Har så lyst til å bli bioingeniør!!

[AnonymBruker]

Det var dette jeg hadde planlagt å bli, tok realfagene etter vgs og var helt klar. Men så tok livet noen uventede endringer og det ble ikke noe av. Har hatt mange ulike jobber opp gjennom tiden og er nå bare vikar. Jeg angrer veldig på at jeg ikke ble bioingeniør som jeg hadde tenkt for mange år siden. Men er det dumt å satse på denne utdannelsen i voksen alder? Jeg er nå 36 og har små barn. Vil det være et behov for bioingeniører i fremtiden? Ser virkelig for meg at dette er en jobb å bli gammel i.

Anonymkode: 6d394...a12

[AnonymBruker]

Der på sykehuset hvor jeg bruker å ta blodprøver henger det en plakat om hva en bioingeniør er og hvor mye bruk man har for de. Jeg stirrer på den plakaten når de tar prøvene og jeg orker ikke å se ned. Det er stort behov for bioingeniører og det er et yrke som ikke kommer til å gå nedenom og hjem. 

Anonymkode: d95ba...f73

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, her var det 3 barn som kom såpass tette at jeg aldri kom noen vei. Jeg blir 36 i år og planlegger å begynne på bioingeniør i bergen til høsten! Gleder og gruer meg, tenker jo st jeg kommer til å føle meg gammel, men det får så være😊 hvor tenker du å studere? 

Tror absolutt at det er et yrke å satse på og noe det vil bli mangel på i fremtiden hvis ikke flere utdannes. 

Anonymkode: 0f600...d1f

[AnonymBruker]

Du er bare 36 år og skal mest sannsynlig være i yrkeslivet i +/- 30 år til. Hvorfor ikke bruke litt av den tiden på å få utdannelsen du har drømt om? Det er absolutt ikke for sent. Det er mange som har barn som  studerer. Som sagt skal du etter all sannsynlighet være yrkesaktiv i mange år til, og det er ingenting som er bedre enn å ha en jobb du trives med og har interesse for. Kjør på! Det hadde jeg gjort  

Anonymkode: 2352f...43e

[AnonymBruker]

Jeg går siste året på bioingeniørutdanningen nå, og aldersspennet i min klasse er stort! Vi har alt fra 21 åringer til 54 åringer. Det er aldri for sent, og behov for bioingeniører er det!

Bioingeniøryrket står ovenfor den samme utfordringen som læreryrket ganske snart. Det er rett og slett veldig mange eldre bioingeniører som skal pensjonere seg de nærmeste årene. Så kjør på! Det er ikke for sent! 

Jeg har også mange i klassen som har barn, og det går helt fint  

Anonymkode: 30a09...d44

[AnonymBruker]

Min venninne er bioingeniør, hun fikk jobb innen en måned etter endt utdanning. Tro meg, det er et behov for bioingeniørere.

Anonymkode: 471f9...c0b

[AnonymBruker]

Skjønner forresten ikke hvorfor dere fokuserer på det med alder? Har en sykdom som gjør at jeg ofte må ta blodprøver og de bioingeniørene på sykehuset her hvor jeg bor er damer på 55+. Hadde det kommet ei i 30-40 årene hadde jeg blitt overrasket over hvor ung vedkommende er. 

Anonymkode: d95ba...f73

[AnonymBruker]

Å så glad jeg blir for å lese alle svarene her😀

Grunnen til at nevnte det med alder er at jeg ser i mange tråder folk nevne at det er vanskelig for godt voksne å konkurrere med yngre i arbeidsmarkedet. Og så lurte jeg på om bioingeniør er et slikt yrke, da jobben er ganske teknisk. Om alder er en ulempe. Men godt å høre at det ikke er det!

