Kjempehappy for at jeg ikke er tenåring i dagens samfunn

[Mira..]

Jeg husker min barndom og tenår som en herlig tid. Jeg er så glad at mine tenår var på 70 tallet. Enkelt, ukomplisert og rolig liv. Null stress eller press på alle områder. Mine venner og jeg hadde hverdager som var fyllt med sosialt samvær og masse gøy. Jeg bestemte over meg selv. Ingen som fortalte hva jeg ikke måtte eller måtte gjøre. Jeg husker jeg følte sann glede over livet. Dagens samfunn er fyllt med stress og man blir sporet til å følge strømmen. Er sikker på at dette er noe mange ikke tenker over, man følger etter som sauer i en saueflokk. Den store synderen er teknologien som har blitt dratt altfor langt etter min mening. Samfunnet og media er flinke til å fortelle deg hvordan vi skal leve, hva vi ikke må mene, for guds skyld ikke uttale (dette må vi holde for oss selv) vi har faktisk ikke frihet når det gjelder ytringsfriheten vår, vi bare tror vi har det. Og så har vi hvordan vi skal se ut, kle oss, hva vi må eie, hvilken utdanning og hvilke jobber vi helst bør ta, når det er best å få barn osv. Men igjen - hvordan komme seg utenom dette? Jeg er så glad for å ha levd mesteparten av livet mitt i forrige århundre for jeg har ikke lyst til å være med i en verden hvor vi snart teller 10 milliarder og hva det fører med seg til slutt - overbefolkning og kaos. All elendighet, forurensning, sykdommer, vold og matmangel over alt. En verden som som antagelig bryter sammen om ikke så altfor lenge. Vi forstår at galskapen ikke kan fortsette i det uendelige. Trist hvordan det har blitt... Hva mener dere om dagens samfunn?

[Gjest Elseby13]

Jeg vokste også opp på 70-tallet og syns det var like mye stress og mas da.

Dessuten er det ikke mer krig og elendighet nå enn før. Det virker bare sånn fordi vi nå får alle nyheter inn via så mange forskjellige medier.

[Gjest Catalina Culès]

Jeg var tenåring på 90 tallet og det er jeg veldig glad for. 

[BerntHulken]

.

Endret 24. april 2018 av æøå*

[AnonymBruker]

Var tenåring på 90-tallet og selv om vi ikke hadde sosiale medier var det mye kroppspress, press om å være kul, populær osv. 

Anonymkode: 06cad...73c

[Mira..]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var tenåring på 90-tallet og selv om vi ikke hadde sosiale medier var det mye kroppspress, press om å være kul, populær osv. 

Anonymkode: 06cad...73c

Ikke rart, det var da treningshysteriet begynte.

[Mira..]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var tenåring på 90-tallet og selv om vi ikke hadde sosiale medier var det mye kroppspress, press om å være kul, populær osv. 

Anonymkode: 06cad...73c

Svarer det samme som til den andre jeg svarte på: Treningshysteriet startet på 90 tallet så det er ikke rart at du opplevde det.

[Mira..]

1 time siden, Elseby13 skrev:

Jeg vokste også opp på 70-tallet og syns det var like mye stress og mas da.

Dessuten er det ikke mer krig og elendighet nå enn før. Det virker bare sånn fordi vi nå får alle nyheter inn via så mange forskjellige medier.

Det er klart mer i dag, husk vi er over 7 milliarder på jorden. Det sier seg selv. Det var ikke u-land på 60-70 tallet heller, vi hadde tv og aviser. Jeg vet ikke hvordan ditt liv var og klart ikke alle hadde det som meg, men for meg var det en veldig god tid på denne jord.

[AnonymBruker]

Jeg var tenåring på 90 tallet. Og faktisk i dag, satt jeg og min venninne, og pratet om alt det rare vi fant på, og vi var jo alle sammen ute i gata, vi hadde det så gøy, og det var ikke bekymringer eller press da. Vi måtte gå på videregående, men etterpå kunne vi bare starte å jobbe. Var ikke vanskelig å få en 100% stilling. Og vi hadde hele livet foran oss, kunne gjøre hva vi ville. 

Nå har jeg en datter på 17 år, og det er virkelig ikke gøy. Hun måtte ha 5 i snitt, bare for å komme inn på den videregående skolen hun ønsket, så forsetter presset, for hun må gjøre det bra på skolen, for man må jo studere videre, så må hun trene, være sosial. Livredd for å mislykkes. Og ikke minst hvor slemme folk på sosiale medier er. Mobbingen er jo tatt til ett helt nytt nivå. Skjønner godt at tenåringene blir deprimerte jeg.

