"garantert at du finner noen", er vitne til det motsatte.

[AnonymBruker]

Prat om kjæreste kunne jeg ikke unngå å få høre om da jeg vokste opp. Jeg likte jo som barn flest, å prate om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Kjæreste skulle jeg ikka ha.  "men da har du jo en kjæreste, tror du du får tid til det da?" i tenårene og forbi; "hvordan går det med kjærligheten?" "Har du truffet noe kjekke potensielle kjærester da da?" osv osv. Det er utrolig mye som hander om kjærligheten. For meg er det ike logisk at det er en menneskerett å ha  kjæreste. Selv om jeg ser mange med kjærester, så ser jeg fler og fler uten. Flere bekjente som blir single oppi 40 og 50 årene også, fordi de ikke orker hverandre mer, den ene finner en annen eller den ene er giftig. 
Det virker som det er vanskeligere og vanskeligere jo eldre man blir å treffe noen. Mamma er over 50 og har også blitt singel, men hun bekymrer seg ikke sier hun. 

Nå som jeg er 26, synes jeg at jeg begynner å være litt sent ute. Jeg er vel det man kaller kresen. Hadde fått kjæreste lett om jeg ville. Men jeg savner ikke "noen", men noen jeg føler noe for. Foreløpig har jeg bare forelsket meg i menn som det ikke var så heldigt å forelske seg i. Han første av disse er nå 37 og har fremdeles ikke fått seg dame. (ikke at jeg har med det, kanskje han bare ikke vil generelt, men da jeg elsket han så lurte jeg alltid på hvem som mer hans fremtidige, ser jo nå at det var bortkastet). Utrolig mange fra min klasse er single. Jeg tenker liksom "han er garantert opptatt" om jeg ser en kjekk mann eller en intressant en isf. Jeg lurer egentlig på om jeg i det hele tatt treffer denne typen jeg så garantert skulle treffe? Jeg traff en i 2016 og, og mye tydet på at det var gjensidig. Men vi har ingen fremtid  Og nå tenker jeg jo selvøfleglig at denne perfekte mannen må da ha noen på gang, siden han er så perfekt...

Anonymkode: fc55a...fe4

[Gjest Mass]

....ingen er perfekte.

Men hva ønsker du deg? Ønsker du deg en kjæreste og stifte familie? 

Har du gitt slipp på flammene fra fortiden? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mass skrev:

....ingen er perfekte.

Men hva ønsker du deg? Ønsker du deg en kjæreste og stifte familie? 

Har du gitt slipp på flammene fra fortiden? 

Jeg vet at ingen er perfekte. 

Det er det jeg ikke helt vet. Foreløpig orker jeg ikke tanken på barn og familie. Jeg er absolutt ikke en a4 person, så å skaffe barn er nok ikke det lureste uansett. Jeg må virkelig slå meg til ro og få et stabilt liv dersom jeg skal det. Jeg er et eventyrmenneske som lever litt etter "du lever bare en gang" mottoet. 
Jeg har merket at jeg ønsker meg en kjæreste. Men jeg vet ikke hvilken type kjæreste. Vil ikke ha han tett på meg 24/7. Men jeg merker bare (og særlig når jeg er forelsket) at jeg savner noen. Ha  noen som skriver "god morgen""god natt" og om alt og ingenting. 

Ang flammene fra fortiden. Ja. Det er jo en grunn til at jeg mistet følelsene for disse. Man går lei når man ikke kommer noen vei med dem, eller det dukker opp nye som tar deg med storm. Og  si meg, hvordan gir man slipp? Det er noe jeg har gjort som sagt, innser at dette ikke blir noe av og andre dukker opp. Har foreløpig ikke gitt slipp på denne flammen, ikke heeelt isåfal. Men jeg har ikke sett han siden 2016 (oktober), bare tekstet av og til siden da. Og håpet begynner å gå lei. Det var egentlig aldri realistisk med et forhold med akuratt HAN..  

