Flere som ville hatt det som på 50-tallet?

[AnonymBruker]

Er det andre som ville hatt det som det var på 50-tallet? Der kona er hjemmeværende, der hun lager middag, vasker og steller mens mannen jobber? Nevn gjerne kjønn og alder.

Anonymkode: cd828...222

[AnonymBruker]

Nei, aldri i livet. Bo i en knøttliten leilighet med utedass i bakgården, eller uten på landet i et uisolert hus som fikk minusgrader inne om det sluknet i ovnen på vinteren, uten alt av hjelpemidler som vi har i dag. Drive med husarbeid eller annet arbeid hele dagen fordi alt tar så lang tid siden det må gjøres for hånd. Enten være kvinne og ikke ha jobb eller egne penger eller mann som måtte jobbe borte sinnsykt lange dager og sjelden hadde fri bare for å kunne forsørge familien. Ferie var et ukjent begrep for de aller fleste. Fare for mange sykdommer vi i dag er kvitt og fare for å dø av sykdommer vi i dag ser som en bagatell.

De som drømmer om slikt aner ikke hva de prater om.

 

Hilsen Kvinne 48, som faktisk er vokst opp med utedo og naboer som ikke engang hadde telefon slik at de måtte ta turen 2 km til oss for å låne når de trengte ringe. 

Anonymkode: 15c83...e5f

[AnonymBruker]

Nei. Det er jo ingenting som hindrer en i å ha det slik i dag, men da baserer det jo seg på et faktisk valg. 

Anonymkode: e8f5e...62b

[AnonymBruker]

Jeg drømmer av og til om dette. Ikke pga at jeg ikke liker å jobbe, MEN på grunn av at det er jo uansett jeg som har det meste ansvaret for barna, for middag, for at det er rent i huset, I tillegg til 100 % jobb! Jeg er så sliten av og til at jeg misunner 50-tallskvinnen som ikke ble dratt mellom arbeid og hjem.

Anonymkode: 46416...a49

[AnonymBruker]

Folk var mer harmonisk, mindre stressfylte og lykkeligere dengang. Å være hjemmeværende var ikke kjedelig fordi alle gifte kvinner var hjemme og hadde et nettverk av venninner og kvinner i samme situasjon. Det var mindre trafikk og forurensing og mye tryggere for barna å leke ute i gatene. Det var et tryggere samfunn enn det vi har nå.

Anonymkode: e847c...a0c

[AnonymBruker]

Nei, kunne ikke tenke meg å ha det sånn. Begge bidrar i hjemmet og begge jobber. Sånn trives jeg best. Jeg liker å pusle hjemme, men jeg liker også å jobbe. For meg er jobben en slags selvrealisering, jeg elsker jobben min - og jeg trenger å ha noe å gå til, bli sett og bety noe for andre enn mannen min (har ikke barn). Jeg tror jeg hadde blitt litt sprø hvis jeg bare skulle gått hjemme. 

Besteforelderene mine levde ikke akkurat noe luksusliv, med feks utedo, ukespendling for mannen og dårlig økonomi. 

Anonymkode: 3079b...0a5

[AnonymBruker]

Nei absolutt ikke. Kunne godt tenkt meg å slippe å jobbe men ikke å være økonomisk avhengig av en mann  hater å føle meg låst

Anonymkode: ce193...5ea

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk var mer harmonisk, mindre stressfylte og lykkeligere dengang. Å være hjemmeværende var ikke kjedelig fordi alle gifte kvinner var hjemme og hadde et nettverk av venninner og kvinner i samme situasjon. Det var mindre trafikk og forurensing og mye tryggere for barna å leke ute i gatene. Det var et tryggere samfunn enn det vi har nå.

Anonymkode: e847c...a0c

Du aner rett og slett ikke hva du snakker om. Du romantiserer 50-tallslivet. 

Anonymkode: e8f5e...62b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du aner rett og slett ikke hva du snakker om. Du romantiserer 50-tallslivet. 

Anonymkode: e8f5e...62b

Men du levde da eller? 

Anonymkode: de979...e02

[AnonymBruker]

Nå i småbarnsfasen; ja. Vet ikke om jeg ville det til vanlig. Pappa har sagt noen ganger at han tror jeg hadde vært lykkeligere som ung på den tiden. 

Anonymkode: 44936...738

[AnonymBruker]

Nei. Jeg ville ikke hatt det slik min bestemor og bestefar hadde det. Det var et vanvittig slitsomt liv.

Jeg er glad vi har andre muligheter. 

