MÅ vi be "med følge?"

[Nitha]

Vi ønsker oss et bryllup hvor vi har flest mulig av våre venner til stede, uten at det må gå på bekostning av den familie som seg hør og bør å be.

Men dette ønsket viste seg fort å bli krevende i forhold til plassen i lokalene, da vi begynte å regne på det.

Hva er skikk og bruk i forhold til å be noen uten følge?

Feks. har jeg tre veldig gode venninner på jobben, som treffes og pludrer stort sett hver dag, men mennene deres har jeg knapt truffet i løpet av flere år.

Vi bare lurer...

Nitha

[meta]

Jeg syns ikke det er noen grunn til at du skal be med mennene. Bare dropp de. Du har jo som du sier knapt truffet de og da kan jo ikke de regnes med blant "venner".

[høst]

Her er nok jeg av en annen oppfatning. Jeg synes absolutt at du bør be med mennene deres. Ikke er det bare vanlig etikette, men de aller fleste synes det er hyggelig å ta med partneren sin i slike anledninger.

[Gjest høstbrud ikke innlogget]

Det kommer jo ann på hva slags forhold disse jentene har til mennen sine, er de gift eller samboere syntes jeg absolutt at du må be dem. Jeg hadde ikke likt å bli invitert i et bryllup uten min nåværende samboer og tilkommende mann.............. :-? :-?

[Gjest Anonymous]

Syntes absolutt du skal be de med følge. Jeg hadde ikke likt å bli bedt i et bryllup uten min mann, hadde heller ikke syntes det hadde vært noe særlig at han hadde blitt bedt og ikke meg, tenk hva du selv hadde følt i en slik situasjon. Dersom du ikke ønsker å be de med følge kan du like godt bare droppe de etter min mening.

[Gjest Anonymous]

Vi har gjort det sånn at vi har bedt ektefeller uansett. Samboere og kjærester har vi bedt i de tilfellene vi kjenner dem og har et forhold til dem - ellers ikke. Ingen har reagert negativt på dette, de fleste har forståelse for det. Det blir jo helt feil å droppe venner/venninner fordi man føler at man må be følger man aldri har møtt !

[Gjest Anonymous]

Skjønner godt hva du mener. Både pga. kuvertpris, plass og at man har lyst til å ha mennesker man kjenner og har et forhold til rundt seg på en sånn dag.

Men jeg syns det blir litt feil å ikke invitere begge hvis de er gift. Tror kanskje de vil reagere på det. Men går det ikke an å snakke om det med de det gjelder? Kanskje de syns det er helt greit og naturlig.

Vi har valgt å invitere venner uten kjærster hvis de ikke er samboere/gift og vi heller ikke har noe forhold til kjærsten. Dette tror jeg alle har full forståelse for.

[Gjest Anonymous]

Jeg skal i et bryllup i morgen, til en studievenninne av meg. Hun har kun hilst på samboeren min en gang, og han er heller ikke bedt i bryllupet. Det synes jeg er helt ok - hva skulle han hatt der å gjøre?? Han kjenner henne ikke, og hun kjenner ikke han. Da hadde det blitt kunstig om han skulle være med og feire henne, synes jeg...

Og jeg klarer meg fint uten han, selv om det er bryllup!

Klart det blir annerledes hvis man er gift og har vært det i noen år, men hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at jeg hadde følt det på samme måten.

Derfor: ikke be noen du ikke har et forhold til!!

[Imax]

Er det perifere folk (som du sa - fra jobben) og du er sikker på at de "har hverandre", så må du ikke be mennene. Men jeg tror jeg hadde sagt tydelig i fra når du gir dem invitasjonen (kanskje bedre å gi dem den enn å sende) om hvorfor det er slik og at du gjerne skulle ha invitert dem m/følge, men pga XXX går det ikke. Kanskje du kan gi invitasjon til alle tre samtidig så de føler at de ikke er alene?