Anonymkode: fc55a...fe4

[AnonymBruker]

Du har ingen hast, så slutt å bekymre deg. Han kommer nok rækanes på en fjøl når du minst aner det. Det skjedde i hvert fall meg. I den alderen har man uansett så mye man skulle gjort, så en kjæreste kan komme til å begrense de mulighetene. Nyt hver dag som singel, plutselig er du ikke det mer

Anonymkode: eff0a...3f9

[Xcase33]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Prat om kjæreste kunne jeg ikke unngå å få høre om da jeg vokste opp. Jeg likte jo som barn flest, å prate om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Kjæreste skulle jeg ikka ha.  "men da har du jo en kjæreste, tror du du får tid til det da?" i tenårene og forbi; "hvordan går det med kjærligheten?" "Har du truffet noe kjekke potensielle kjærester da da?" osv osv. Det er utrolig mye som hander om kjærligheten. For meg er det ike logisk at det er en menneskerett å ha  kjæreste. Selv om jeg ser mange med kjærester, så ser jeg fler og fler uten. Flere bekjente som blir single oppi 40 og 50 årene også, fordi de ikke orker hverandre mer, den ene finner en annen eller den ene er giftig. 
Det virker som det er vanskeligere og vanskeligere jo eldre man blir å treffe noen. Mamma er over 50 og har også blitt singel, men hun bekymrer seg ikke sier hun. 

Nå som jeg er 26, synes jeg at jeg begynner å være litt sent ute. Jeg er vel det man kaller kresen. Hadde fått kjæreste lett om jeg ville. Men jeg savner ikke "noen", men noen jeg føler noe for. Foreløpig har jeg bare forelsket meg i menn som det ikke var så heldigt å forelske seg i. Han første av disse er nå 37 og har fremdeles ikke fått seg dame. (ikke at jeg har med det, kanskje han bare ikke vil generelt, men da jeg elsket han så lurte jeg alltid på hvem som mer hans fremtidige, ser jo nå at det var bortkastet). Utrolig mange fra min klasse er single. Jeg tenker liksom "han er garantert opptatt" om jeg ser en kjekk mann eller en intressant en isf. Jeg lurer egentlig på om jeg i det hele tatt treffer denne typen jeg så garantert skulle treffe? Jeg traff en i 2016 og, og mye tydet på at det var gjensidig. Men vi har ingen fremtid  Og nå tenker jeg jo selvøfleglig at denne perfekte mannen må da ha noen på gang, siden han er så perfekt...

Anonymkode: fc55a...fe4

Det er litt uvanlig at du som kvinne ikke klarer å få deg kjæreste...spesielt ettersom det er et sånt stort kvinne underskudd i Norge..så selv om du er rimelig kresen så burde det være såpass mange mannfolk at du burde klare å finne noen aktuelle. 
Som kvinne slipper du jo å ta noe særlig initiativ også...

Forresten så er det forskjell på "å finne noen" og "bli funnet". Kvinnfolk blir som regel funnet mens mannfolk finner. 
 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Xcase33 skrev:

Det er litt uvanlig at du som kvinne ikke klarer å få deg kjæreste...spesielt ettersom det er et sånt stort kvinne underskudd i Norge..så selv om du er rimelig kresen så burde det være såpass mange mannfolk at du burde klare å finne noen aktuelle. 
Som kvinne slipper du jo å ta noe særlig initiativ også...

Forresten så er det forskjell på "å finne noen" og "bli funnet". Kvinnfolk blir som regel funnet mens mannfolk finner. 
 

Jammen kanskje jeg bare er uvanlig da. Jeg har jo datet flere menn opp gjennom tiden, men aldri fått de riktige følelsene. Det var ingen vits å jobbe videre med det når jeg aldri følte noen spenning, tenning, savn, særlig glede eller at de ga meg noe spesielt. De havnet i firendsonen alle sammen. Jeg reiser veldig mye, noe som kanskje gjør det enda rarere. Dessuten er alltid håp og ønsker inni meg sterke så de bruker så lang tid på å gi opp. De tenker "i fremtiden krysses våre veier" o.l. Men jeg er VELDIG forsiktig med å stole for blindt på det og, for da vil jeg bli veldig skuffet den dagen jeg finner ut at min utkårede plutselig er i et forhold. Likevel har ingen av dem havnet i et forhold enda (bare 2, som er et av mine nermeste venner). 
Måten jeg møtte han her på hadde også passet så perfekt. Jeg dro med fly, satt og gråt hele turen fordi jeg dro fra min daværende store forelskelse i Norge. Han var den første som møtte meg. Falt ikke der og da, men vi omgikk hverandre nesten hver dag i nesten 1 mnd. Følelsene sitter i enda :'( Men å gå videre med noe her kunne bydd på en del mindre bra konsekvenser....det er  det som er så typisk!
Jeg har dessuten menn som "aldri gir opp". Men de har virkelig alt jeg ikke ser etter i menn. 

