Dere som er oppvokst som skilsmissebarn

[AnonymBruker]

har dere noen gode råd for hvordan gjøre det best mulig for barna?

Min eksmann og jeg jeg gikk fra hverandre da barna var veldig små, og de har ingen minner om noe familieliv med oss.

Vi bor under 1 km fra hverandre 

De har alt de trenger av utstyr hos oss begge slik at de slipper å pakke med seg noe.

Er det andre "tiltak" vi kan gjøre som gjør det å ha to hjem enklest mulig for de?

 

Anonymkode: acaae...bdc

[dashny]

Vise nye partnere kjærlighet, så barna får troen på kjærlighet og ikke nærhets-angst fordi de aldri har sett kjærlige foreldre rundt seg.

[Elán]

Jeg hadde ordning hvor jeg var hos far annenhver onsdag i oddetallsuker og fredag-søndag partallsuker. Syntes denne ordningwn fungerte dårlig da jeg følte meg som et pakkesel som ble sendt i mellom. Jeg ville være 50% hos hver.

Når det er sagt var jeg også budbringer for mor og far og ble sendt i mellom med beskjeder til den andre fordi de ikke kunne samarbeide i det hele tatt. Så mitt tips er å lytte til barna når/om de er gamle nok, ikke snakk stygt om den andre parten foran barna og ha godt samarbeid.

[AnonymBruker]

Snakk positivt om hverandre, ingen baksnakking. 

Anonymkode: ba7b7...7d0

[Jentadi]

1 minutt siden, Elán skrev:

Jeg hadde ordning hvor jeg var hos far annenhver onsdag i oddetallsuker og fredag-søndag partallsuker. Syntes denne ordningwn fungerte dårlig da jeg følte meg som et pakkesel som ble sendt i mellom. Jeg ville være 50% hos hver.

Når det er sagt var jeg også budbringer for mor og far og ble sendt i mellom med beskjeder til den andre fordi de ikke kunne samarbeide i det hele tatt. Så mitt tips er å lytte til barna når/om de er gamle nok, ikke snakk stygt om den andre parten foran barna og ha godt samarbeid.

Det handler nok om å lytte til barna, ja. Jeg hadde samme ordning som deg, og jeg var veldig fornøyd. Jeg hadde ikke tålt å være 50/50. Jeg likte å ha ett hjem, og å være på besøk hos min far.

Det er utrolig vanskelig å gi råd, for barn er så forskjellige. Likevel skriver @Elán over her klokt, ikke snakk stygt om den andre og samarbeid godt. Lytt mer til barna, jo eldre de blir.

[AnonymBruker]

Ikke legg press på barna ift hvor de ønsker å være i jula/ andre høytider når de blir eldre. Jeg husker jeg gikk rundt med mye dårlig samvittighet fordi jeg ønsket å please begge foreldre og ikke forskjellsbehandle. 

Hvis det kommer nye partnere inn i bildet og nye søsken. Fortell og forklar de nye søsknene hvordan familien er fra tidlig av. Da mine nye søsken var rundt tre, skjønte de ikke hvordan jeg hang sammen i familien, og påsto hardnakket at min far ikke var min far. Det sved for en tiåring å høre... 

 

Anonymkode: 41b0c...14b

[AnonymBruker]

Beste er kanskje slik dere har det med kort avstand. Mine foreldre hadde 20mil i mellom. Da levde vi to separate liv. Med to helt adskilte vennekretser osv. 

Ellers tror jeg det er greit å akseptere at foreldrene er forskjellig, og har forskjellige måter å oppdra på. 

Det er nok vanlig at hos mor blir ting litt veeel detaljstyrt og planlagt. Det kan være stressende til tider og man får ikke påvirket mye selv.

Hos far er ikke alt like detaljstyrt og noen ganger lit veel dårlig eller ikke planlagt. Men man kan ha følelsen av litt friere og påvirke ting selv.

En kombinasjon av dette er jo bra når foreldrene er sammen. Det er ingen tvil om at et barn trenger begge. Men jeg synes at man skal godta dette også når man går fra hverandre. Respektere at når barnet er hos mor. Så er hun hos mor. Det samme når barnet er hos far. Da skal ikke den ene parten overstyre og ødelegge planene og opplegget til den andre.

En annen ting som jeg synes er meget viktig. Er at selv om et par har gått fra hverandre og kanskje hater hverandre. Er de nødt til å kommunisere og ha en god tone så lenge det er barn innvolvert. Det værste jeg opplevde var at foreldrene mine brukte ungene som et våpen mot hverandre. Det kunne være å fiske etter informasjon som de kunne bruke i den krigen de hadde seg i mellom. Baktale og sette ungene mot den motsatte parten.

Vær såpass voksne at dere ikke gjør det! Barna elsker begge foreldrene. Men på forskjellige måter. Ikke rør ved det for å hevde dere selv!

Fikser dere dette. Så tror jeg dette skal være en fin skadebegrensning når dere nå går fra hverandre. Det vil aldri bli like bra som om hele familien var samlet. Men som nevnt. Skadebegrensning.

Anonymkode: ca193...6de

[Kattugla]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Snakk positivt om hverandre, ingen baksnakking. 

Anonymkode: ba7b7...7d0

Dette! 

[Kattugla]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beste er kanskje slik dere har det med kort avstand. Mine foreldre hadde 20mil i mellom. Da levde vi to separate liv. Med to helt adskilte vennekretser osv. 

Ellers tror jeg det er greit å akseptere at foreldrene er forskjellig, og har forskjellige måter å oppdra på. 