skulle gjerne begynt allerede til høsten, men må muligens vente 1-2 år til, pga økonomi og praktiske forhold. Jeg er såpass heldig at jeg som nyutdannet ikke trenger fast jobb, jeg kan ta vakter og vikariat, så lenge det blir en viss inntekt. Men etterhvert som barna er større vil jeg jo jobbe fullt, og ser for meg spesialisering osv i fremtiden. Det er rart, jeg er egentlig en typisk «people-person», interessert i så mye, men dette har alltid vært drømmen min, siden jeg var ca 20 og oppdaget yrket. Har som sagt jobbet med mye forskjellig siden da, alt fra pleie til kontor, til butikk og med barn. Men denne interessen jeg har for anatomi og patologi, jeg kan lese og fordype meg i timesvis. Jeg elsker å jobbe detaljert, jobbe med hendene. Jeg liker menneskekontakt, men jeg kan ikke ha en jobb hvor jeg brenner meg ut på det, hvis jeg skal fungere i jobb hver dag må jeg kunne skjerme meg innimellom. Jeg gleder meg til jeg en gang kan begynne! Dette ble litt langt, men jeg blir så giret av å tenke på det.😊

Anonymkode: 6d394...a12

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen, her var det 3 barn som kom såpass tette at jeg aldri kom noen vei. Jeg blir 36 i år og planlegger å begynne på bioingeniør i bergen til høsten! Gleder og gruer meg, tenker jo st jeg kommer til å føle meg gammel, men det får så være😊 hvor tenker du å studere? 

Tror absolutt at det er et yrke å satse på og noe det vil bli mangel på i fremtiden hvis ikke flere utdannes. 

Anonymkode: 0f600...d1f

Det blir Bergen på meg og, når jeg evt begynner.😊 Var det noe du alltid ville, eller har du funnet ut av det senere? Hva med yrket tiltrekker deg? Er bare litt nysjerrig på om flere tenker som meg.😊

Anonymkode: 6d394...a12

[AnonymBruker]

Jeg aner ingenting om bioingeniør. Men ville bare heie på deg, lykke til og håper du følger drømmen!

Anonymkode: 8184f...d28

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir Bergen på meg og, når jeg evt begynner.😊 Var det noe du alltid ville, eller har du funnet ut av det senere? Hva med yrket tiltrekker deg? Er bare litt nysjerrig på om flere tenker som meg.😊

Anonymkode: 6d394...a12

Jeg har alltid hatt lyst å jobbe på lab, men det var ikke før jeg var rundt 28-29 år at jeg oppdaget bioingeniør:) Og siden har jeg hatt et sterkt ønske om å bli det. Yrket tiltrekker rett og slett fordi jeg syns lab er fascinerende, tanken på å få se bakterier, celler og lignende gjør meg veldig oppspilt. I tillegg er det et yrke det er behov for, og har skjønt at det å få jobb etterpå ikke er vanskelig. Jeg har en mastergrad innen humanistisk retning, har ikke sjans til å få jobb innen det også er det jo egentlig bioingeniør jeg vil bli, så nå satser jeg på det. Tror jeg har nok poeng når jeg er ferdig med fag denne våren (har drittkarakterer fra vgs for å si det mildt). 
 

Håper du går for drømmen, sikker på det er verdt det! :D

Anonymkode: 0f600...d1f

[AnonymBruker]

Det er spennende å lese disse innleggene. Jeg er selv 40 år! Og har igrunn alltid tenkt jeg ville bli bioingeniør. Men tilfeldigheter gjorde at jeg valgte ingeniøryrket. Jeg har jobbet innen oljebransjen i 15 år i ulike stillinger og har likt jobben min veldig godt. Men så kom nedgangstidene og det ble vanskelig å få jobb innen det jeg hadde jobbet med.. Siden jeg bor på et lite sted og har 2 skolebarn har jeg ikke så lyst å flytte. Men nå da, etter å ha jobbet innen samme bransje, dog med 3-4 ulike stillingstyper som ingeniør, har jeg tenkt på dette med bioingeniør.. Føler at det er et stort steg og ta siden jeg har en sterk CV. Men det hjelper ikke når jobbmuligheten er som de er... Vet at det hadde vært annerledes om jeg bodde i større byer. Men da jeg var yngre flyttet jeg fra by til by og var veldig fleksibel. Så jeg føler at det har jeg liksom vært gjennom før jeg fikk barn.. Men iallefall, alder har vært noe jeg har tenkt på i forhold til å starte på en ny utdanning. Derfor blir jeg så glad av å lese her at det er folk opp i 54 års alderen som studerer. Og selvsagt; alder har jo ikke noe å si, selv om en tenker litt på det.. Men tenkt om vi da hadde vært flere der som var i voksen alder! Da hadde det jo vært enda kjekkere:) Jeg vurderer å starte i Bergen til høsten. Mitt dilemma er at jeg ikke vil være så mye borte fra barna da jeg bodde et halvt år i Bergen da jeg tok min master.. og det husker de ikke. Men det vil de gjøre nå da de er 8 og 10 år.. Men jeg måtte pendlet da, på et vis. Gevinsten er jo så stor til slutt. Da får en forhåpentligvis en trygg jobb som en kan ha i 20-30 år! Så er det jo litt skummelt også, tenk om en ikke hadde fått jobb etterpå.. Da føler jeg en sitter litt stuck i det.. men det er vel en sjanse en må ta. Og har en god magefølelse på noe en liker å gjøre så er det større sannsynlighet for at en gjør en god jobb og trives, osv..Og så er det vel en del praksis i utdanningen? Kan en da komme med ønsker når det gjelder praksis-sted? 

