Aktiviteter i familie mine og dine barn

[AnonymBruker]

Samboeren min har to barn annenhver uke, mens barnet mitt bor hos oss hele tiden utenom annenhver helg. 

Samboers datter har to fritidsaktiviteter i uka som blir 3 ettermiddager med treninger +kamper i helgene. Eldste barnet har ingen aktivitet. 

Barnet mitt har en aktivitet i uka som er en ettermiddag. Hun har også særskilte behov og trenger endel oppfølging. Jeg følger opp det meste med henne. 

Hvor mye følger dere opp stebarn? Når samboer jobber helg, så er han kun hjemme og sover/ ellers jobber han natt. Jobber kvelder midt i uka også. Jeg synes mye av oppfølging av fritidsaktiviteter på hans datter faller på meg. Hvis det er kamp en av hans jobbe helg så faller den også på meg.  Jeg har pratet med han om dette, men blir sur på meg.

Anonymkode: 3a110...d51

[AnonymBruker]

Har ingen tips, ville bare si at du er ikke alene. Sånn er det her også. Samboer har to barn som har aktiviteter minimum 4 dager i uka og kamper i helgene. Han har dem annenhver uke, men må også stille opp når de er hos mor. Mor gidder ikke å følge opp.

Han jobber turnus, slik at jeg er ofte hjemme alene med hans barn og våre fellesbarn. Hadde godtatt dette hadde det bare vært snakk om annenhver uke, men flere dager i de ukene barna skal være hos mor, så han stille opp og kjøre hit og dit og ha barna på overnatting. Jeg blir helt matt. Kan ikke planlegge noen ting, for alt skal skje på kort varsel. Plutselig så står en av dem eller begge på døra og skal han middag sammen med oss.... Da har jeg laget mat til to voksne og to små barn.... og da sier det seg selv at det ikke blir nok til alle 6.

Som hos deg Ts så hjelper det ikke å snakke med far. Han blir bare sur og aggressiv. Jeg føler meg utnyttet som barnevakt, hushjelp og kokk. I dag ble han sur da jeg sa at han måtte lage middag selv når barna hans kom. Jeg og de små dro bort, fordi jeg er lei av den sure stemninga. For i dag kommer barna hans og blir ei uke. I forrige uke var de også her på 3 overnattinger fordi mor ikke gadd å hente dem etter at far hadde tatt dem med på aktiviteter. Mor bor 10 minutter unna. Så parforholdet får kjørt seg får du si! Kanskje FVK kan hjelpe dere? Her prøvde vi to møter før gubben ble forbandet på terapeuten fordi hun begynte å bli litt «nærgående» med spørsmålene sine... Det siste møtet gikk jeg på alene, og fikk egentlig bare ett «lykke til videre med han der» av terapeuten... 

Anonymkode: 6666d...02c

[Majott]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min har to barn annenhver uke, mens barnet mitt bor hos oss hele tiden utenom annenhver helg. 

Samboers datter har to fritidsaktiviteter i uka som blir 3 ettermiddager med treninger +kamper i helgene. Eldste barnet har ingen aktivitet. 

Barnet mitt har en aktivitet i uka som er en ettermiddag. Hun har også særskilte behov og trenger endel oppfølging. Jeg følger opp det meste med henne. 

Hvor mye følger dere opp stebarn? Når samboer jobber helg, så er han kun hjemme og sover/ ellers jobber han natt. Jobber kvelder midt i uka også. Jeg synes mye av oppfølging av fritidsaktiviteter på hans datter faller på meg. Hvis det er kamp en av hans jobbe helg så faller den også på meg.  Jeg har pratet med han om dette, men blir sur på meg.

Anonymkode: 3a110...d51

Er dere ikke en familie nå da? Da må vel begge foreldre stille opp for alle barna i familien. Enten man er steforeldre eller foreldre.

Eller er dere (du) fortsatt i singelmodus, der du følger opp ditt barn, og han følger opp sine?

Har man flyttet sammen, så har man vel startet en ny familie, der alle stiller opp for hverandre?

 

[Majott]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen tips, ville bare si at du er ikke alene. Sånn er det her også. Samboer har to barn som har aktiviteter minimum 4 dager i uka og kamper i helgene. Han har dem annenhver uke, men må også stille opp når de er hos mor. Mor gidder ikke å følge opp.

