Følelsesmessig skadet

[AnonymBruker]

Jeg har datet en helt fantastisk mann den siste måneden. Han utfyller meg på så mange måter og vi har utrolig mye til felles. Han har vært i et tolv år langt forhold, men det endte for fire år siden og han har ikke vært i et forhold siden. Vi har begge barn, så den uken vi ikke er sammen snakker vi hver dag og jeg kjenner at nå er jeg virkelig forelsket. Vi har lagd mat sammen, overnattet, hatt mye sex, spilt brettspill, gått turer, vært ute sammen. Vi har blitt ordentlig godt kjent. 

Men det som er at mitt forrige forhold så begynte det veldig fantastisk. Dette var for to år siden. Eksen min sjarmerte meg i senk, og etter et halvt år begynte han å vise sitt sanne seg. Jeg ble misbrukt emosjonelt og fysisk - til det punktet at jeg havnet på legevakten med hjernerystelse, hoven leppe, blåmerker rundt hals og på kragebeinet og mange andre småskader. Jeg gikk fra denne mannen, til slutt. Men det ødela mye av min tillitt i forhold til mennesker. 

Jeg har selvfølgelig kommet meg videre, gått til psykolog og føler meg sterkere enn noen gang. Og selv om han jeg dater nå er en helt annen type (ikke narsesistisk), så er jeg så redd for den der "er ting for gode til å være sanne, så er de det". Hodet mitt tror virkelig at denne mannen jeg dater nå er en voksen og ordentlig fin mann, men kroppen min husker - og jeg kjenner jeg sliter med å slippe han inn på meg når han sier fine ting til meg. Jeg ler de vanligvis litt vekk og begynner å snakke om han i stedet. Han kommenterte her en kveld at jeg ikke var så flink til å ta i mot komplinenter. 

Jeg synes selv det er litt heavy og tidlig å fortelle detaljer om denne syke exen. Jeg har fortalt at den forrige eksen min ikke var noe å samle på. Men jeg vil vente litt med å fortelle alt. Jeg vil virkelig få noe fint og synt, og det tror jeg denne mannen kan gi meg. 

Noen som har like erfaringer? 

Anonymkode: a6d6f...344

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært der. Det forsvinner ikke over natten, men gi det tid og fortsett å date han. Du vil bli roligere når du BEVITNER en bra mann over tid. Det er egentlig det eneste som hjelper...at du ser det med dine egne øyne! 

Ellers kan du for øvrig fortelle han om det du har opplevd. Du har grunner til å være usikker..Da vil han kanskje forstå deg bedre (heller dèt, enn at han lurer på om han gjør noe galt?)

Anonymkode: 27465...5b3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har vært der. Det forsvinner ikke over natten, men gi det tid og fortsett å date han. Du vil bli roligere når du BEVITNER en bra mann over tid. Det er egentlig det eneste som hjelper...at du ser det med dine egne øyne! 

Ellers kan du for øvrig fortelle han om det du har opplevd. Du har grunner til å være usikker..Da vil han kanskje forstå deg bedre (heller dèt, enn at han lurer på om han gjør noe galt?)

Anonymkode: 27465...5b3

Nei, altså. Jeg hadde en veldig trøblete barndom, så jeg endte i fosterhjem. Så han vet at jeg er litt usikker og sånb. Og det tok han veldig fint og har sagt flere ganger at han ikke kan skjønne at noen kan behandle barna sine på den måten.  Men jeg føler det blir litt mye den første måneden å fortelle om barndommen OG denne voldelige eksen. Da må han tro jeg er en vandrende katastrofe. Jeg deler det gjerne med han etterhvert, men jeg vil han skal bli ordentlig kjent med MEG først og ikke se på meg som en "skadet" person. For jeg er på en måte mer enn det vonde som har skjedd meg. Men jeg merker det spiller jo litt inn når man går inn i en ny relasjon. 

Anonymkode: a6d6f...344