På generelt basis vil jeg derimot si at man skal ALLTID be partneren, så får man heller sile ut perifere folk og enten ikke invitere dem eller invitere dem til kaffe.

Lykke til!

[Charly]

Vi inviterte med følge da det var to av jentene som var selvskrevne - selv om vi ikke kjente kjæresten. Ingen av de tok meg seg følge allikevel.

Mens en som jeg vet hvem typen / samboeren er, men jeg kjenner han ikke, inviterte vi uten. Det ble litt reaksjoner på det, men hun konfronterte ikke meg med det. Hun kom uten og så svært fornøyd ut allikevel. Dessuten har jeg alltid vært veldig ærlig mot henne, så hun vet at jeg ikke liker han - mens hun er venninden min uansett.

Det ligger mye bak akkurat dette, men det er ingen hensikt å fortelle om her.

Min mening - du kan invitere med følge, og snakk med dem på jobben og si at dette ble gjort for etiketten sin del og ikke fordi du kjenner gutta.

Om de damene har litt omløp i hodet, takker de JA uten følge. Det er jo dere som er sammenspleiset. Det er klart det er fint å dele dagen med en skikkelig god kollega!

[Gjest Anonymous]

Vi er nok forskjellige. Jeg ville blitt fornærmet om ikke mannen min ble invitert i et bryllup, sammen med meg. Men skjønner godt tankegangen..........

[Gjest Solskinn]

Jeg syns det er veldig hyggelig å bli invitert sammen med min tilkommende mann, men jeg blir ikke fornärmet. Og i en situasjon som du nevner hadde jeg absolutt forstått det. Tenk deg litt om, hva slags mennesker er jobb-venninnene dine, tror du de forstår så inviterer du de alene, tror du de er typen til å bli fornärmet, inviterer du med fölge (og kjörer Charlys variant?)

[Gjest Anonymous]

Vi skal be alle med følge (utelukker heller fettere og kusiner vi kun har sett 1 gang på 10 år for heller å prioritere venner), men dillemaet er hvorvidt vi skal be med følge dersom de er single på det tidpunktet invitasjonen går ut (ca 3 mnd før vielsen). Hva hvis status endrer seg i mellomtiden? (Dette gjelder spesielt forloverne...)

/Tuva

[Gjest Anonymous]

Når det gjelder kolleger fra jobb tror jeg ærlig talt ikke det er mange partnere som kunne tenke seg å gå i et bryllup der man ikke kjenner noen. Jeg tror det hadde vært ganske annerledes dersom man tross alt hadde møtt partneren her.

[meta]

Jeg kan ikke fatte at man skal bli fornærmet fordi samboer/forlovede/mann ikke blir bedt med! Jeg har da vært i bryllup til venninner uten at min mann (snart) har blitt bedt og jeg har satt stor pris på å bli invitert. Har ikke engang tenkt tanken på å bli fornærmet. Noen av mine venninner bor på en annen kant av landet enn der vi bor nå, og har derfor ikke truffet samboeren min så ofte og da syns jeg nesten det er naturlig at han ikke blir bedt!

[Gjest Anonymous]

Jeg angrer faktisk litt på at vi lot oss styre av etikette...Vi var i tvil, men endte med å be følge i disse tvilstilfellene. Det kommer dermed et par følger i vårt bryllup som vi ALDRI har møtt. Etter at de fikk invitasjonen har heller ikke mine venninner med disse fremmede følgene tatt noe initiativ til å møte oss, selv om vi har invitert til det. Synes det er dumt og nesten litt uhøflig av dem. Helt ærlig så betyr det jo faktisk ingenting for oss at de er der - de er totalt fremmede ! Det føles bare dumt, på vår egen bryllupsdag er vi mest opptatt av å ha venner og familie rundt oss - ikke bli introdusert for nye kjærester. Skulle jeg valgt om igjen ville jeg vært ærlig og informert om at de ble bedt alene - gode venner blir IKKE fornærmet over det.