Hvordan "komme ut av skapet"?

[Gjest gutt 21]

Hei!

Bare lurer på om noen har noen råd for hvordan jeg kan "komme ut av skapet"?

Begynner å bli lei av å spille skuespill!

Mvh

gutt 21

[Brunhilde]

Snakk med en person du har tillit til først. Så utvider du gradvis. Det er ingen som sier at du må hoppe ut og rope "titt-tei, her er jeg" - du kan gløtte på døren og komme ut i ditt eget tempo.

Lykke til - og god tur ut i lyset.

[hecuba]

Mange venner av meg har fått mye råd og støtte på http://www.gaysir.no

Prøv det..

[mjau]

Ja, gjør som de sier de andre, ta en og en om gangen. De du stoler mest på først, så får du støtte på veien. Hvis du er usikker på noen, kan du få andre til å hjelpe deg til å få forståelse hos dem også. Ikke minst vil det sikkert hjelpe deg å snakke med noen som har vært gjennom det samme, enten noen du vet om, eller på nett.

Lykke til, det går nok bra skal du se

[Nelle]

Jeg vil også anbefale deg å spørre på www.gaysir.no. Det er utrolig mange flotte folk der inne som vet ALT om det du spør om.

Klem fra Nelle

[Gjest Embla s]

Har ikke noen gode råd til deg, men vil gi deg en :klem2: og ønske deg lykke til

[Nelle]

Har også lyst til å fortelle deg en liten historie, som kanskje kan være til hjelp...

Ofte tror man at folk i nære omgivelser vil reagere så utrolig negativt når man forteller at man er homo. Særlig er man redd for hva foreldre vil si, og SÆRLIG hvis foreldrene f.eks er kristne, og forholdsvis konservative.

Jeg har en kompis som er homse. Han ble kjent med en gutt, og både kompisen min og jeg skjønte med en gang at den andre gutten også var homse -bare at han ikke helt hadde turt å si det til noen enda (og ikke helt hadde innrømmet det for seg selv enda). Tiden gikk, og det viste seg at vi hadde rett -omsider klarte han å fortelle kompisen min at han var homo. Problemet kom imidlertid da han skulle fortelle det til sine foreldre -han var, som deg, lei av å "spille skuespill" -han MÅTTE fortelle det. Han skulle kjøre hjem til foreldrene en fredag ettermiddag -kjøreturen tok noen timer. Jeg var hos kompisen min da, og han ringte oss. Han var helt fortvilet -jeg tror aldri jeg noengang har hørt en gutt være så fortvilet. Han måtte stoppe bilen flere ganger, for han klarte ikke å kjøre. Han gråt og gråt -og vi forsøkte så godt vi kunne å snakke med ham og trøste ham. Vi klarte det på et vis -men han grudde seg som en hund for å fortelle sine foreldre. Han var sikker på at de kom til å fordømme han, og ikke ville ha noe mer med han å gjøre. Da han tilslutt fortalte det, ble de nok overrasket, ja. De syntes det var rart med en gang, og reagerte nok litt negativt. Men etter en liten stund ble de vant til det, og i dag går det kjempefint. Det er ingen som har noe problemer med at han er homo lenger.

Hadde lyst til å fortelle denne historien for å formidle at det nok virker uhyre skummelt å stå fram og fortelle -men når alt kommer til alt trenger det ikke være så skummelt allikevel. Hva er egentlig det verste som kan skje? At du endelig tør å få deg en skikkelig kjæreste..? *blunke*

Jeg har en veldig god kamerat som er på din alder. Han er homo (det er han jeg snakker om overfor). Han er på Gaysir, og han har helt sikkert mange råd og gi deg. Hvis du vil sende meg en pm her inne, kan jeg gi deg nicket hans slik at du kan kontakte ham.

Klem fra Nelle :-)

[Gjest Anonymous]

Du kan få en liten historie på vegen fra meg og!

En jeg kjenner fortalte meg at da han endelig tok mot til seg for å ringe sin mor og fortelle hvordan ting lå an, grudde han seg forferdelig. Foreldrene var godt voksne, konservative og "skikkelige" på alle måter. Vel, han stålsatte seg og lot det stå til, hvorpå hans mor svarer "å, men det har jeg da alltid visst"

Og jeg tror ofte det er slik at de som virkelig kjenner deg og bryr seg om deg innerst inne vet, eller har tenkt tanken.

Alle gode ønsker!

[Gjest gjesta]

Ting du deler med andre blir som oftest mye lettere å bære etterpå. fra meg og lykke til!