Fra asken til ilden

[AnonymBruker]

Etter å ha vært arbeidsledig et lite år (og sykemeldt i lange perioder før det, noe som gjør at jeg har lite erfaring med tanke på alderen), har jeg valgt å begynne på deltids videreutdanning for å komme meg videre i livet. Timeantallet er akkurat på grensa (bikker over 50 %), og NAV valgte å si nei til å støtte meg med dagpenger. Dermed er dagpengene mine stoppet. 

Jeg har rett på støtte fra Lånekassen, men siden jeg har (relevant) utdanning fra før, må jeg samtidig betale tilbake på studielånet mitt. Siden det er deltidsstudier, får jeg i så fall også reduksjon i støtten fra Lånekassen, så jeg får mindre støtte enn andre studenter. Første semester får jeg utbetalt kanskje 14.000 til bøker og sånt, men så blir det bare rundt 4.000 i måneden etter at jeg har betalt månedens utgifter til gammelt studielån. Det holder jo ikke til noen ting! Jeg har utgifter til hus og hjem, og i tillegg reiseutgifter ti studiet. Jeg må understreke at de på NAV selv syntes studiet var en strålende ide og jeg får nesten garantert jobb etterpå. Men det er jo noen andre, sentralt, som vurderte selve søknaden. Teknisk sett har de jo rett i at det er et for "stor" studium. Jeg har egentlig to muligheter:

 Enten må jeg avbryte studiet allerede før jeg har begynt (eller eventuelt påstå til NAV at jeg har gjort det. Det er ingen som aner hva jeg driver med uansett) 

Eller jeg må søke støtte fra Lånekassen og hive meg rundt og få masse ekstravakter et sted, sånn at jeg har noe å leve av i tillegg til studiene. Jeg har fått noen tips, og sender avgårde søknader i dag og i morgen. Aner ikke om det vil føre fram. 

NAV har allerede stoppet dagpengene mine (fikk brev om det i går), og jeg er helt blakk da jeg har brukt de siste pengene mine på reise og studiebøker. Familien min kan låne meg noe penger, men de kan ikke sponse halve livsoppholdet mitt de 1,5 årene som studiet varer. Jeg får nesten angstanfall, da jeg ikke vet hva jeg skal leve av neste uke liksom. Jeg må si jeg bortimot angrer på at jeg har gjort så mye for å bli frisk, da man bare blit "straffet" for det av systemet. Venner jeg har som har uføretrygd slipper disse bekymringene (det var mange som påsto at jeg burde prøve på det). Og de som har vært i jobb lenge, er sikret. Dette er så tungt, og jeg vet ikke min arme råd. Dette er jo ikke noen spesielle personer sin feil, men jeg kan bli så sint på systemet som ikke kan vise skjønn i forhold til når folk gjør så godt de kan. Jeg går allerede i minus hver måned siden jeg har lav sats på dagpenger (lå på grensa til å få sosialstønad, får husbank-støtte). Jeg vet ikke om jeg kan ta meg råd til utdanning under disse forholdene, men hvis jeg ikke tar utdanning, kommer jeg meg ihvertfall ikke videre! 

Hva hadde du gjort?

Anonymkode: 4ced5...7a9

[AnonymBruker]

Vil bare rette opp i en ting! I forfjor fikk jeg dagpenger samtidig som støtte fra lånekassen, og jeg tenkte det samme som deg; "Nav vet ikke hva jeg gjør uansett", men alt du får inn uavhengig om det er lønn eller støtte så blir dette skrevet opp. Det endte med at jeg måtte betale 4000 i restskatt. 

Anonymkode: 5b5bf...ef5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare rette opp i en ting! I forfjor fikk jeg dagpenger samtidig som støtte fra lånekassen, og jeg tenkte det samme som deg; "Nav vet ikke hva jeg gjør uansett", men alt du får inn uavhengig om det er lønn eller støtte så blir dette skrevet opp. Det endte med at jeg måtte betale 4000 i restskatt. 

Anonymkode: 5b5bf...ef5

Hei,

jeg skjønner jo at det offentlige sjekker om jeg får støtte fra to offentlige instanser samtidig... Jeg tenkte bare de kanskje ikke sjekket om jeg sluttet på studiet, hvis jeg sa at jeg gjorde det. Men de kunne kanskje tatt meg på at jeg tok eksamener, uansett. 

Jeg har landet på at jeg bare må ta utdanning, samtidig som jeg søker på ALT ALT ALT av småjobber jeg kan få. Så nå har jeg nettopp søkt om, og fått, støtte fra Lånekassen. Det vil ihvertfall hjelpe meg over kneika denne måneden, og så får jeg bare se hvordan jeg fikser det. Er selvfølgelig mulig å barbere det enda mer ned, og feks slutte å trene og andre ting som koster hver måned. Jeg har pleid å bruke en del penger på behandling, men jeg vurderer å gjør det sjeldnere. Det forutsetter at jeg klarer å trene og strekke på egenhånd, da. 

Jeg får støtte fra Husbanken, og det er jo uavhengig av dagpenger, så det beholder jeg ihvertfall. Og jeg vurderer å påta meg mer betalt verv så jeg får litt inn der. 

Er skikkelig nervøs nå, men jeg tenker at jeg får bare go for it, det er denne sjansen jeg har. Så får det bare bli sånn hvis jeg må spise vegetar i halvtannet år og alle bare får en kvikklunsj av meg til jul. 

Anonymkode: 4ced5...7a9

[Knirke]

Vel... Jeg synes du er heldig som får 4000 kr jeg da. Jeg er andregangs-student som har brukt opp mine 8 år hos Lånekassen, så de sender meg kun regninger og ikke penger. Har søkt om betalingsutsettelser gjentatte ganger og fått nei til rentefritak selv om inntekten min er kr 0,- Jeg har ikke rett på dagpenger fordi jeg er student, jeg får ikke bostøtte fordi jeg ikke har fast adresse, og jeg har ikke rett på sosialhjelp fordi jeg har kjøretøy registrert på meg +BSU. Jeg har søkt det som finnes av deltidsjobber i mitt eget og tre nabofylker, men det er ikke napp å få (studiet mitt har mye obligatorisk undervisning, og det er ikke flust av jobber som kan kombineres). 

Jeg har til tider revet meg i håret over dette, men til slutt har jeg bare måttet akseptere at jeg faller mellom to stoler i velferdssystemet, og er overlatt helt og holdent til meg selv. Den eneste måten for meg å få støtte fra NAV på ville være å skaffe meg en eller annen diagnose, eller bli smelt på tjukka. Ingen av delene er aktuelt, for å si det sånn...

Jeg bor og spiser hos venner og biter tennene sammen. Det tærer endel på verdigheten å ikke kunne betale for seg, men jeg har bare 2 måneder igjen av studiene (av totalt 3,5+ år) og ser endelig lyset i enden av tunellen. 1,5 år er ikke så mye i et menneskeliv. Hold ut, TS!

PS: Jeg har avskaffet julen for lengst. Folk er 100% forståelsesfulle når det gjelder manglende julegaver og andre anledninger