Føler meg som en uønsket i ny vennegjeng :(

[AnonymBruker]

Jeg har begynt på universitet og har fått meg nye venner. Dessverre har vennegjengen blitt «splittet» i to og jeg tilhører på en måte ikke i noen av «hovedgruppene» som har blitt dannet. Vi står av og til sammen men ofte splitter gruppen opp. I dag var det bare to av den ene gjengen som møtte opp å de har vokst hverandre ganske nærme (en gutt og en jente).

Jeg tror jeg har blitt vant med at jeg bare nesten dilter etter de, men føler at jeg presser meg på. Blir liksom møtt med et smil, men føler de har lyst å gå alene. Jeg føler meg usynlig, vet ikke hvordan jeg skal ta mer plass sosialt, eller om i det hele tatt jeg skal prøve.

Det er veldig vanskelig for meg å jeg kjenner en knekk i selvbildet og selvtilliten.

Kan jeg på en noen måte spørre om de syntes jeg dilter/henger på de for mye?

Anonymkode: 61e9c...f22

[exictence]

Hvor mange var/er dere i gjengen som er splittet i to? Hvis en gutt og jente der har blitt litt kjærester så er det ikke rart at de har trukket seg litt ut av gjengen og vil være litt sammen bare de to. Hvor mange er det utenom de to?

Er det ikke andre der du kan bli kjent med? Høre hvilket studie de tar, hvor de bor, hvor kommer du fra, har du søsken, bor du med noen, hva gjør du utenom studiene mm. Du kan innlede en samtale ved å være interessert i de andre, smile og selv være åpen.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, exictence skrev:

Hvor mange var/er dere i gjengen som er splittet i to? Hvis en gutt og jente der har blitt litt kjærester så er det ikke rart at de har trukket seg litt ut av gjengen og vil være litt sammen bare de to. Hvor mange er det utenom de to?

Er det ikke andre der du kan bli kjent med? Høre hvilket studie de tar, hvor de bor, hvor kommer du fra, har du søsken, bor du med noen, hva gjør du utenom studiene mm. Du kan innlede en samtale ved å være interessert i de andre, smile og selv være åpen.

9. Nei, vi har endt opp med en 4/5 grupper. Jeg er mest med 4'er gruppa. Tror ikke de har blitt kjærester, har bare små flørting her og der. 

Jo, men de fleste i klassen har dannet grupper. Føler meg så desperat når jeg approacher en annen person i en annen gruppe. Jeg liker folkene jeg har blitt kjent med, men føler liksom de seiler uten meg

Anonymkode: 61e9c...f22

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har begynt på universitet og har fått meg nye venner. Dessverre har vennegjengen blitt «splittet» i to og jeg tilhører på en måte ikke i noen av «hovedgruppene» som har blitt dannet. Vi står av og til sammen men ofte splitter gruppen opp. I dag var det bare to av den ene gjengen som møtte opp å de har vokst hverandre ganske nærme (en gutt og en jente).

Jeg tror jeg har blitt vant med at jeg bare nesten dilter etter de, men føler at jeg presser meg på. Blir liksom møtt med et smil, men føler de har lyst å gå alene. Jeg føler meg usynlig, vet ikke hvordan jeg skal ta mer plass sosialt, eller om i det hele tatt jeg skal prøve.

Det er veldig vanskelig for meg å jeg kjenner en knekk i selvbildet og selvtilliten.

Kan jeg på en noen måte spørre om de syntes jeg dilter/henger på de for mye?

Anonymkode: 61e9c...f22

Det du beskriver er som å høre min egen historie fra begynnelsen av studietiden. Jeg var i en faddergruppe og ble kjent med noen der, men de hadde bedre kontakt med hverandre enn de hadde med meg. Så ble jeg kjent med noen nye, men de hadde allerede bedre kontakt med hverandre enn med meg. Så jeg følte jeg havnet veldig i midten og følte meg alene. Jeg er veldig sjenert og bruker lang tid på å bli varm i trøya sosialt sammen med andre, så ble alltid til at jeg diltet litt etter og følte meg utenfor. Det gledelige med historien er dog at de to "gjengene" ble forenet på et tidspunkt, at jeg ble mer komfortabel rundt folkene med tiden og dermed klarte å være mer "meg selv", og at vi nå fem-seks år senere er bestevenner og finner på mye sammen både i helgene og etter jobb, selv om vi nå har gått ut arbeidslivet. Og når vi mimrer tilbake til starten av studietiden kan vi le av hvor rar og stille de andre oppfattet meg.

 

Var jeg deg ville jeg fortsatt å "dilte etter" og være tålmodig, for jeg tenker ting vil gå seg til etterhvert. Men kanskje ikke eksplisitt spørre i frykt for at det kan bli litt awkward. 

Anonymkode: cf65e...eec

[exictence]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

9. Nei, vi har endt opp med en 4/5 grupper. Jeg er mest med 4'er gruppa. Tror ikke de har blitt kjærester, har bare små flørting her og der. 

Jo, men de fleste i klassen har dannet grupper. Føler meg så desperat når jeg approacher en annen person i en annen gruppe. Jeg liker folkene jeg har blitt kjent med, men føler liksom de seiler uten meg

Anonymkode: 61e9c...f22

Jeg tror ikke jeg hadde sett på de som en gjeng eller grupper. Hvis det er en gjeng på 9 som er delt eller splittet opp i grupper på 4 og 5, så er det jo kun 1 og 2 i hver gruppe, hvis jeg har forstått rett?

