Tabu?

[AnonymBruker]

Jeg er i trettiårene og den siste single i vennegjengen. Alle de andre har funnet en mann og mange har fått barn. Jeg står igjen og later som at det er ok. De spør sjelden om jeg har truffet noen, det er på en måte greit, for svaret er jo fortsatt nei. Jeg ønsker meg en kjæreste og jeg blir lei meg ganske ofte når jeg er mye alene og tankene får surre, det virker så håpløst. Jeg har gode venner, men likevel klarer jeg ikke å snakke om hvor trist jeg synes det er å være alene, det føles litt tabu og jeg vil ikke at de skal synes synd på meg. Jeg har prøvd sukker og tinder, men får det ikke til å klaffe. Blir bare skuffa og lei og demotivert. Jeg er redd vennene mine skal være enige med meg i at det bare er min egen feil og at alle valg jeg har tatt er feil. Lurer nesten på om det hadde vært bedre å snakke med en psykolog, men er det noen vits, kan det hjelpe når det jeg ønsker meg er kjærlighet?

Anonymkode: dfb7a...82d

[AnonymBruker]

En psykolog kan nok hjelpe deg å bli mer glad i deg selv, sånn at du kan søke aktiviteter og se verdien å gjøre ting, uavhengig av å ha en kjæreste. En kjæreste er ikke det som gjør et liv lykkelig, lykken og meningen må du finne selv.

Anonymkode: 183a7...55d