Det er nok vanlig at hos mor blir ting litt veeel detaljstyrt og planlagt. Det kan være stressende til tider og man får ikke påvirket mye selv.

Hos far er ikke alt like detaljstyrt og noen ganger lit veel dårlig eller ikke planlagt. Men man kan ha følelsen av litt friere og påvirke ting selv.

En kombinasjon av dette er jo bra når foreldrene er sammen. Det er ingen tvil om at et barn trenger begge. Men jeg synes at man skal godta dette også når man går fra hverandre. Respektere at når barnet er hos mor. Så er hun hos mor. Det samme når barnet er hos far. Da skal ikke den ene parten overstyre og ødelegge planene og opplegget til den andre.

En annen ting som jeg synes er meget viktig. Er at selv om et par har gått fra hverandre og kanskje hater hverandre. Er de nødt til å kommunisere og ha en god tone så lenge det er barn innvolvert. Det værste jeg opplevde var at foreldrene mine brukte ungene som et våpen mot hverandre. Det kunne være å fiske etter informasjon som de kunne bruke i den krigen de hadde seg i mellom. Baktale og sette ungene mot den motsatte parten.

Vær såpass voksne at dere ikke gjør det! Barna elsker begge foreldrene. Men på forskjellige måter. Ikke rør ved det for å hevde dere selv!

Fikser dere dette. Så tror jeg dette skal være en fin skadebegrensning når dere nå går fra hverandre. Det vil aldri bli like bra som om hele familien var samlet. Men som nevnt. Skadebegrensning.

Anonymkode: ca193...6de

Og dette! 👍

[AnonymBruker]

Mine foreldre var aldri sammen. Far kom sent inn i bildet, jeg var vel 6 år da første samvær var. Jeg ble aldri spurt opp gjennom årene om jeg ville til han, jeg ble bare sendt avgårde. Min stemme ble aldri hørt.  Vi har aldri hatt et godt forhold, det var som oftest hans kone som var den som 'tok hånd' om meg (og dems felles barn ble selvsagt favorisert). Jeg følte meg aldri velkommen hos dem eller som en del av familien der.

Nå har vi ikke kontakt lenger.

Anonymkode: bcda4...a19

[AnonymBruker]

Snakk pent om barnefar, og vis at dere kan være venner  Det at du reflekterer rundt dette sier meg at du allerede gjør en god jobb og setter barnet først

Foreldrene mine hatet hverandre som pesten, noe som resulterte i en så stor konflikt at jeg nesten ikke så faren min fra jeg var 8 til voksen... Og det har satt dype spor for meg som var veldig knyttet til faren min. 

Anonymkode: 3fcb9...2f0

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke få barn med alle dere møter..... !!! Og ikke hast med ny kjæreste som skal trykkes inn i livet til barna - uansett hvor grei den personen er....

 Har hatt foreldre som bryr seg, men vi eldste ble alltid de som "var i veien" når besteforeldre til yngre søsken kom på besøk, fikk dyrere gaver osv. Far fikk heldigvis ikke flere barn, men har en grei kjæreste nå med voksne barn

Anonymkode: 93cda...705

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt min mor si et vondt otd om min far og omvendt. Jeg var hos han annenhver helg (han bodde 2 timer unna med bil) og hver gang han leverte meg så ble han invitert inn på middag og kaffe. Dette fortsatte også etter at begge ble gift på ny. Min mor og min fars kone var ikke helt på bølgelengde, og jeg har hørt fra amdre i familien at min mor har svelget en del kameler for å unnå konflikter etter at hun kom inn i bilde.

Anonymkode: 8ed56...afe

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 1,5 år, så jeg husker heller ikke noe fra de var sammen. Nå er jeg snart 40, og må si at det jeg sitter igjen med som viktig er:

- aldri baksnakke eller være negativ, ta evt uenigheter utenfor barnets hørevidde

- snakk sammen om hva som er viktig å gjøre likt. Som lærer ser jeg altfor ofte på elevene mine om de bor hos mor eller far en uke. Det er svært uheldig for barnet om ukene og vanene er svært ulike 

- inviter og bli selv med i familieselskaper osv. Jeg ser særlig nå som jeg selv har gått barn hvor utrolig viktig dette er. Det er en selvfølge for alle at alle blir bedt (begge foreldre pluss evt nye partnere og barn) som har tilknytning til mine barn, og det er alltid god stemning. Svigerforeldrene mine påpeker gang på gang hvor hyggelig dette er- både de og jeg har opplevd hvor trist det kan være dersom det er dårlig stemning eller noen ikke er bedt/vil komme 

Anonymkode: ae85e...eb1

[AnonymBruker]

På 12.1.2018 den 4.09, AnonymBruker skrev:

har dere noen gode råd for hvordan gjøre det best mulig for barna?

Min eksmann og jeg jeg gikk fra hverandre da barna var veldig små, og de har ingen minner om noe familieliv med oss.

Vi bor under 1 km fra hverandre 

De har alt de trenger av utstyr hos oss begge slik at de slipper å pakke med seg noe.

Er det andre "tiltak" vi kan gjøre som gjør det å ha to hjem enklest mulig for de?

 

Anonymkode: acaae...bdc

- Forbli single (hold affærene på avstand fra barna, affærer må bo i egen bolig).

-  Møt hverandre for kaffe.

- Familien sammen 17.mai, bursdager, jul etc.

- Snakk bra sammen. Et angrep på far/mor er et angrep mot barna.

 

Anonymkode: e6f31...13e