Anonymkode: 8ab27...d35

[AnonymBruker]

7 timer siden, Mira.. skrev:

Det er klart mer i dag, husk vi er over 7 milliarder på jorden. Det sier seg selv. Det var ikke u-land på 60-70 tallet heller, vi hadde tv og aviser. 

Hæ? Vietnamkrigen, Koreakrigen, Russlands erobring av Afghanistan, Cuba-krisen, IRA, ETA.

Såvidt jeg vet har vi ikke en krig som omfatter flere land idag, vi har en del ustabile land med borgerkrigliknende tilstander men slik har det alltid vært.

Anonymkode: 51257...9e5

[AnonymBruker]

Når jeg var tenåring så klagde mange over at ting var for strengt, og at tenåringer ikke skal ha det så strengt. Det var nesten nazi-tendenser i en periode. Voksne vel ikke ha det sykelig strengt de heller...  

Anonymkode: de29a...b51

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var tenåring på 90 tallet. Og faktisk i dag, satt jeg og min venninne, og pratet om alt det rare vi fant på, og vi var jo alle sammen ute i gata, vi hadde det så gøy, og det var ikke bekymringer eller press da. Vi måtte gå på videregående, men etterpå kunne vi bare starte å jobbe. Var ikke vanskelig å få en 100% stilling. Og vi hadde hele livet foran oss, kunne gjøre hva vi ville. 

Nå har jeg en datter på 17 år, og det er virkelig ikke gøy. Hun måtte ha 5 i snitt, bare for å komme inn på den videregående skolen hun ønsket, så forsetter presset, for hun må gjøre det bra på skolen, for man må jo studere videre, så må hun trene, være sosial. Livredd for å mislykkes. Og ikke minst hvor slemme folk på sosiale medier er. Mobbingen er jo tatt til ett helt nytt nivå. Skjønner godt at tenåringene blir deprimerte jeg.

Anonymkode: 8ab27...d35

Det der er alt for strengt. Det blir litt sånn nei nei gutt (Eh jente) dette må ta slutt. 

Anonymkode: de29a...b51

[AnonymBruker]

Jeg var tenåring før sosiale medier osv kom. Det er jeg utrolig glad for! 

Anonymkode: 7b83e...31b

[AnonymBruker]

13 timer siden, Mira.. skrev:

Jeg husker min barndom og tenår som en herlig tid. Jeg er så glad at mine tenår var på 70 tallet. Enkelt, ukomplisert og rolig liv. Null stress eller press på alle områder. Mine venner og jeg hadde hverdager som var fyllt med sosialt samvær og masse gøy. Jeg bestemte over meg selv. Ingen som fortalte hva jeg ikke måtte eller måtte gjøre. Jeg husker jeg følte sann glede over livet. Dagens samfunn er fyllt med stress og man blir sporet til å følge strømmen. Er sikker på at dette er noe mange ikke tenker over, man følger etter som sauer i en saueflokk. Den store synderen er teknologien som har blitt dratt altfor langt etter min mening. Samfunnet og media er flinke til å fortelle deg hvordan vi skal leve, hva vi ikke må mene, for guds skyld ikke uttale (dette må vi holde for oss selv) vi har faktisk ikke frihet når det gjelder ytringsfriheten vår, vi bare tror vi har det. Og så har vi hvordan vi skal se ut, kle oss, hva vi må eie, hvilken utdanning og hvilke jobber vi helst bør ta, når det er best å få barn osv. Men igjen - hvordan komme seg utenom dette? Jeg er så glad for å ha levd mesteparten av livet mitt i forrige århundre for jeg har ikke lyst til å være med i en verden hvor vi snart teller 10 milliarder og hva det fører med seg til slutt - overbefolkning og kaos. All elendighet, forurensning, sykdommer, vold og matmangel over alt. En verden som som antagelig bryter sammen om ikke så altfor lenge. Vi forstår at galskapen ikke kan fortsette i det uendelige. Trist hvordan det har blitt... Hva mener dere om dagens samfunn?

Det er lett å huske det positive, men "forglemme" det negative. Det var mange som hadde problemer på 70-tallet også, større absolutt fattigdom, færre velferdstjenester osv. 

Anonymkode: 6fd9e...dff

[Nicathv]

22 timer siden, Mira.. skrev:

Det er klart mer i dag, husk vi er over 7 milliarder på jorden. Det sier seg selv. Det var ikke u-land på 60-70 tallet heller, vi hadde tv og aviser. 

Galt. Det var flere mennesker som.ble drept i krig på 60- og 70- tallet enn det var på 2000- og 2010-tallet. Både i absolutte og relative tall. Og det var flere "u-land" enn det er i dag.

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Vietnamkrigen, Koreakrigen, Russlands erobring av Afghanistan, Cuba-krisen, IRA, ETA.

Såvidt jeg vet har vi ikke en krig som omfatter flere land idag, vi har en del ustabile land med borgerkrigliknende tilstander men slik har det alltid vært.

