"Slutt å snakk negativt om deg selv" , men hva om man bare har innsett sannheten?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på dersom man enkelt og greit, ikke mestrer noe særlig av de en vil i livet og blir sur på seg selv, så kan en fort etter vert bli veldig nedsnakkende om seg selv.  "Du må være positiv til deg selv" sier folk,  men er ikke det bare å lyve til seg selv ? 

Anonymkode: 202fb...8d4

[AnonymBruker]

Jo, det kan være litt selvebedrag, men problemet er at om man snakker negativt om seg selv, så vil folk som regel behandle en likedan. 

Anonymkode: 078f1...6e4

[AnonymBruker]

Enkelte ganger, så er det best å bare holde munn tenker jeg, så slipper man å bekrefte for omverdenen hvor lite enkelte har emllom ørene. 

Det er i hvertfall min store drøm når det gjelder et par i perifert vennekrets. 

Anonymkode: ab9cc...620

[AnonymBruker]

Alle jeg kjenner som snakker negativt om seg selv gjør det helt uten rot i virkeligheten. De er flinke, snill, flotte, pene osv og forteller seg selv det motsatte. 

Anonymkode: 0b154...b5a

[AnonymBruker]

Nei, for alle har gode egenskaper og positive utrettelser på et eller annet plan. For eksempel en som sitter i rullestol kan greie å se på det som kjempe positivt og en stor mestring å komme seg ut på gaten, og en som har leddsykdom kan se på det som kjempe positivt å ha greid å skjære brødskiver, en som er deprimert kan prise seg takknemmelig for å se en fin blomst i skogen.

Det er ingen fremsteg eller livsmestring i å bare snakke negativt om seg selv og se på alt med negative øyne, når det å være menneske uansett hvilke muligheter eller begrensede muligheter man har er en stor gave i seg selv. Verden blir det man ser den som, og livet blir det man velger å gjøre det til.

Anonymkode: 10183...c75

[AnonymBruker]

Hva hvis man har hørt hele livet at man er waste of space? Da må det jo være en sannhet i det tenker jeg. Er stort sett menn som har sagt det til meg da. Så jeg innså ganske tidlig at jeg ikke er verdt noe som menneske og at jeg aldri burde vært født.. Er sur på mamma fordi hun ikke aborterte meg. 

Anonymkode: 161d6...95b

[AnonymBruker]

Man tror jo på seg selv. Vi tenker at tankene våre er sannheten, det er menneskelig å tro. Men det langt fra sannheten. 

Å snakke nedsettende om og til seg selv hele tiden gjør bare at man kommer inn i et mønster som er svært vanskelig å bryte. Man tror på seg selv og alt som er negativt bekrefter dette. 

Å bygge opp selvtilliten tar tid, men det er mulig. Er greit å få profesjonell hjelp. 

Anonymkode: e0984...ca1

[blabla-]

Personlig foretrekker jeg folk som har et realistisk syn på livet og som tørr å snakke om defekter og problemer hos seg selv, fremfor de som er hoppende glade i eksploderende lykkerus til enhver tid og forventer at alle andre skal være likedan. Men det finnes en balanse mellom de to. Jeg har en bekjent som er veldig flink til å snakke nedsettende om seg selv. Høyst trolig for å få bekreftelse på det motsatte - og det får han. Rikelig. Men det er virkelig utmattende å ha sånne folk tett innpå seg til enhver tid.  De suger livskraften ut av deg. I min grønne ungdom var jeg ei ordentlig sutrekjerring selv, those days are gone

[Elaine Marley]

Det er jo ikke sånn at man alltid må være positiv eller alltid negativ. Svart-hvitt tankegang har ofte lite for seg. 

Poenget er at hvis man alltid snakker seg selv ned så gjør man ikke noe fremgang og kan stagnere litt i den oppfattelsen om at man ikke kan en dritt, og da blir det bare en selvoppfyllende profeti. 

Man trenger ikke å være hoppende glad. Noen ganger holder det å ha nøytrale, realistiske tanker. For eksempel så er "jeg strøk på eksamen, men da har jeg lært at jeg ikke må gjøre x og y, og heller gjøre æ og å" er bedre å tenke enn: "jeg strøk på eksamen. Jeg er så dum, og klarer ingenting. Nå kan jeg bare gi opp".

I tillegg er det slitsomt for andre å konstant høre på negativitet. Folk blir ofte veldig urealistiske og har mye katastrofetanker, og det kan oppfattes som sutring av mange. 

[Mettemette]

Jeg synes det er godt å ha et realistisk syn på seg selv. Det er veldig irriterende når folk sier at jeg må slutt å snakk negativt om meg selv, når jeg bare sier det som det er. I tillegg viser de at de ikke tar mine følelser på alvor.

[AnonymBruker]

Når jeg ser på slike mennesker så ser jeg bare en flokk med mennesker som ikke aner sitt eget potensial!

Men jeg vet om haugevis med mennesker som faktisk ser på seg selv som verdensmestere, megavakre, kloke osv.

De mest smarte og vakreste menneskene er som regel ikke de med verdens beste selvtillit og som regel ser de ikke potensialet de sitter på

Anonymkode: 8c5e0...b52

[AnonymBruker]

En ting er å ha et realistisk syn på seg selv og å kjenne sine berensninger og svakheter. Problemet er at det å snakke negativt om seg selv ikke vil gjøre noe for å forbedre situasjonen. Det å snakke og tenke positivt om seg selv vil etterhvert også føre til at man enten får bedre selvtillit eller at man bare får det bedre med seg selv, og kanskje til og med blir bedre til det man før ikke var noe særlig flink til. Derfor reagerer i alle fall jeg når folk omtaler seg selv i negativt ordlag. Det viser ikke bare at det er "realistiske", men også at de har et negativt syn på situasjonen, noe som ikke er heldig for noen. 

Anonymkode: 42350...9bb