Anonymkode: dc23e...1d1

[AnonymBruker]

Nei. Absolutt ikke. Mine foreldre vokste opp under veldig dårlige kår på 50-tallet, dårlige sammenlignet med i dag, gode etter den tids standard, ferdene deres hadde gode jobber og høy status. De hadde ingen penger, ikke klær, det var vanskelig å få gått på gymnaset/ta utdanning, jenter ble diskriminert, gutter hadde ikke all verdens muligheter de heller. Min bestemor hadde seks barn, ku, gris, høns osv (for å skaffe mat til alle), slet seg ut med "å vaske og stelle og lage middag", det vil si faktisk skaffe all maten (plukke bær, slakte, sylte, lage klær: veve, sy, karde, tove, tenk deg sy undertøy til en familie på 8). Det samme gjorde barna, de måtte jobbe, guttene ute, jentene inne. Min andre bestemor var død, så der var det verre, et hjem uten en mor som "stelte og lagde middag". Der var det en strøm av så og si gratis-arbeidende hushjelper som sørget for et minimum av mat og klesvask, som en datidens au pairer, bare at de kom fra samme bygd og hadde enda mindre penger og muligheter og jobbet for en sengeplass og litt mat. Man var som kvinne helt avhengig av å bli gift, og som mann: få en jobb fortest mulig, og en bolig.
Det var matmangel, boligmangel og jobbmangel.

Jeg er kvinne 45.

Anonymkode: 182e9...eff

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk var mer harmonisk, mindre stressfylte og lykkeligere dengang. Å være hjemmeværende var ikke kjedelig fordi alle gifte kvinner var hjemme og hadde et nettverk av venninner og kvinner i samme situasjon. Det var mindre trafikk og forurensing og mye tryggere for barna å leke ute i gatene. Det var et tryggere samfunn enn det vi har nå.

Anonymkode: e847c...a0c

Morfar jobbet på fabrikk mandag til lørdag, fra kl. 6 hver morgen for å brødfø familien og døde av hjerteinfarkt som 59-åring.

Mormor hadde vaskejobb ved siden av for å bidra økonomisk. Det var ikke mye harmonisk hjemmetid. 

Det er veldig mye som høres koselig ut fra gamle dager, og det var selvsagt ting som var bedre før. Men etter hva mamma har fortalt om hennes foreldres generasjon, er det greit å innse at det ikke var bare-bare. 

Anonymkode: dc23e...1d1

[Gjest Frankenstein1]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du levde da eller? 

Anonymkode: de979...e02

Var ikke meg du siterte, men jeg har lest meg mye opp på historie, og flere i familien vokste opp eller levde på 50-tallet; det var på ingen måte en dans på roser. Selv om det var enkelte ting som var fint før i tiden og det er enkelte ting som ikke er så fint nå, er samfunnet objektivt sett bedre nå, ikke minst fordi man i dag kan velge - de kvinnene som ønsker å være hjemmeværende, er jo i dag frie til å finne seg en mann med lignende preferanser. Har selv møtt på noen slike menn (etnisk norske, til og med), så tror ikke det skulle være et alt for stort problem.

Selv kan jeg aldri tenke meg å være hjemmeværende. Hadde blitt gal. 50/50. Deal or no deal.

Endret 8. januar 2018 av Frankenstein1

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn, bortsett fra at jeg har valgt det selv. Jeg var møkka lei av å jobbe (jeg har en lang og god utdanning, men var lei for dét), og er nå hjemme på heltid. Vi har tre barn i småskolealder, og jeg fyller dagene med husarbeid, hobbyer og annet som måtte falle meg inn. Jeg har masse overskudd og tid til både meg selv, barna og andre mennesker og aktiviteter. Tipp-topp for meg, men sikkert ikke for alle.

Anonymkode: c42ac...bc3

[AnonymBruker]

Min mor og hennes venninner jobbet fulltid på 50 tallet, de var heldige og hadde fått jobb i bank, hvor de fikk full opplæring, og muligheten til å gjøre karriere der. Flere av hennes venninner ble i jobben til de gikk av med pensjon. En av disse venninne, var singel fram til hun var 50 år. 

Min mor giftet seg, fikk ett barn, og skilte seg, var alene og jobbet i flere år, så traff hun min far, fikk meg og giftet seg, jobbet hele tiden. 

Jeg vokste opp på 70 tallet, og de fleste mødre jobbet da. Noen av de jobbet bare 50%.

Jeg savner vel heller hvordan det var da jeg var 18 år, og jeg fikk alle jobber jeg søkte på, hvor jeg lett kunne få en fast 100% stilling. Sånn er det ikke nå.

