Menn. Når gråter DU?

[AnonymBruker]

Når gråter du? Synes du det er flaut? Har du fått forran folk etter du ble voksen?

Anonymkode: c1206...5cf

[Gjest Balian de Ibelin]

Aldri

[AnonymBruker]

Gråt 1 gang for mange år siden da jeg var hos psykolog. Syntes det var helt greit å gråte foran psykologen for hun hadde jeg jo betalt for å høre på problemene mine. Tror jeg hadde vært mer forsiktig med å gråte foran andre for ønsker ikke å være til bry.  

 

Anonymkode: a6e06...9a7

[AnonymBruker]

Grått mye i det siste ga kjærlighet som ikke går helt veien! 

Anonymkode: 55a51...a4a

[Påkrevd]

Det er noen ting som kan få meg til å gråte, ja. Selvsagt hvis noen av mine nære dør eller rammes av alvorlig sykdom o.l. Andre ting kan være musikk som treffer meg, men da hører jeg virkelig etter, og det skjer stort sett når jeg er alene. Enkelte filmer kan få meg til å felle en tåre, (gode) rørende taler, bryllup i noen tilfeller, brudd med kjæreste og hvis noen gjør/gir meg noe som viser at de har en genuin omtanke for meg........ok, da, så har jeg kanskje blitt litt fuktig i øynene av "move that bus" ved noen anledninger også, men da prøver jeg å snu meg litt vekk hvis det er andre tilstede Gråter sjelden eller aldri av situasjoner som kun involverer meg selv når jeg tenker meg om. Avhengig av om det er positivt eller negativt, reagerer jeg da heller med trygghet/frykt, glede/sinne (på meg selv), Stolthet/skuffelse osv, men det synes nok ikke så lett på andre. Innbiller jeg meg ihvertfall. Synes generelt det er greit å gråte foran andre uten å bli flau hvis det er en god grunn til det. Det skjer uansett ikke så ofte at noen kunne oppfattet meg som sippete.

Endret 11. januar 2018 av Påkrevd

[Bix]

Flaut, nei - hvorfor skulle det være flaut å være trist ...? Nå er jeg ikke den som tuter i tide og utide, men når noen jeg kjenner og bryr meg om, dør, er det ikke så lett å late som ingenting. Det har noen få ganger hendt at øynene har vært litt røde når jeg har gått i butikken, og hadde noen spurt meg hvorfor, hadde jeg neppe hatt problemer med å si at dette var som følge av et dødsfall - med mindre man er hugget ut i stein, er dette noe alle har forutsetning for å forstå.

Er det andre grunner til å være lei seg, holder jeg det for meg selv, ikke fordi jeg er flau, men fordi jeg ikke ser noen grunn til å være påtrengende ovenfor andre med tanke på følelser.

Det er forresten litt pussig at vi lever i en tid der mange menn ikke ville ha hatt vanskeligheter med å sende et nærbilde av dingsen sin på mobiltelefonen til en person man knapt kjenner, men tårer, nei, slikt personlig tøys skal man ikke ha noe av.

Offentlige steder der det idag er akseptert at menn viser følelser, er vel i en begravelse og på fotballtribunen når Brann har rykket ned; da er alt lov.

[BerntHulken]

På 11.1.2018 den 0.40, AnonymBruker skrev:

.

Endret 24. april 2018 av æøå*

[AnonymBruker]

Jeg gråter på perfekte dager med sol og sommer og grønt gress, når alt er så bra som det kan bli og jeg kjenner at jeg har mistet noe på veien i livet mitt. Da begynner jeg å tenke på mennesker jeg har møtt og elsket og aldri sett igjen, de som har blitt ta fra meg eller vil bli tatt fra meg før eller siden. Det er en veldig ensom følelse, som om hele livet er et sort-hvitt-bilde for meg. Jeg tenker på ting jeg aldri kan få, situasjoner det ikke blir noe av, som om alle jeg er glad i blir plukket ut av et idyllisk landskap en etter en og jeg er den eneste som blir stående. Dette er en følelse jeg ikke kan snu meg til noen å kommunisere, for det er ingen der. Det kan skyldes at jeg har tatt relasjoner for gitt i fortiden, eller kanskje jeg har blitt en person det er vanskelig å forholde seg til, men jeg tenker ikke på det med bitterhet. Det er sånne dager som gjør at jeg er takknemlig for alt det fine jeg fikk, og som gir meg nytt mot til å gå videre. Selv om jeg blir trist.