Han jobber turnus, slik at jeg er ofte hjemme alene med hans barn og våre fellesbarn. Hadde godtatt dette hadde det bare vært snakk om annenhver uke, men flere dager i de ukene barna skal være hos mor, så han stille opp og kjøre hit og dit og ha barna på overnatting. Jeg blir helt matt. Kan ikke planlegge noen ting, for alt skal skje på kort varsel. Plutselig så står en av dem eller begge på døra og skal han middag sammen med oss.... Da har jeg laget mat til to voksne og to små barn.... og da sier det seg selv at det ikke blir nok til alle 6.

Som hos deg Ts så hjelper det ikke å snakke med far. Han blir bare sur og aggressiv. Jeg føler meg utnyttet som barnevakt, hushjelp og kokk. I dag ble han sur da jeg sa at han måtte lage middag selv når barna hans kom. Jeg og de små dro bort, fordi jeg er lei av den sure stemninga. For i dag kommer barna hans og blir ei uke. I forrige uke var de også her på 3 overnattinger fordi mor ikke gadd å hente dem etter at far hadde tatt dem med på aktiviteter. Mor bor 10 minutter unna. Så parforholdet får kjørt seg får du si! Kanskje FVK kan hjelpe dere? Her prøvde vi to møter før gubben ble forbandet på terapeuten fordi hun begynte å bli litt «nærgående» med spørsmålene sine... Det siste møtet gikk jeg på alene, og fikk egentlig bare ett «lykke til videre med han der» av terapeuten... 

Anonymkode: 6666d...02c

Sånn er det å ha barn. Du får lage litt ekstra til middag, og bruke evt rester til lunch neste dag eller til restemiddag.

Han er faren deres. Om mor ikke stiller opp, så går de jo til far. Og de bør jo få ha et hjem hos far om ikke mor er helt til stede.

Du gikk jo inn i dette forholdet vel vitende om at han hadde barn fra før. Du visste at han hadde forpliktelser utenom deg. Ting forandrer seg, og det gjør tid med barna også. Far vil nok ha barna mest mulig, og det forstår jeg godt! Er det noen krise om barna kommer utenom samværstid for overnatting, når dere likevel er hjemme? 

Jeg har voksne barn nå, men tiden med barna da de var små, var veldig dyrebar. Det er vel sånn det er for din mann også. Er det ikke det for deg?

Ville du latt være å ha ditt barn hos deg hvis partneren din krevde at barnet skulle være hos sin far, når barnet heller ville være hos deg? Det er sånn mannen din føler det når du ikke vil ha hans barn der, når de skulle vært hos sin mor.

 

 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke mor stille opp på dette i helgene? Det er da hennes ansvar om far er på jobb...

Anonymkode: f96fd...6df

[AnonymBruker]

4 timer siden, Majott skrev:

Sånn er det å ha barn. Du får lage litt ekstra til middag, og bruke evt rester til lunch neste dag eller til restemiddag.

Han er faren deres. Om mor ikke stiller opp, så går de jo til far. Og de bør jo få ha et hjem hos far om ikke mor er helt til stede.

Du gikk jo inn i dette forholdet vel vitende om at han hadde barn fra før. Du visste at han hadde forpliktelser utenom deg. Ting forandrer seg, og det gjør tid med barna også. Far vil nok ha barna mest mulig, og det forstår jeg godt! Er det noen krise om barna kommer utenom samværstid for overnatting, når dere likevel er hjemme? 

Jeg har voksne barn nå, men tiden med barna da de var små, var veldig dyrebar. Det er vel sånn det er for din mann også. Er det ikke det for deg?

Ville du latt være å ha ditt barn hos deg hvis partneren din krevde at barnet skulle være hos sin far, når barnet heller ville være hos deg? Det er sånn mannen din føler det når du ikke vil ha hans barn der, når de skulle vært hos sin mor.

 

 

Jeg antar at du kun har egne barn og ingen stebarn? Vel, vi kan snakkes den dagen du Evt. Blir stemor ✌🏼

Anonymkode: 6666d...02c

[AnonymBruker]

Vil det si at du annen hver uke av og til har 4 kvelder med aktiviteter og i tillegg 1 dag med kamp i helg som du følger til? Eller tar mannen din f.eks 2 av treningene eller kampen?

Jeg synes generelt at det er kjekt for barn å gå på aktiviteter, men det er ingen menneskerett. Selv om det «bare» er snne hver uke synes jeg mannen din og mor til barnet må vurdere om de har tid til å la barnet gå på 2 aktiviteter, de kan ikke forvente at du skal følge. Jeg hadde kanskje tilbydd meg å følge 1 dag i uka hvis jeg hadde overskudd, og selvsagt gå på noen kamper innimellom. Men ville ikke tatt på meg ansvaret flere dager i uka. 

