Var det skam å leve alene før i tiden?

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at alle de som er eldre nå og var eldre da jeg var barn, hadde kjæreste. Samme kjæresten de har hatt hele tiden. Jeg vet jo at det var skam å skille seg før, men hvorfor hadde også alle kjærester? 

Anonymkode: 6d4de...cee

[tussi84]

Ting har mye med hvordan kjønnsrollene var før. Damen skulle stelle hjemme å ta vare på hjem og barn, mens mannen skulle forsørge dem ved å jobbe. Det gikk som regel ann å leve på en inntekt. Som kvinne var det derfor viktig å finne seg noen som kunne forsørge dem. Går du tilbake enda lenger hadde ikke damene rett til å eie noe heller. Gården eller hjemmet var det mannen som eide, og døde mannen mistet du alt. Mange ble gift før de var 20. Det fantes heller ikke særlig samboerskap før. Man giftet seg, og først da flyttet man inn til hverandre. Det var nok mange som var glad i den de giftet seg med da også, men begrepet i gode og onde dager stod sterkere. Du hadde ingenting om du forlot mannen. Alt var basert på trygghet. 

Nå idag har man flere muligheter. Det er normalt at man idag forsørger seg selv og er selvstendig uansett mann eller kvinne. Man må ofte ha 2 inntekter også. Siden vi nå ikke er så avhenging av å bli forsørget så er vi også mer kresne på hvem vi ender opp med. Vi ser at vi klarer oss uten en mann og velger å være sammen med noen pga kjærlighet og ikke bare forsørgelse.

[AnonymBruker]

Har aldri truffet noen eldre med kjærester, alle jeg kjenner var gift. Bestemoren min levde imidlertid alene fra hun var 30ish, hun var født i 1908 og forsørget 3 barn alene, så alt er mulig.

Anonymkode: ac64d...f76

[herzeleid]

Var nok en viss grad av skam forbundet med det å aldri finne noen, men jeg tror ikke det har endret seg så skrekkelig mye. Også i dag er det jo slik at det å ha noen å dele livet med er en av de viktigste faktorene på livet, og å lykkes med å finne noen å dele livet med brukes nok i mange tilfeller som et mål på hvor vellykket en er.