Jeg er selv skilt, og har alltid jobbet, ønsker ikke å være økonomisk avhengig av en mann. Eier min egen bolig og bil. Men jeg vil svært gjerne ha en kjæreste, en jeg elsker, en som elsker meg, men vi skal være likeverdige. 

 

Anonymkode: 9182c...6c0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Folk var mer harmonisk, mindre stressfylte og lykkeligere dengang. Å være hjemmeværende var ikke kjedelig fordi alle gifte kvinner var hjemme og hadde et nettverk av venninner og kvinner i samme situasjon. Det var mindre trafikk og forurensing og mye tryggere for barna å leke ute i gatene. Det var et tryggere samfunn enn det vi har nå.

Anonymkode: e847c...a0c

Kanskje mindre forurensing, eller bare at man ikke kjente til farene ved ulike stoffer?

Uansett var det ikke tryggere å være barn på 50-tallet enn nå. Trafikkulykker og andre ulykker tok livet av flere barn da enn nå. Så alt var nok ikke bedre i gamle dager...

Her er link til en ssb-artikkel som tar for seg tryggere, men kanskje kjedeligere-problematikken:

http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/tryggere-men-kanskje-kjedeligere

Anonymkode: d92e4...f53

[AnonymBruker]

Nei. Det var ikke et godt liv å ikke ha økonomisk uavhengighet og ikke yte noe selv til samfunnet. Og kan ikke tenke meg et mer nitrist og kjedelig liv enn å måtte mingle med husfruer, da har man lav standard altså. 

Anonymkode: 6d916...0d0

[AnonymBruker]

Nå ville jeg ikke levd bokstavelig talt på 50- tallet, men jeg ser ikke noe problem med at kjønnene er har forskjellige roller. Jeg ser fremdeles på mannen som overhodet i familien, og hans karrière vil være viktigere enn min. I tillegg ser jeg ikke poenget med å få barn om man egentlig ikke har tid til barn, så når jeg og mannen bestemmer oss for å få barn skal jeg gå ned til 20-30% stilling. Vi vil heller ha det litt økonomisk trangere enn at begge jobber fulltid. Barna kommer jo til å gå i barnehage, men det er ikke noe poeng at de starter før de er 2 år, og de kommer til å gå kortere dager. Jeg tar meg av det meste av matlaging, vask osv.

Anonymkode: 5f3b8...148

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Folk var mer harmonisk, mindre stressfylte og lykkeligere dengang. Å være hjemmeværende var ikke kjedelig fordi alle gifte kvinner var hjemme og hadde et nettverk av venninner og kvinner i samme situasjon. Det var mindre trafikk og forurensing og mye tryggere for barna å leke ute i gatene. Det var et tryggere samfunn enn det vi har nå.

Anonymkode: e847c...a0c

Da sikter du isåfall til den rike overklassen. Arbeidere og normalt folk arbeidet seg i hjel i tunge, utakknemmelige jobber. Skal også sies at det var nok ikke tryggere, tvert imot var det nok mye enklere å slippe unna som barneovergripere da "slikt" var noe man ikke snakket om. Sa barnet at onkel tok på tissen fikk barnet beskjed om at det var en løgner og ble gjerne straffet. Man gikk normalt ikke til politiet med sånt på 50-tallet

tatistikk viser at vold, fattigdom og kriminalitet har gått ned, så det var nok ikke mindre av den slags da. 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå ville jeg ikke levd bokstavelig talt på 50- tallet, men jeg ser ikke noe problem med at kjønnene er har forskjellige roller. Jeg ser fremdeles på mannen som overhodet i familien, og hans karrière vil være viktigere enn min. I tillegg ser jeg ikke poenget med å få barn om man egentlig ikke har tid til barn, så når jeg og mannen bestemmer oss for å få barn skal jeg gå ned til 20-30% stilling. Vi vil heller ha det litt økonomisk trangere enn at begge jobber fulltid. Barna kommer jo til å gå i barnehage, men det er ikke noe poeng at de starter før de er 2 år, og de kommer til å gå kortere dager. Jeg tar meg av det meste av matlaging, vask osv.

Anonymkode: 5f3b8...148

Om du er en gjennomsnittlig intelligent kvinne med en kjedelig eller uvtikig jobb er ikke det rart. Problemet er når du setter kvinner med IQ på 140 som kan revolusjonere medisin og vitenskap til å vaske gulv. Det sier seg selv at det er et tap for alle. Men det er sannsynligvis en så fjern virkelighet fra den du lever i som en gjennomsnittlig kvinne at det faller deg ikke inn at det går an en gang

Anonymkode: f498b...5b1