Kommer kanskje litt an på alder til barnet også. Hvis det er snakk om å holde ut ca.1år til barnet kan dra på trening selv- okey. Men er det snakk om 2-4år med å følge på mange aktiviteter ville jeg nok sagt ifra at foreldrene må finne en annen løsning.

Anonymkode: b68ac...054

[AnonymBruker]

5 timer siden, Majott skrev:

Er dere ikke en familie nå da? Da må vel begge foreldre stille opp for alle barna i familien. Enten man er steforeldre eller foreldre.

Eller er dere (du) fortsatt i singelmodus, der du følger opp ditt barn, og han følger opp sine?

Har man flyttet sammen, så har man vel startet en ny familie, der alle stiller opp for hverandre?

 

Eeeh, TS har da aldri sagt at hun ikke skal stille opp for stebarna. Men som med egne barn bør man kunne ha noe å si ift hvor travelt man skal lage det i hverdagen, eller forvente at dem som lager hverdagen travel tar ansvar.

Anonymkode: b68ac...054

[AnonymBruker]

5 timer siden, Majott skrev:

Sånn er det å ha barn. Du får lage litt ekstra til middag, og bruke evt rester til lunch neste dag eller til restemiddag.

Han er faren deres. Om mor ikke stiller opp, så går de jo til far. Og de bør jo få ha et hjem hos far om ikke mor er helt til stede.

Du gikk jo inn i dette forholdet vel vitende om at han hadde barn fra før. Du visste at han hadde forpliktelser utenom deg. Ting forandrer seg, og det gjør tid med barna også. Far vil nok ha barna mest mulig, og det forstår jeg godt! Er det noen krise om barna kommer utenom samværstid for overnatting, når dere likevel er hjemme? 

Jeg har voksne barn nå, men tiden med barna da de var små, var veldig dyrebar. Det er vel sånn det er for din mann også. Er det ikke det for deg?

Ville du latt være å ha ditt barn hos deg hvis partneren din krevde at barnet skulle være hos sin far, når barnet heller ville være hos deg? Det er sånn mannen din føler det når du ikke vil ha hans barn der, når de skulle vært hos sin mor.

 

 

Haha, sånne kommentarer som dette er helt fantastiske! Sier TS at barna kommer utenom samvær, og at det gjør noe? Nei. Far vil ha barna mest mulig? Jaha, men hva er poenget å ha dem mye hvis han er på jobb og det viser seg å være stemor som må følge opp aktiviteter? Jeg hadde da aldri meldt på vårr barn på en aktivitet som krever mye oppfølging uten at det var greit for mannen min, hvorfor skal det være slik for steforeldre?

Anonymkode: b68ac...054

[AnonymBruker]

Jeg har to barn fra et tidligere forhold, det samme har min samboer. Vi deler på hvem som henter og bringer til fritidsaktiviteter, men vi prøver så godt vi kan og følge opp våre egne barn mest. Men vi hjelper selvsagt hverandre. Han jobber turnus, og da er det en selvfølge at jeg tar meg av hans barn like mye som mine egen.

Dersom far må bort over en lengre periode på ukene vi har barna, prøver han først å få byttet uker med mor. Dette fordi at poenget er at det er han og mor som har hovedansvaret for sine barn, og det er naturlig at de er mest sammen med de. Kan ikke mor bytte, tar jeg alle barna. Jeg blir selvsagt sliten av å være alene med fire barn i en hel uke, hvor det er fritidsaktiviteter hver ettermiddag. Men jeg vet at det blir roligere uken etter når barna er hos sine andre foreldre. 

Tror ikke jeg hadde orket å skysse ungene hans frem og tilbake på mors uker, det er hennes ansvar tenker jeg. Om far vil ta den biten, greit, men det skal ikke tas som en selvfølge at steforeldre gjør det. 

Alle familier er forskjellige, og det som er helt naturlig for noen, trenger ikke være det for andre. Tenker også at det kommer an på samarbeidet mellom mor og far. Om begge gir like mye er det jo flott å kunne hjelpe hverandre slik, men om den ene utnytter den andre, blir det feil mener jeg. Skjønner at det er for ungene sin del, men samtidig har han flere i familien å ta hensyn til (ny samboer og felles barn).

Skjønner godt du blir frustrert TS!

Anonymkode: 8518f...122

[kisskissbangbang]

For meg opphører "dine og mine" når man har flyttet sammen. Da er barna "våre", og innsats og utgifter deles likt. Sånn er det å være en familie. 

