og sa: "Jeg forstår på det dere sier at det er barnebarnet mitt dere snakker om." Er du i tvil, ikke del. Som hovedregel holder jeg opplevelser i praksisgruppa innenfor veiledning.

Anonymkode: afe97...d96

[AnonymBruker]

Man kan si ganske mye så lenge man ikke identifiserer pasienten - og at pasientens identitet ikke kan «gjettes» av noen som kjenner hn. F.eks. Kan helsepersonell si «jeg fikk inn noen som hadde prøvd å ta livet sitt i helgen», men de bør ikke si «jeg fikk inn en 15-årig jente som hadde kuttet hovedpulsåren». Skjønner? 

 

Anonymkode: 5e443...4f0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man kan si ganske mye så lenge man ikke identifiserer pasienten - og at pasientens identitet ikke kan «gjettes» av noen som kjenner hn. F.eks. Kan helsepersonell si «jeg fikk inn noen som hadde prøvd å ta livet sitt i helgen», men de bør ikke si «jeg fikk inn en 15-årig jente som hadde kuttet hovedpulsåren». Skjønner? 

 

Anonymkode: 5e443...4f0

Eksempel ble fra helsetjenesten, siden det er der jeg har erfaring fra  poenget blir det samme, bare bytt ut «pasienten» med «eleven» 😛

Anonymkode: 5e443...4f0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan si ganske mye så lenge man ikke identifiserer pasienten - og at pasientens identitet ikke kan «gjettes» av noen som kjenner hn. F.eks. Kan helsepersonell si «jeg fikk inn noen som hadde prøvd å ta livet sitt i helgen», men de bør ikke si «jeg fikk inn en 15-årig jente som hadde kuttet hovedpulsåren». Skjønner? 

 

Anonymkode: 5e443...4f0

Her er det forskjell på Ullevål og et lite lokalt legesenter. Jeg kunne sagt den siste setningen til noen jeg kjenner hvis det var på et veldig stort sted, men var det på legekontoret i den lille byen jeg er fra ville jeg nok ikke sagt den føste setningen en gang uten å være helt sikker på at den jeg snakker med ikke kjenner vedkommende. F.eks.

Anonymkode: ef560...2cb

[funginger]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig at eleven ikke kan identifiseres, heller ikke om den du samtaler med kjenner eleven. Jeg har hørt om et tilfelle der to studenter sto og snakket om en situasjon (anonymisert), og et menneske henvendte seg til dem og sa: "Jeg forstår på det dere sier at det er barnebarnet mitt dere snakker om." Er du i tvil, ikke del. Som hovedregel holder jeg opplevelser i praksisgruppa innenfor veiledning.

Anonymkode: afe97...d96

Nei, spesielt ikke hvis personen kjenner eleven.

[AnonymBruker]

Mens vi snakker om taushetsplikten. Jeg er også en lærerstudent og jobber på en skole ved siden av utdanningen, er alltid veldig obs redd for å gjøre en feil. Jeg vet også at man må bare sørge for at eleven ikke blir gjenkjent. Ser noen eksempler der oppe som er gode tommelfingerregler. Er det for eks en elev med en allergi så lar du være å nevne allerigen, eller lar å si noe om den eleven om det har noe med allergien å gjøre. Eller for eks i 5. klasse er det en elev med utenlandsk bakgrunn og denne skolen har bare etnisk norske elever annet enn vedkommende. Men hvordan er det med å møte elevene sine når man ute på senteret for eksempel? Jeg opplever at elevene løper bort til meg for å gi klem og vi står der og småprater litt(med foreldre og de jeg er med til stede), sånne ting som jeg skal på bursdag eller jeg har fått en lillesøste(vedkommende har for eksempel nevnt på skolen en gang før at moren er gravid) osv. Eller en gang da jeg ble spurt av andre barn fra et nærområde om jeg kjente elev A eller elev B fordi de går på skolen jeg jobber på(de var i slekt og syntes det var kult å spørre om jeg kjenner dem, det ble altså ikke spurt om annet enn om jeg kjente dem), men jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. Jeg er også utrolig redd for å gjøre noe feil, og unngår derfor å nevne jobb og praksis. 

Anonymkode: d80c7...c3a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mens vi snakker om taushetsplikten. Jeg er også en lærerstudent og jobber på en skole ved siden av utdanningen, er alltid veldig obs redd for å gjøre en feil. Jeg vet også at man må bare sørge for at eleven ikke blir gjenkjent. Ser noen eksempler der oppe som er gode tommelfingerregler. Er det for eks en elev med en allergi så lar du være å nevne allerigen, eller lar å si noe om den eleven om det har noe med allergien å gjøre. Eller for eks i 5. klasse er det en elev med utenlandsk bakgrunn og denne skolen har bare etnisk norske elever annet enn vedkommende. Men hvordan er det med å møte elevene sine når man ute på senteret for eksempel? Jeg opplever at elevene løper bort til meg for å gi klem og vi står der og småprater litt(med foreldre og de jeg er med til stede), sånne ting som jeg skal på bursdag eller jeg har fått en lillesøste(vedkommende har for eksempel nevnt på skolen en gang før at moren er gravid) osv. Eller en gang da jeg ble spurt av andre barn fra et nærområde om jeg kjente elev A eller elev B fordi de går på skolen jeg jobber på(de var i slekt og syntes det var kult å spørre om jeg kjenner dem, det ble altså ikke spurt om annet enn om jeg kjente dem), men jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare. Jeg er også utrolig redd for å gjøre noe feil, og unngår derfor å nevne jobb og praksis. 