De har ikke dannet seg mer grupper enn det de kan tenke om deg også når du er sammen med noen. Mange kan lett føle seg utenfor. De fleste mennesker er opptatt av hvordan de selv kan passe inn, få kontakt, bli med på noe mm. Vær den som tar kontakt med noen, så gjør du den personen glad. 

 

[FluffyJuggernaut]

Om de to flørter sammen, så tror jeg ikke det har noe med at de ikke liker deg. Men heller det at de vil ha tid sammen bare de to, så uansett hvem det er, så hadde de vært 5 hjul på vognen. Tipper de er mer åpen for å henge når dere er flere. 

Kanskje du skal prøve å være åpen for å møte nye mennesker også? Ikke bare folk de to gruppene.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, exictence skrev:

Jeg tror ikke jeg hadde sett på de som en gjeng eller grupper. Hvis det er en gjeng på 9 som er delt eller splittet opp i grupper på 4 og 5, så er det jo kun 1 og 2 i hver gruppe, hvis jeg har forstått rett?

De har ikke dannet seg mer grupper enn det de kan tenke om deg også når du er sammen med noen. Mange kan lett føle seg utenfor. De fleste mennesker er opptatt av hvordan de selv kan passe inn, få kontakt, bli med på noe mm. Vær den som tar kontakt med noen, så gjør du den personen glad. 

 

Nei, vi var 9 stykker også ble vi delt opp i to grupper. En gruppe er det fire (min "hovedgruppe") og den andre hvor de andre fem er. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du beskriver er som å høre min egen historie fra begynnelsen av studietiden. Jeg var i en faddergruppe og ble kjent med noen der, men de hadde bedre kontakt med hverandre enn de hadde med meg. Så ble jeg kjent med noen nye, men de hadde allerede bedre kontakt med hverandre enn med meg. Så jeg følte jeg havnet veldig i midten og følte meg alene. Jeg er veldig sjenert og bruker lang tid på å bli varm i trøya sosialt sammen med andre, så ble alltid til at jeg diltet litt etter og følte meg utenfor. Det gledelige med historien er dog at de to "gjengene" ble forenet på et tidspunkt, at jeg ble mer komfortabel rundt folkene med tiden og dermed klarte å være mer "meg selv", og at vi nå fem-seks år senere er bestevenner og finner på mye sammen både i helgene og etter jobb, selv om vi nå har gått ut arbeidslivet. Og når vi mimrer tilbake til starten av studietiden kan vi le av hvor rar og stille de andre oppfattet meg.

 

Var jeg deg ville jeg fortsatt å "dilte etter" og være tålmodig, for jeg tenker ting vil gå seg til etterhvert. Men kanskje ikke eksplisitt spørre i frykt for at det kan bli litt awkward. 

Anonymkode: cf65e...eec

Kanskje det var håp for meg. 

Jo, men det er liksom de to går en plass også spør de ikke om jeg vil være meg . jeg bare går etter de. Tror de har blitt vant med at jeg bare dilter etter. Men syntes det hadde vært greit om de spurte om min mening, eller inkluderer meg i hva de skal enn å bare forvente at jeg bare går etter ???. Det er denne følelsen jeg sliter med, å det ville avklart en del - men vet ikke helt hvordan formidle det. 

Anonymkode: 61e9c...f22

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, vi var 9 stykker også ble vi delt opp i to grupper. En gruppe er det fire (min "hovedgruppe") og den andre hvor de andre fem er. 

Kanskje det var håp for meg. 

Jo, men det er liksom de to går en plass også spør de ikke om jeg vil være meg . jeg bare går etter de. Tror de har blitt vant med at jeg bare dilter etter. Men syntes det hadde vært greit om de spurte om min mening, eller inkluderer meg i hva de skal enn å bare forvente at jeg bare går etter ???. Det er denne følelsen jeg sliter med, å det ville avklart en del - men vet ikke helt hvordan formidle det. 

Anonymkode: 61e9c...f22

I dag var vel litt mer unntaket enn regelen, hvis det kun var i dag du opplevde at det bare var to stykker du kjente (en gutt og en jente), hvis den samlede gjengen (gruppe 1 + gruppe 2) består av totalt ni personer? Jeg skjønner godt at det er ubehagelig å "dilte etter" kun to stykker, og gjerne hvis du føler de to holder en litt flørtete tone seg i mellom. 

Anonymkode: cf65e...eec

[exictence]

Dilte etter 2 er vel ikke så hyggelig, minst hyggelig for deg vel? Prøv å snakk med noen andre

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men det er liksom de to går en plass også spør de ikke om jeg vil være meg . jeg bare går etter de. Tror de har blitt vant med at jeg bare dilter etter. Men syntes det hadde vært greit om de spurte om min mening, eller inkluderer meg i hva de skal enn å bare forvente at jeg bare går etter ???. Det er denne følelsen jeg sliter med, å det ville avklart en del - men vet ikke helt hvordan formidle det. 

Har du prøvd å ta en mer aktiv rolle selv da? Ta initiativ, komme med forslag og innspill heller enn på vente på å bli spurt?

Anonymkode: 021ec...2e9