Anonymkode: 51257...9e5

Koreakrigen var 1950-1953, og Sovjets krig i Afghanistan var fra desember '79 til '89.

Minst 36 land har kriget i Irak siden 2003, over 50 land har kriget i Afghanistan siden 2001, og akkurat nå er det flere titalls land som kriger i Syria, og minst 5 land kriger i Jemen.

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg vaks opp på 70/80 tallet. Eller 90-tallet for den saks skyld. Bare ikke nå. Hater å være tenåring. Når en er deprimert alkoholiker i en alder av 16 år er det noe galt. Er hovedsakelig mitt eget problem men kan ikke legge skjul på at mental helse og livskvalitet hos dagens ungdom sannsynligvis er betydelig lavere.

Anonymkode: e923a...30d

[Gjest Mass]

Jeg var også tenåring på 90-tallet, og jeg er så glad for at jeg var tenåring både før sosiale medier OG kameramobilen kom. Vi brukte engangskamera den gang og kunne gjøre mye rart uten å risikere at bildene ble spredd på nettet eller gjennom sosiale medier. Mystikken er helt borte. Jeg savner den, jeg. 

Jeg hadde nok ikke gjort halvparten av alt jeg gjorde den gang om jeg var tenåring i dag. 

Vi var jo mer aktiv utendørs føles det som, så trengte jo ikke å trene på treningsstudio. 

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lærer. Vokste opp på 90-tallet, var ungdom 2000. 

Det er positive og negative ting ved alle tider. Men det jeg syns er positivt nå er hvor mye fokus det er på barnas psykiske helse. Barn blir tatt mer på alvor. Med mobbing og sånt. Og ting blir tatt tak i tidligere. Før så fikk det bare skure og gå. Voksne fulgte ikke med.

Men det jeg likte godt med oppveksten min var jo at vi fikk mer ansvar. Folk var ikke så redde. Nå må jo unger gå med hjelm bare de skal være med på butikken liksom. Foreldre som ringer og mener at det er skolens skyld at ungen slo seg fordi vi ikke passet godt nok på. 

Også er jeg veldig glad for at smarttelefoner og alt sånt ikke eksisterte da jeg var ungdom. Vi hadde jo Internett og mobiler, men det var ikke mye å skryte av i forhold til nå. Vi holdt mer på med lesing, tegning, var ute og sånt. Nå er jo ungene avhengig av iPaden før de starter på skolen. 

Anonymkode: 4bcf3...0db

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg vaks opp på 70/80 tallet. Eller 90-tallet for den saks skyld. Bare ikke nå. Hater å være tenåring. Når en er deprimert alkoholiker i en alder av 16 år er det noe galt. Er hovedsakelig mitt eget problem men kan ikke legge skjul på at mental helse og livskvalitet hos dagens ungdom sannsynligvis er betydelig lavere.

Anonymkode: e923a...30d

Det var nok av dem på 90-tallet også. Har flere tidligere skolevenner som er døde av overdose/er sterke rusmisbrukere. De var allerede ute å kjøre på ungdomsskolen.

Anonymkode: 06cad...73c

[Skriblerinna]

Man har vel alltid sagt at alt var bedre før, uten at det nødvendigvis stemmer. Jeg tror flere her romantiserer egen ungdomstid. 

Jeg levde med grov omsorgssvikt og psykisk vold i hjemmet på 90- og 2000-tallet. Lærerne "visste" det, men ingen gjorde noe med det. Hadde jeg gått på skolen nå, hadde BUP og barnevern vært inne i bildet.

Mange på ungdomsskolen røyka og drakk alkohol, i dag er det annerledes. 

Sosiale medier er ikke bare et onde heller. Mange ungdommer utfolder seg kreativt gjennom sosiale medier, og de har uendelige muligheter til å uttrykke seg og bli hørt, skape noe nytt og nå ut med det osv. Så kan man jo bli skuffa over at det ikke er så lett å bli youtuber som man tror kanskje, eller bli avhengig av bekreftelse osv. Men mulighetene er likevel mye større i dag. 

Det er nok mere press i dag, men samtidig syns jeg ungdommer nå lever veldig beskytta liv der de skånes for mye brutalt. Man kan jo diskutere om det er bra eller dårlig - man vokste jo på erfaringer. Samtidig ser jeg veldig sunne, flotte ungdommer hver dag på skolen (er lærer). En del sliter med angst og depresjoner og sånt, men det gjorde jaggu mange rundt meg også. Forskjellen er at problemene fanges opp nå, og man får lettere hjelp til å håndtere dem. 

En økende bevissthet omkring likestillingsspørsmål tror jeg gjør det lettere å vokse opp i dag også. 

Jeg vet ikke hvilken tid som er best jeg...