Han har mistet håpet..

[Gjest Lei meg og rådvill]

Har vært sammen med min samboer i over 2 år. Vi bor i en gammel leilighet som vi pusser opp sammen og er begge studenter med deltidsjobb.

Vårt samliv har hele veien vært preget av dramatikk og krangling, men også en sterk lidenskap. Vi er svært forskjellige, men dette har ført til en gjensidig tiltrekning. Mye av kranglingen har vært min "feil", pga. en personlighetsforstyrrelse jeg har lidd av (og vel fortsatt lider av). Denne har ført til mange unødige konflikter, men han har hele veien "taklet" meg og håpet at ting skulle bli bedre. Trodd at vi skulle komme stadig nærmere hverandre.

Jeg har for et par måneder siden tatt skrittet og kommet behandling for mine problemer. Allerede nå begynner ting å gå mye bedre og kommunikasjonen mellom meg og samboer fungerer bedre enn noen sinne.

Det er bare et stort problem; han har nå mistet håpet for forholdet vårt, sier han. Jeg vet han ikke kommer til å ta noe drastisk skritt og gå fra meg (ihvertfall ikke ennå), men han sier at "luften har gått ut av ballongen" og at han grubler mye. Han tenker på at han ikke vet helt hvem jeg er, tenker på alt han har tapt på å ha å mange onflikter opp gjennom årene, på hvilke sider han har mistet ved seg selv ved å "holde ut" med meg. At han nå, som han ikke lenger vil gå på nåler, plutselig ser det hele så tydelig.

Det skal dessuten nevnes at han har flere problemer på en gang akkurat nå, som tar mye av hans oppmerksomhet og energi. Han sier han trenger alburom, tid for seg selv.

Javel, tenker jeg, og rives omtrent i stykker. Jeg elsker denne mannen, og håper bare at han skal komme tilbake i min verden, vår verden, igjen. Avstanden er stor.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Trekke meg unna og gi han så mye alburom som mulig? Vise ham hva jeg føler? Hva skal jeg gjøre for å vinne ham tilbake?

[Gjest Anonymous]

Det høres ut som om han plutselig har våknet opp og sett hvordan forholdet har vært. Dersom han kommer frem til at dette var for mye rot, så er det vel ikke så mye du kan gjøre med det. Da går han vel uansett..

Men det er flott at du har tatt tak i problemene for din egen del.

[Gjest Anonymous]

Off... Ikke lett...

Men jeg tror jeg ville gitt ham litt albuerom. Ta deg tid til deg selv og prøv å fokusere på det positive, du har ham jo enda? Jeg ville ikke mast for mye om dette, hvis du er "på bedringens vei" vil han kanskje se det som positivt og kanskje er den delen av samilvet deres som var turbulent og preget av krangel over? Kanskje går dere lysere tider i møte?

Lykke til!