Anonymkode: d80c7...c3a

Å møte elever utenom skoletid har jo ingenting med taushetsplikt å gjøre, etter hva jeg kan skjønne. Taushetsplikten er jo for å beskytte eleven og for å holde sensitive opplysninger skjult for andre, ikke for at du ikke skal kunne hilse på/svare på om du kjenner en elev ved skolen du jobber på. Så ikke bekymre deg for det  Jeg jobber som lærer, og det hender rett som det er at jeg diskuterer elevsaker med mine aller nærmeste, men da på en måte som gjør at de ikke kan identifisere eleven. Jeg tror det er viktig å kunne snakke om utfordinger man har i jobben, spesielt med kolleger, men også å kunne "lufte ut" til noen du stoler på, som ikke sier det videre (selvsagt uten å avsløre hvem det er du snakker om). 

Anonymkode: dcde5...611

[AnonymBruker]

På 12.1.2018 den 22.21, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærerstudent som har skrevet under taushetsplikt. Nå har ikke jeg hatt noe mye praksis, jeg har bare observert, men jeg lurer litt på dette med taushetsplikt. Hvor streng er taushetsplikt? Betyr det at man ikke kan si noe som helst om noen erfaringer, eller kan man si ting på en diskré måte som ikke identifiserer enkeltpersoner.

Vi er jo mange som er lærerstudenter som har ulike erfaringer i praksis, kan vi diskutere erfaringer uten å navngi elever? Jeg har jo hørt eldre studenter som sier ting som "Da jeg var i langpraksis, hadde jeg en elev som..." Altså man kan ikke kjenne igjen eleven. Det er ingen som vet hvor gammel eleven er eller hva personen heter.

Jeg vil passe på at jeg ikke gjør noe feil.   

Anonymkode: 7dcbf...37a

I lovens forstand så er taushetsplikten absolutt. Du kan ikke gå hjem til din mor, samboer eller andre og prate og forhold du blir kjent med på arbeidsplassen. "Teieplikt" heter det på nynorsk, det betry at du skap tie. 

Å tro, slik mange på forumet gjør, at å fordekke historier fra taushetsbelagte arbeidsforhold er lov, er totalt feil. 

Du kan diskutere forhold med nærmeste overordnede men du skal da også være forsikrig med å utlevere "betrodde" opplysninger.

Alle lover har en forskrift. Forskriftens oppgave er å avklare og å oppklare hvordan lovens bokstav er å forstå fra den som utformet loven. I skolen og som student vet ikke jeg om du har skrevet under på taushetsplikt etter forvaltningsloven eller personopplysningsloven, eventuelt belle eller andre lover. Men å begynne å lese deg opp på Personopplysningsloven vil ikke være bortkastet i forhpld til det du søker svar på.

Anonymkode: 6776e...ec0

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

I lovens forstand så er taushetsplikten absolutt. Du kan ikke gå hjem til din mor, samboer eller andre og prate og forhold du blir kjent med på arbeidsplassen. "Teieplikt" heter det på nynorsk, det betry at du skap tie. 

Å tro, slik mange på forumet gjør, at å fordekke historier fra taushetsbelagte arbeidsforhold er lov, er totalt feil. 

Du kan diskutere forhold med nærmeste overordnede men du skal da også være forsikrig med å utlevere "betrodde" opplysninger.

Alle lover har en forskrift. Forskriftens oppgave er å avklare og å oppklare hvordan lovens bokstav er å forstå fra den som utformet loven. I skolen og som student vet ikke jeg om du har skrevet under på taushetsplikt etter forvaltningsloven eller personopplysningsloven, eventuelt belle eller andre lover. Men å begynne å lese deg opp på Personopplysningsloven vil ikke være bortkastet i forhpld til det du søker svar på.

Anonymkode: 6776e...ec0

Det er jo ikke feil at man kan snakke generelt om det man opplever. I så fall hadde det vært ekstremt mange mennesker i Norge som ikke kunne sagt stort mer enn et ord om jobben sin. Poenget med taushetsplikten er jo å hindre spredning av sensitive opplysninger. Så lenge ingen vil kunne identifisere den man prater om så kan man si relativt mye. Taushetsplikten er ikke en plikt om å tie om absolutt alt.

Anonymkode: 787c0...453