Anonymkode: fc55a...fe4

[Xcase33]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jammen kanskje jeg bare er uvanlig da. Jeg har jo datet flere menn opp gjennom tiden, men aldri fått de riktige følelsene. Det var ingen vits å jobbe videre med det når jeg aldri følte noen spenning, tenning, savn, særlig glede eller at de ga meg noe spesielt. De havnet i firendsonen alle sammen. Jeg reiser veldig mye, noe som kanskje gjør det enda rarere. Dessuten er alltid håp og ønsker inni meg sterke så de bruker så lang tid på å gi opp. De tenker "i fremtiden krysses våre veier" o.l. Men jeg er VELDIG forsiktig med å stole for blindt på det og, for da vil jeg bli veldig skuffet den dagen jeg finner ut at min utkårede plutselig er i et forhold. Likevel har ingen av dem havnet i et forhold enda (bare 2, som er et av mine nermeste venner). 
Måten jeg møtte han her på hadde også passet så perfekt. Jeg dro med fly, satt og gråt hele turen fordi jeg dro fra min daværende store forelskelse i Norge. Han var den første som møtte meg. Falt ikke der og da, men vi omgikk hverandre nesten hver dag i nesten 1 mnd. Følelsene sitter i enda :'( Men å gå videre med noe her kunne bydd på en del mindre bra konsekvenser....det er  det som er så typisk!
Jeg har dessuten menn som "aldri gir opp". Men de har virkelig alt jeg ikke ser etter i menn. 

Anonymkode: fc55a...fe4

Der ser du ...dere kvinnfolk har det rimelig lett. Tilbud etter tilbud...problemet med for mange valgalternativer er jo at man aldri vil klare å bestemme seg og ender opp med ingenting til slutt. 

Poenget mitt er at kvinner ofte ender opp med ingen pga de ikke klarer å bestemme seg for hvem de vil satse på. 
Mens mannfolk ender opp med ingen pga det ikke er nok kvinnfolk til alle mannfolkene enkelt og greit. Så vi menn kan ihvertfall ikke være kresne

 

[AnonymBruker]

Hei TS =)

Jeg er i samme situasjon men 35 år gammel. Vi er bare litt mer realistiske, det skal mye til å finne en partner man kan trives med hvor alt klaffer. Jeg har hatt en del forhold og vært på mange dater, men det skal mye til før jeg forelesker meg, og når jeg gjør det er det alltid noe som ødelegger.

Alle ser det som en selvfølge at en så "bra og søt" dame som meg skal finne meg noen, men jeg er ikke så sikker. Kjenner flere som er godt opp i 30 årene som ikke har funnet seg en kjæreste selv om de dater/er aktiv på datingsider etc.

Anonymkode: 7c4a6...76c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Xcase33 skrev:

Der ser du ...dere kvinnfolk har det rimelig lett. Tilbud etter tilbud...problemet med for mange valgalternativer er jo at man aldri vil klare å bestemme seg og ender opp med ingenting til slutt. 

Poenget mitt er at kvinner ofte ender opp med ingen pga de ikke klarer å bestemme seg for hvem de vil satse på. 
Mens mannfolk ender opp med ingen pga det ikke er nok kvinnfolk til alle mannfolkene enkelt og greit. Så vi menn kan ihvertfall ikke være kresne

 

Tenker du at det bare er i Norge menn ikke kan være kresne? Jeg får ikke det du skriver til å stemme. Og jo, jeg vet definitivt hvem jeg vil ha, det er den jeg har fått følelser for. Det er bare at den ikke passer inn i livet. Jeg kunne valgt Martin eller Kristoffer, men de vekker absolutt ingenting i meg. 

Anonymkode: fc55a...fe4

[Gjest Mass]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at ingen er perfekte. 