Anonymkode: 5787b...d74

[AnonymBruker]

Fortsetter på innlegget over..

Kan en starte med deltidsstudium bioingeniør? Da kunne en hatt en jobb 30-40 % (hjemme) og vært i Bergen feks 3 dager i uken -ut i fra hvordan forelesnings-planen ser ut. Feks de 2 første årene.. Og tredje året er barna 12 og 14 år - da kunne en tatt 100 % studium. Da tar det 5 år når en er ferdig. Men fortsatt 20 år til en skal pensjonere seg (om det skjer når en er 65..)

 

Anonymkode: 5787b...d74

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er spennende å lese disse innleggene. Jeg er selv 40 år! Og har igrunn alltid tenkt jeg ville bli bioingeniør. Men tilfeldigheter gjorde at jeg valgte ingeniøryrket. Jeg har jobbet innen oljebransjen i 15 år i ulike stillinger og har likt jobben min veldig godt. Men så kom nedgangstidene og det ble vanskelig å få jobb innen det jeg hadde jobbet med.. Siden jeg bor på et lite sted og har 2 skolebarn har jeg ikke så lyst å flytte. Men nå da, etter å ha jobbet innen samme bransje, dog med 3-4 ulike stillingstyper som ingeniør, har jeg tenkt på dette med bioingeniør.. Føler at det er et stort steg og ta siden jeg har en sterk CV. Men det hjelper ikke når jobbmuligheten er som de er... Vet at det hadde vært annerledes om jeg bodde i større byer. Men da jeg var yngre flyttet jeg fra by til by og var veldig fleksibel. Så jeg føler at det har jeg liksom vært gjennom før jeg fikk barn.. Men iallefall, alder har vært noe jeg har tenkt på i forhold til å starte på en ny utdanning. Derfor blir jeg så glad av å lese her at det er folk opp i 54 års alderen som studerer. Og selvsagt; alder har jo ikke noe å si, selv om en tenker litt på det.. Men tenkt om vi da hadde vært flere der som var i voksen alder! Da hadde det jo vært enda kjekkere:) Jeg vurderer å starte i Bergen til høsten. Mitt dilemma er at jeg ikke vil være så mye borte fra barna da jeg bodde et halvt år i Bergen da jeg tok min master.. og det husker de ikke. Men det vil de gjøre nå da de er 8 og 10 år.. Men jeg måtte pendlet da, på et vis. Gevinsten er jo så stor til slutt. Da får en forhåpentligvis en trygg jobb som en kan ha i 20-30 år! Så er det jo litt skummelt også, tenk om en ikke hadde fått jobb etterpå.. Da føler jeg en sitter litt stuck i det.. men det er vel en sjanse en må ta. Og har en god magefølelse på noe en liker å gjøre så er det større sannsynlighet for at en gjør en god jobb og trives, osv..Og så er det vel en del praksis i utdanningen? Kan en da komme med ønsker når det gjelder praksis-sted? 

Anonymkode: 5787b...d74

Jeg går på skole i Østfold, så vet ikke helt hvordan utdanningen er i Bergen, men vi hadde 1 uke praksis i 1. Klasse, 3 uker praksis i 2. Klasse og 7 uker praksis i 3. Klasse. Så det er litt praksis, men ikke veldig mye. 

Hos oss kan man ønske praksis andre steder, så sant man har avtale med et sykehus om at du kan ha praksisen din der. Skolen tilrettelegger praksisen så godt de kan og spesielt hvis du har barn!  

