Når man har vanskelig for å finne noen... 40+

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne i 40-årene som har prøvd å finne noen på nettdating de siste årene, men veldig få menn vekker interesse, så jeg er sjelden på date. Nå har jeg chattet en periode med en mann som skilte seg litt ut og vekket interesse hos meg, men på grunn av avstand har det ikke  hensikt å ha kontakt mer. Synd. Men jeg synes det er så merkelig at det er så få menn man synes er interessant... Jeg bor jo i en stor by, så det burde ikke være noe problem å finne noen. Noen andre som har det samme problemet?

Anonymkode: ea0f5...82f

[AnonymBruker]

Er vel i ca samme situasjon som du er i, men jeg ser ikke at avstand nødvendigvis må være et problem. Jeg tror det er mange som ønsker seg en kjæreste, men som ubevisst er så redd for forandring at de ikke tør å ta skrittet når de treffer noen. Tror det blir lett for at man overanalyserer og leter etter grunner til at det ikke kommer til å fungere. Sier ikke at det det er tilfelle for din del, men vet jeg selv har en tendens til det, og har observert det hos andreogså.

Anonymkode: 19414...cf6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel i ca samme situasjon som du er i, men jeg ser ikke at avstand nødvendigvis må være et problem. Jeg tror det er mange som ønsker seg en kjæreste, men som ubevisst er så redd for forandring at de ikke tør å ta skrittet når de treffer noen. Tror det blir lett for at man overanalyserer og leter etter grunner til at det ikke kommer til å fungere. Sier ikke at det det er tilfelle for din del, men vet jeg selv har en tendens til det, og har observert det hos andreogså.

Anonymkode: 19414...cf6

Jeg synes vel det i det hele tatt å treffe noen som vekker interesse, virker nesten umulig. På de datene jeg har vært på har kjemien og tiltrekningen manglet.

Anonymkode: ea0f5...82f

[AnonymBruker]

Jo, jeg skjønner på en måte hva du mener, men jeg har en litt annen tilnærming til det. Jeg må først forsikre meg om at alle de andre tingene er på plass. At han er snill, anstendig, oppegående og at vi har en del felles interesser. Ikke at jeg er ute etter en kopi av meg selv, men det er viktig at vi har noe å snakke om og trives i hverandres selskap. De få gangene dette klaffer kommer gjerne tiltrekningen og det man kaller kjemi også. Jeg trenger litt tid på slikt.

Har inntrykk av at din framgangsmåte er motsatt, dvs. tiltrekning og kjemi først?

Anonymkode: 19414...cf6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg skjønner på en måte hva du mener, men jeg har en litt annen tilnærming til det. Jeg må først forsikre meg om at alle de andre tingene er på plass. At han er snill, anstendig, oppegående og at vi har en del felles interesser. Ikke at jeg er ute etter en kopi av meg selv, men det er viktig at vi har noe å snakke om og trives i hverandres selskap. De få gangene dette klaffer kommer gjerne tiltrekningen og det man kaller kjemi også. Jeg trenger litt tid på slikt.

Har inntrykk av at din framgangsmåte er motsatt, dvs. tiltrekning og kjemi først?

Anonymkode: 19414...cf6

Nei, man ser jo etter en helhet. Men jeg går på date hvis det er verd å sjekke ut, så det er jo ikke slik at jeg lar sjanser gå fra meg.

Anonymkode: ea0f5...82f

[AnonymBruker]

Jeg er 39 år, og bor rett utenfor Oslo, så burde jo være mange flotte single menn der ute.

Men synes det er så få menn som er oppegående, med middels utseende. Personlighet er for meg mye viktigere enn utseende, så mannen kan både være tynn, overvektig, lav, høy, skalla osv. Men jeg må jo like noe ved hans utseende. Og synes det er så mange mindre pene menn rundt 40. På nettdatingsider da, finnes nok flere kjekke der ute. Jeg jobber i ett kvinnedominert yrke, så det blir nettdating som er mitt alternativ. Sist mann jeg møtte som jeg likte, var i sommer, og han bor i Paris og har barn, og jeg bor her og har barn.

Anonymkode: 4518f...e40

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 40 årene og datet til og fra siste 8 årene (hatt et par forhold som ikke fungerte).

Nå har jeg faktisk gitt opp å finne noen, på nettdating er det bare menn som ikke er seriøse, og bare håpløse menn som tar kontakt. Jeg trives derfor bedre med å treffe menn i den virkelige verden, men der er de fleste på min alder, med hodet plassert på rett plass opptatt.  Så har innfunnet meg med at jeg blir alene, snekrer og fikser alt i huset selv, og tenkte å skaffe meg en katt rett og slett. Har heldigvis noen mannlige venner (en gammel vennegjeng, der de alle er gift, men ordentlige menn med moral, så trives med å finne på ting med dem iblant).

Ellers reiser jeg på gruppeturer, for å oppleve litt og treffer noen satte venninner en gang iblant, men vi har ikke mange felles interesser igrunn ;-)

Kjenner at jeg ikke lenger bryr meg om å treffe noen lenger, og det er igrunn en deilig tanke, å finne roen helt på egen hånd, er jo bare mas med dating ;-)

Anonymkode: d7bc0...c7d