Anonymkode: 197c1...fbc

[Nevian]

Jeg gråter altfor mye egentlig:

• Jeg var i større fare for å drukne i mine egne tårer da jeg så Titanic enn passasjerene der var.
• Filmer generelt egentlig. Og ikke bare når det er trist - når det er gledelige situasjoner også.
• Jeg angrer alltid når jeg titter innom "vi som sørger"-forumet...
• Da eksen min ble enten veldig glad eller trist. Det gjorde meg så glad eller så vondt.
• Hvis jeg ser dyr som lider gråter jeg bestandig.
• I begravelser ville jeg grått uansett om jeg kjente personen eller ikke bare på grunn av stemningen.
• Når jeg tenker på at pappa antakelig ikke er her mer om noen år...
• Hvis jeg får et barn en gang så kommer jeg til å grine altfor ofte av både glede og sorg.

[Gjest Axl Rose]

Av og til når jeg tenker på det vonde jeg opplevde i oppveksten, savnet etter en venn jeg mistet på grunn av selvmord, og på grunn av fremtiden ser mørk ut. Alltid alene i skjul for jeg synes det er flaut og føler skam etterpå. Likevel hadde det vært godt å bli klemt og trøstet igjen som tidligere når jeg ikke var redd for å gråte.

[AnonymBruker]

Tillater meg å svare som maskulin lesbisk kvinne: gråter kanskje et par ganger i året. Sist gang var i min bestemors begravelse i Juli. Gangen før det var jeg veldig deppa over livssituasjonen osv. Ikke ofte egentlig. 

Anonymkode: 16a5b...b6d

[AnonymBruker]

Gråter av og til for kjærligheten jeg føler til en ny flamme.

Anonymkode: aeff0...b87

[Mymlen]

Samboeren min blir lett rørt, og da kommer det gjerne tårer. Han synes det er flaut foran familie og venner, men foran meg går det greit. Han gråter også veldig lett i begravelser, men utenom det gråter han aldri når han blir lei seg

[hocane]

Gråter aldri. Det ligger, og har aldri ligget i min natur å gråte, selv ikke som barn.

Endret 12. januar 2018 av hocane

[AnonymBruker]

5 timer siden, stf skrev:

For meg selv; nesten hver dag. Foran andre; aldri.

Har du vurdert å gå i terapi for å få det bedre? 

Anonymkode: add1d...59d

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymkode: c1206...5cf

[AnonymBruker]

Guttevalper gråter.

Anonymkode: 9e468...075

[Gjest Daryl Dixon]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Guttevalper gråter.

Anonymkode: 9e468...075

Heller guttevalp enn kald  følelsesløs jævel. 

Ja, jeg har grått foran folk etter jeg ble voksen. I begravelser er det ikke flaut å grine, har vært ganske oppløst en gang og det brydde meg ingenting at folk så meg grine. Men har vært situasjoner hvor jeg har følt meg litt forlegen over å ha begynt å gråte litt,men kan ikke så mye for det eller, og var ikke hulking. Har hatt så vondt, vært redd, fortvilet og frustrert at jeg mistet helt kontroll, da kan det ha vært litt mer enn stille tårer. 

Pleier ikke å gråte av filmer, men den som ikke gråter av filmen Hatchi, den har hjerte av stein. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Guttevalper gråter.

Anonymkode: 9e468...075

Huffda, her har vi en misogynist. Det er ganske farlig å ha sånne holdninger. Det er sånne holdninger og feil forventninger til maskulinitet at mange menn blir deprimerte og tar selvmord fordi de føler seg sett ned på av menn som deg. Det er helt menneskelig å gråte, og man er ikke noe dårligere voksen eller guttevalp eller pyse eller mindre mann fordi man gråter.
Patriarkatet skaper ikke bare massive problemer for kvinner, men også for menn, fordi det mannsdominerende samfunnet har skapt forventinger om at menn ikke er menn pga viss type oppførsel eller følelser .

Ned med patriarkiet!

Anonymkode: f932e...28a

[MonsIvar]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sånne holdninger og feil forventninger til maskulinitet at mange menn blir deprimerte og tar selvmord fordi de føler seg sett ned på av menn som deg.

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ned med patriarkiet!

Absolutt! Her har vi mye å lære av midtøsten! Nettopp derfor de ikke har dette problemet med selvmord blant menn som vesten og resten av verden sliter med, fravær av patriarkisk kultur.