Hos oss tror jeg ikke det finnes deltidsstudie i bioingeniør (så vidt jeg vet), men det er mulig de har det i Bergen. Hos oss tilrettelegger de dog for studenter som har grunn til endret studieløp. Det vil si at jeg hadde 3 personer i 1. Klasse som av ulike grunner (sykdom osv) har tatt studiet på 4 år i stedet for 3. Det kan altså hende at du kan få til en avtale med skolen selv om de i utgangspunktet ikke har deltidsstudie. Skolene er som regel veldig fleksible og gjør så godt de kan for at man skal kunne fullføre studiet  

Anonymkode: 30a09...d44

[Sommer2022]

Jeg er førsteårs bioingeniørstudent, og hadde opprinnelig planer om å studere farmasi pga. litt bedre lønn, men endte opp med å velge bio-utdanning siden det var den jeg brente for. Og fordi jeg ikke er så glad i kjemi, noe det er mye av i farmasi. Tenkte at bioingeniørutdanningen handler sikkert mest om biologi, men der tok jeg feil. Det er MYE kjemi i dette studiet. Hele studiet så langt gjennomsyrer av kjemi, så et fint råd fra meg er å ha et godt grunnlag i kjemifag før du starter på det studiet. Har du ikke det, vil du likevel sannsynligvis klare deg, bare at innsatsen må dobles eller tredobles.

Bortsett fra det kan jeg fortelle at det er god del obligatoriske opplegg. Og mye lab-arbeid. Samt blodprøvetakinger. Synes studiet går i veldig mye detaljer, og skal innrømme at jeg er gått lei allerede til tross for brennende ønske om å komme inn. Men jeg angrer likevel overhodet ikke på valget og kommer uten tvil til å fortsette. Praksisperioden ga meg innblikk i at selve arbeidslivet ikke er vanskelig i det hele tatt, siden maskiner stort sett gjør jobben. Er bare studiet som kan være litt tøff, så den er det bare å komme seg gjennom.

Forresten, ikke tenk på alderen. Jeg er 30 selv, og flere i klassen er i samme aldersgruppe. Er noen i 40-årene også som trives fint. Så bare kjør på. Det er spennende studie hvis interessen er der.

Du får spørre mer om du lurer på no

 

Endret 25. mai 2019 av Sommer2022

[AnonymBruker]

Ts her,

så kjekt å høre om dine erfaringer (til deg over!)😊 Jeg har fortsatt utrolig lyst, men jeg tror ikke det lar seg gjøre med det første. Og det skyldes hovedsakelig små barn og lang reisevei. Er også betenkt på at jeg blir stuck ved å jobbe på sykehuset, noe som betyr for evig lang reisevei.. men mulig det er verdt det likevel på sikt. Uansett godt å høre at det er studenter der i alle aldre. Synes det høres betryggende ut at det er detaljert og at jobben virker «enkel». Tror det er greit iom man skal jobbe lenge. Men... du er ikke redd for at maskinene skal overta jobbene etterhvert? Det er så mye snakk om det generelt for tiden.

Anonymkode: 6d394...a12

[AnonymBruker]

Min søster på 25 er bioingeniør og stortrives i jobben sin. Husker at hun hadde flere i klassen sin på over 30. Jobbmulighetene er igsåsyore. Hun fikk jobb med 1,5 år igjen av studiet til og med, som vikariat pga studiene. Begynte i faststilling en uke etter studieslutt. 

 

Kjør på! 

Anonymkode: 82ab0...ffc

[AnonymBruker]

På 21.3.2018 den 14.05, AnonymBruker skrev:

Det er spennende å lese disse innleggene. Jeg er selv 40 år! Og har igrunn alltid tenkt jeg ville bli bioingeniør. Men tilfeldigheter gjorde at jeg valgte ingeniøryrket. Jeg har jobbet innen oljebransjen i 15 år i ulike stillinger og har likt jobben min veldig godt. Men så kom nedgangstidene og det ble vanskelig å få jobb innen det jeg hadde jobbet med.. Siden jeg bor på et lite sted og har 2 skolebarn har jeg ikke så lyst å flytte. Men nå da, etter å ha jobbet innen samme bransje, dog med 3-4 ulike stillingstyper som ingeniør, har jeg tenkt på dette med bioingeniør.. Føler at det er et stort steg og ta siden jeg har en sterk CV. Men det hjelper ikke når jobbmuligheten er som de er... Vet at det hadde vært annerledes om jeg bodde i større byer. Men da jeg var yngre flyttet jeg fra by til by og var veldig fleksibel. Så jeg føler at det har jeg liksom vært gjennom før jeg fikk barn.. Men iallefall, alder har vært noe jeg har tenkt på i forhold til å starte på en ny utdanning. Derfor blir jeg så glad av å lese her at det er folk opp i 54 års alderen som studerer. Og selvsagt; alder har jo ikke noe å si, selv om en tenker litt på det.. Men tenkt om vi da hadde vært flere der som var i voksen alder! Da hadde det jo vært enda kjekkere:) Jeg vurderer å starte i Bergen til høsten. Mitt dilemma er at jeg ikke vil være så mye borte fra barna da jeg bodde et halvt år i Bergen da jeg tok min master.. og det husker de ikke. Men det vil de gjøre nå da de er 8 og 10 år.. Men jeg måtte pendlet da, på et vis. Gevinsten er jo så stor til slutt. Da får en forhåpentligvis en trygg jobb som en kan ha i 20-30 år! Så er det jo litt skummelt også, tenk om en ikke hadde fått jobb etterpå.. Da føler jeg en sitter litt stuck i det.. men det er vel en sjanse en må ta. Og har en god magefølelse på noe en liker å gjøre så er det større sannsynlighet for at en gjør en god jobb og trives, osv..Og så er det vel en del praksis i utdanningen? Kan en da komme med ønsker når det gjelder praksis-sted? 

Anonymkode: 5787b...d74

Jeg bare lurte på, du nevner dette med pendling. Er det sykehus i nærheten av der du bor, eller tenker du flytte hit med familien på sikt? 

Ts😊

Anonymkode: 6d394...a12

[AnonymBruker]

Så gøy at folk synes det høres spennende ut å bli bioingeniør! For det er gøy, veldig gøy!

Jeg syntes studiet var veldig interessant, og jobben blir jeg ikke lei. Vi har hos oss ansatt flere nyutdannede bioingeniører som var godt opp i årene, så det er bare å kjøre på. Som en annen sier her, kan det være greit å kunne litt kjemi på forhånd. Det er ikke nødvendig, men en stor fordel. 

Anonymkode: cef04...367

[Sommer2022]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her,

så kjekt å høre om dine erfaringer (til deg over!)😊 Jeg har fortsatt utrolig lyst, men jeg tror ikke det lar seg gjøre med det første. Og det skyldes hovedsakelig små barn og lang reisevei. Er også betenkt på at jeg blir stuck ved å jobbe på sykehuset, noe som betyr for evig lang reisevei.. men mulig det er verdt det likevel på sikt. Uansett godt å høre at det er studenter der i alle aldre. Synes det høres betryggende ut at det er detaljert og at jobben virker «enkel». Tror det er greit iom man skal jobbe lenge. Men... du er ikke redd for at maskinene skal overta jobbene etterhvert? Det er så mye snakk om det generelt for tiden.

Anonymkode: 6d394...a12

Har hørt generell snakk om det jeg også, om at maskiner skal ta over jobbene i fremtiden, men skal si at jeg ikke vet no særlig om det. Tror nok dette gjelder mange yrker, og ikke kun bio-yrket, om det i det hele tatt skjer. Selv om maskinene skulle ta litt over, så tror jeg personlig at det sikkert vil være bruk for bioingeniører i andre arbeidsoppgaver enn det som har vært vanlig til nå. Jeg går i hvert fall ikke rundt og bekymrer meg for det, spesielt ikke når det sies at behovet for bioingeniører er tilstede fremover :D

Det som bekymrer meg litt derimot er lønna. Det er ingen enkel utdanning ut i fra mine erfaringer, men lønna er ikke noe å juble hurra for ut i fra det jeg har lest og hørt. Føler derfor at man strever mye for å ikke få no særlig tilbake når det gjelder rent økonomisk. Derimot synes jeg det viktig å jobbe med noe man trives med, og da var det naturlig at valget falt på dette studiet.