[AnonymBruker]

Har far skiftet jobb nylig, slik at dette er en ny problemstilling? Hvis han hadde mye kveld- og helgejobbing også da dere flyttet sammen, må dere vel ha snakket om dette og hvordan det skulle løses med jobb, aktiviteter og samvær allerede da? Flytter du sammen med en mann som har barn 50% og ukurant arbeidstid ligger det jo i kortene at det vil bli en del ansvar på deg. Hadde far prioritert andre ting kunne jeg forstått irritasjonen din, men han kan jo ikke kutte ut jobben. Kan dere ikke samarbeide med andre foreldre om felles skyss til/fra trening, så blir det færre kvelder?

Anonymkode: 348ec...c7f

[Trampe]

Vi har hvert vårt barn og ett felles. Mannen min har ansvar for hans barns fritidsaktiviteter, han betaler avgifter, følger opp kamper etc. Jeg har ansvar for mitt barns aktiviteter på samme måte. Han liker ikke å bake, så når det er dugnad for hans barn spør han meg om å bake. Han er ikke på fb, så jeg selger ofte lodd etc for hans barn på fb. Jeg liker ikke bilen vi har, så ved behov spør jeg ham om å kjøre mitt barn til sin aktivitet. 

Med andre ord - vi deler, og spør hverandre om hjelp. Etter mitt syn er det slik det skal være i en familie, særkullsbarn eller ei. Man skal ikke ta partneren sin for gitt. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har far skiftet jobb nylig, slik at dette er en ny problemstilling? Hvis han hadde mye kveld- og helgejobbing også da dere flyttet sammen, må dere vel ha snakket om dette og hvordan det skulle løses med jobb, aktiviteter og samvær allerede da? Flytter du sammen med en mann som har barn 50% og ukurant arbeidstid ligger det jo i kortene at det vil bli en del ansvar på deg. Hadde far prioritert andre ting kunne jeg forstått irritasjonen din, men han kan jo ikke kutte ut jobben. Kan dere ikke samarbeide med andre foreldre om felles skyss til/fra trening, så blir det færre kvelder?

Anonymkode: 348ec...c7f

Ja, far har nettopp skiftet jobb. Han forespeilet seg å jobbe en helg i måneden, men det var vist hver tredje helg i stedet.  Så det faller på noen av helgene hvor han har samvær med barna sine. 

Aktiviteter på yngste barnet sitt har han blitt enig med barnets mor. Han så jo allerede da at dette blir vanskelig for han å følge opp. Men han spør ikke, men tar det som en selvfølge at jeg bare skal ta det. Det irriterer jeg meg over og synes er dårlig. 

Når jeg sier ifra at jeg ikke sitter i en hall flere timer pga datteren hans så blir han sur. Men det er to andre barn det går utover mtp lekser og middag. Da sier han til forsvar at han hadde gjort det før mitt barn. Men jeg sier at jeg aldri ville jobbet turnus med et samvær hvor jeg ikke kunne fulgt opp. Ville aldri forventet at han skulle følge opp mitt barn slik. Klart jeg kjører henne på trening, henter og sånn når det passer. Men det verste er at han forventet det!!!

Ts

Anonymkode: 3a110...d51

[AnonymBruker]

På 8.1.2018 den 14.30, Majott skrev:

Er dere ikke en familie nå da? Da må vel begge foreldre stille opp for alle barna i familien. Enten man er steforeldre eller foreldre.

Eller er dere (du) fortsatt i singelmodus, der du følger opp ditt barn, og han følger opp sine?

Har man flyttet sammen, så har man vel startet en ny familie, der alle stiller opp for hverandre?

 

 

4 timer siden, kisskissbangbang skrev:

For meg opphører "dine og mine" når man har flyttet sammen. Da er barna "våre", og innsats og utgifter deles likt. Sånn er det å være en familie. 

Jeg er helt enig med dere - men jeg håper  at dere også er enige i at da må stemor også være med å bestemme, legge planer og oppdra?

Litt for ofte synes jeg at jeg hører at SELVSAGT skal stemor stille opp for stebarna, skysse dem hit og dit og hjelpe til med alt - men med en gang det er snakk om å sette grenser, oppdra, være med å bestemme i huset osv - da er plutselig stemor bare stemor og har ingenting hun skulle sagt. 

Noen ganger virker det her på KG som en stemor bare skal være hushjelp, barnepasser og dørmatte - og ellers ikke har noe hun skulle sagt, fordi det er jo fars barn og stemor har kommet inn å "ødelagt" for barna. 

