Mistet motivasjonen på studiet

[AnonymBruker]

Jeg brukte to år på å ta opp fag på vgs for å komme inn på medisin. Nå går jeg mitt andre år og kjenner at all motivasjon er borte  Jeg som alltid har vært glad i å lese og lære, og alltid har satt meg mål med studiene. Nå klarer jeg ikke komme meg opp fra sengen i rimelig tid og er sjelden i gang med lesing før 10.30 på formiddagen. Jeg klarer ikke holde på konsentrasjonen på lesesalen og har ingen mestringsfølelse underveis i skoledagen. Jeg kjenner at studiet krever enorm innsats og pensum, oppgaver og eksamner er never ending. Og denne uken mottok jeg min første E noen gang. 

Kan noen komme med tips og råd til hvordan jeg kan få motivasjon igjen? Dette er veldig uvant og jeg kjenner ikke igjen. 

Anonymkode: 25b20...f68

[AnonymBruker]

Hvordan er nettverket ditt? Gjør du noe ved siden av studiene? Har du kollokviegruppe? Hvis du ikke har det bør du vurdere å gå sammen med noen å lage en. Å vurdere egen interesse for studiet er jo også noe som kan være naturlig å gjøre i en slik situasjon. Når det er sagt trenger det ikke nødvendigvis å være noe veldig oppsiktsvekkende med at du har det slik. Det er heller ikke veldig uvanlig å ha en periode i studietiden som er preget av tap av motivasjon, konsentrasjonsvansker og lignende. Uansett kan det være greit å ta tak i det. Kan det være aktuelt for deg å snakke med en studieveileder? Det finnes også ulike tilbud som retter seg mot medisinstudenter på de ulike studiestedene. 

Anonymkode: 162b4...615

[AnonymBruker]

Å få en karakter man ikke er fornøyd med er gjerne litt sjokkerende til å begynne med men så roer man seg ned etter et par dager normalt sett. Alle kan gå på veggen, det gjorde jeg i høst og var praktisk talt et spøkelse i en hel måned dessverre, alt var helt tåkete. På et tidspunkt følte jeg meg uthvilt og kom meg videre i spillet igjen. Det verste er at jeg er sikker på at det kan skje igjen på et eller annet tidspunkt, men gjør det jeg kan for å forhindre det til å skje så langt det lar seg gjøre.

Tipsene er å først prioritere deg selv: søvn, mat, bevegelse, velvære og sosial omgang.

I skolesammenheng kan det hjelpe å fokusere på en dag av gangen, eller lag én uke-plan av gangen. Revurder dine studieteknikker, f.eks. ta fatt på oppgaver før man leser teorien. Les over læreplanmål underveis, for det kan hende at du føler du har kontroll på en del av emnet allerede så du ikke blir overveldet. Sett igang med det du skal gjøre før du rekker å tenke deg om.

Ta det på alvor når du føler du har fått nok av å studere for dagen, eventuelt ta hyppigere pauser og kanskje en power nap underveis. Tillat deg selv å jobbe litt mindre noen dager for en vakker dag vil overskuddet komme tilbake.

Anonymkode: ab504...903

[AnonymBruker]

Oi, jeg starter ofte ikke med lesing før etter kl 19 og studerer jus? Noen ganger så sent som kl 22.

Uansett, jeg tenker det er viktig at du passer på å ikke slite deg ut, og ikke stille for høye krav til deg selv. Du har tross alt kommet inn på medisinstudiet(!), noe du åpenbart har jobbet hardt for - du har tatt opp fag i hele to år for å komme inn på dette studiet. Det må ha vært tungt, men det var vel verdt det? Tiden går fort, og før du vet orde av det, er du ferdig utdannet lege. Du har kommet gjennom nåløyet og har all grunn til å være stolt av deg selv. 

Kanskje hjelper det å få snakket med karriererådgiver, psykolog eller andre som kan hjelpe deg på vei til å endre tankesett, for du har trolig havnet i en ond sirkel som du må bryte deg ut av, og kanskje er det nettopp dette du trenger hjelp til. 

Masse lykke til! Og husk, før du vet orde av det er du lege! Det krever mye, men (klisjé, jeg vet): I never said it would be easy, I said it would be worth it. Tror du ikke selv at du kommer til å synes alt det harde arbeidet, strevet og stresset var verdt det den dagen du endelig er lege? Yrket du kanskje har drømt om i flere år? Et yrke som gir deg et hav av muligheter! 

Kjenner meg litt igjen i innlegget ditt, da jeg selv skal ta opp fag til neste år for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Jeg føler meg som en evig student, men jeg er sikker på at det er verdt det til slutt. Tenk bare så mange år vi har igjen i yrkeslivet!

Anonymkode: 429ca...918