Kan personer endre seg til det bedre?

[AnonymBruker]

Egentlig har jeg veldig tro på ordtaket som sier «man kan ikke lære gamle hunder nye triks», men skriver vel her som et lite hjertesukk.. 

Har møtt en utrolig flott mann som jeg begynner å like veldig.. Vi har vel «datet» uforpliktet i vel 2,5 mnd og nå føler jeg meg veldig i villede.. 

Saken er at når vi er sammen er han verdens beste! Vi koser, kysser, ler, snakker, har fantastisk sex, går turer, lager mat, ser serier, og stort sett bare «typiske kjæresteting»..

Han har vært klar på at han ikke har følt seg klar for et seriøst forhold, noe jeg har syntes vært greit da jeg selv ikke har følt behov for dette.. Men igår sa han faktisk at han var glad i meg og at han begynte å bli forelsket- mens han kom inn på temaet «veien videre og fremtiden»..

Problemet er bare at han har rykte på seg for å være utro mot flere av tidligere damer som han har vært sammen med.. Han har også rotet med gifte damer, så moralen hans suger for å si det mildt(!) Dette er noe han også selv har vært åpen om, og som vi har snakket en del om.. 

Et annet problem er tiden vi ikke er sammen.. Da føler jeg han «glemmer meg» i perioder og jeg blir litt ute av syne ute av sinn... -føles det for min del..!

Så nå lurer jeg på om det i det hele tatt går ann for gamle hunder å lære nye triks, evt for menn og noen gang endre seg..? 

Den ene siden i meg sier at han IKKE er noe forholdsmateriale nettopp pga alle varsellampene, mens den andre (naive) siden i meg sier at alle kan forandre seg og at utroskap bunner og grunner i en allerede skadet relasjon og om man er obs på dette kan man forebygge mye..(!?) 

Så! Noen erfaringer? Noen solskinnshistorier!

Anonymkode: 0bcb6...d0d

[AnonymBruker]

Man skal og kan ikke gå inn i forhold med noen med et håp om at de skal endre seg. Mennesker endrer ikke personlighet på den måten i voksen alder. Enten må man akseptere et menneske for det det er, eller la vær å innlede et forhold med vedkommende. Hvis ikke vil man bare ende med å bli skuffet. Skjønner at du føler på det håpet da.

Anonymkode: 12801...af1

[Anjatapinjata]

Etter å latt ting skli helt ut i mitt eget forhold tidligere da jeg tok valget å var utro, noe jeg ikke i min villeste fantasi trodde jeg noensinne kom til å gjøre da det bryter med alle mine verdier, så mener jeg helt og holdent at uttrykket en gang utro alltid utro har litt for seg. Ikke i den forstand at det gjelder alle, men merker selv at når den grensa er tråkket over er det ikke så veldig vanskelig å tråkke over igjen. Litt som å miste jomfrudommen.. Jeg har også lært meg (derav utroskapet) at folk sjelden endrer seg. Uten å virkelig ville det på egenhånd, av fri vilje og med mye jobb å egeninnsats så endrer ikke folk seg.

Hva sier han om det selv da? vil han endre moralen sin?

Endret 11. januar 2018 av Anjatapinjata

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror at folk kan endre seg. Men jeg ville aldri basert et forhold på det. Jeg hadde aldri tatt den sjansen. Han har ikke vært utro en gang, men flere. Han har ikke tabbet seg ut, men har hatt dårlig moral. Nei, det hadde jeg ikke tatt sjansen på.

Det underbygges jo også av at han "glemmer deg" når dere ikke er sammen. Store varsellamper for min del!

Anonymkode: 87444...e8d