Beklager avsporing. 

Anonymkode: 931eb...431

[Majott]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er helt enig med dere - men jeg håper  at dere også er enige i at da må stemor også være med å bestemme, legge planer og oppdra?

Litt for ofte synes jeg at jeg hører at SELVSAGT skal stemor stille opp for stebarna, skysse dem hit og dit og hjelpe til med alt - men med en gang det er snakk om å sette grenser, oppdra, være med å bestemme i huset osv - da er plutselig stemor bare stemor og har ingenting hun skulle sagt. 

Noen ganger virker det her på KG som en stemor bare skal være hushjelp, barnepasser og dørmatte - og ellers ikke har noe hun skulle sagt, fordi det er jo fars barn og stemor har kommet inn å "ødelagt" for barna. 

Beklager avsporing. 

Anonymkode: 931eb...431

Er man en familie, så har begge sitt å si om alt. En stemor skal helt klart være med på å bestemme, sette grenser og oppdra. Men hun må også være med på å ta ansvar for alle barna i familien, også når det gjelder å bidra til ulike ting utenfor hjemmet.

 

[kisskissbangbang]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er helt enig med dere - men jeg håper  at dere også er enige i at da må stemor også være med å bestemme, legge planer og oppdra?

Litt for ofte synes jeg at jeg hører at SELVSAGT skal stemor stille opp for stebarna, skysse dem hit og dit og hjelpe til med alt - men med en gang det er snakk om å sette grenser, oppdra, være med å bestemme i huset osv - da er plutselig stemor bare stemor og har ingenting hun skulle sagt. 

Noen ganger virker det her på KG som en stemor bare skal være hushjelp, barnepasser og dørmatte - og ellers ikke har noe hun skulle sagt, fordi det er jo fars barn og stemor har kommet inn å "ødelagt" for barna. 

Beklager avsporing. 

Anonymkode: 931eb...431

Ja, det går selvsagt begge veier.

[AnonymBruker]

På 8.1.2018 den 14.44, Majott skrev:

Sånn er det å ha barn. Du får lage litt ekstra til middag, og bruke evt rester til lunch neste dag eller til restemiddag.

Han er faren deres. Om mor ikke stiller opp, så går de jo til far. Og de bør jo få ha et hjem hos far om ikke mor er helt til stede.

Du gikk jo inn i dette forholdet vel vitende om at han hadde barn fra før. Du visste at han hadde forpliktelser utenom deg. Ting forandrer seg, og det gjør tid med barna også. Far vil nok ha barna mest mulig, og det forstår jeg godt! Er det noen krise om barna kommer utenom samværstid for overnatting, når dere likevel er hjemme? 

Jeg har voksne barn nå, men tiden med barna da de var små, var veldig dyrebar. Det er vel sånn det er for din mann også. Er det ikke det for deg?

Ville du latt være å ha ditt barn hos deg hvis partneren din krevde at barnet skulle være hos sin far, når barnet heller ville være hos deg? Det er sånn mannen din føler det når du ikke vil ha hans barn der, når de skulle vært hos sin mor.

 

 

Sånn tenkte nok jeg før jeg ble skilt og  meg ny kjæreste og. 

Akkurat det med fast samvær er veldig viktig. Vi planlegger ukene alltid med tanke på når vi har barn og ikke i hus, så da kan ikke bare barna komme og gå som de vil. Har vi barnefri så har vi barnefri. 

Anonymkode: d8143...ebb

[AnonymBruker]

6 timer siden, kisskissbangbang skrev:

For meg opphører "dine og mine" når man har flyttet sammen. Da er barna "våre", og innsats og utgifter deles likt. Sånn er det å være en familie. 

Ikke aktuelt i vårt tilfelle. Barna hans blir aldri «våre». Barna hans er hans ansvar. Jeg hjelper til, men det er alt. 

Anonymkode: d8143...ebb

[kisskissbangbang]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn tenkte nok jeg før jeg ble skilt og  meg ny kjæreste og. 

Akkurat det med fast samvær er veldig viktig. Vi planlegger ukene alltid med tanke på når vi har barn og ikke i hus, så da kan ikke bare barna komme og gå som de vil. Har vi barnefri så har vi barnefri. 

Anonymkode: d8143...ebb

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke aktuelt i vårt tilfelle. Barna hans blir aldri «våre». Barna hans er hans ansvar. Jeg hjelper til, men det er alt. 

Anonymkode: d8143...ebb

Ja, vi er nok veldig forskjellige på flere måter vi.