Det er det jeg ikke helt vet. Foreløpig orker jeg ikke tanken på barn og familie. Jeg er absolutt ikke en a4 person, så å skaffe barn er nok ikke det lureste uansett. Jeg må virkelig slå meg til ro og få et stabilt liv dersom jeg skal det. Jeg er et eventyrmenneske som lever litt etter "du lever bare en gang" mottoet. 
Jeg har merket at jeg ønsker meg en kjæreste. Men jeg vet ikke hvilken type kjæreste. Vil ikke ha han tett på meg 24/7. Men jeg merker bare (og særlig når jeg er forelsket) at jeg savner noen. Ha  noen som skriver "god morgen""god natt" og om alt og ingenting. 

Ang flammene fra fortiden. Ja. Det er jo en grunn til at jeg mistet følelsene for disse. Man går lei når man ikke kommer noen vei med dem, eller det dukker opp nye som tar deg med storm. Og  si meg, hvordan gir man slipp? Det er noe jeg har gjort som sagt, innser at dette ikke blir noe av og andre dukker opp. Har foreløpig ikke gitt slipp på denne flammen, ikke heeelt isåfal. Men jeg har ikke sett han siden 2016 (oktober), bare tekstet av og til siden da. Og håpet begynner å gå lei. Det var egentlig aldri realistisk med et forhold med akuratt HAN..  

Anonymkode: fc55a...fe4

Da er du nok kanskje ikke helt klar for å slå deg til ro enda, og da treffer du heller ikke en mann av type "slå seg til ro med". 

Jeg synes det er helt supert å være "søkende etter svar" på livsspørsmål, for svaret kommer i en eller annen form når du klar for det. Det kan være alt fra en opplevelse, filmscene, sangtekst, en enkel setning fra et menneske, noe du er vitne til, osv (kan være alt mulig) som bare fester seg i deg på en måte. 

Jeg, personlig, liker å flyte med livet. Jeg kjenner det ganske sterkt i meg når jeg er ferdig et sted (jobb, relasjoner, bosted, osv), og på vei inn i noe nytt. Jeg kjenner det også veldig sterkt i meg når jeg går ut av en livsfase og inn i en ny fase.

Kanskje du er et sted mellom to livsfaser nå? En slags overgangsfase; ikke helt ferdig med den forrige fasen og heller ikke helt klar for neste fase, men vipper likevel litt mellom dem...? 

Ja hvordan gir man slipp.. et godt spørsmål med mange mulige svar. Og så er det alt som ligger i underbevisstheten som man ikke er klar over. Jeg tror at når man har prøvd det man kan prøve, har de svarene man trenger, gjør opp i hver relasjon og sørger om man trenger det - så er det hvertfall lettere å gi slipp. Så lenge man slipper å ha hva skjedde, hva gikk galt, hva kunne jeg gjort annerledes, hva om og hva viss tankene kverne rundt i "systemet" så slipper vi å holde fast på det som bl.a. kunne vært og blitt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS =)

Jeg er i samme situasjon men 35 år gammel. Vi er bare litt mer realistiske, det skal mye til å finne en partner man kan trives med hvor alt klaffer. Jeg har hatt en del forhold og vært på mange dater, men det skal mye til før jeg forelesker meg, og når jeg gjør det er det alltid noe som ødelegger.

Alle ser det som en selvfølge at en så "bra og søt" dame som meg skal finne meg noen, men jeg er ikke så sikker. Kjenner flere som er godt opp i 30 årene som ikke har funnet seg en kjæreste selv om de dater/er aktiv på datingsider etc.

Anonymkode: 7c4a6...76c

Hei, og godt å se at vi er flere. Var du forelska i de du var sammen med? Hva er det som ødelegger i ditt tilfelle?
Jeg skal fortelle hva som ødelegger for meg også, hvis du vil, for det er pokker meg sånn siste ting hele tiden.

Jeg får også høre dette med å være flott. Har hørt det gjennom hele oppveksten. Jeg har bare ikke turt å skrive at jeg er pen for da går de andre kvinnene her inne i strupen på meg og ser ikke alt det andre jeg skriver. Jeg er ikke sånn som er ute etter bekreftelse eller ta andre sine menn. Men jeg ser selv at jeg ser bra ut uten å være en bitch. Men fikk høre det plagsomt ofte gjennom tenårene og tidlig 20 årene, av godt voksne kvinner for det meste. "Du er heldig, du slipper kjærlighetssorg, du får jo hvem du vil" Nei, det gjør man ikke når man forelsker seg i betydelig eldre menn med selvmordstanker og rusproblemer dette er lenge siden da. "Jamen du har han med en gang om du viser interesse" Ja, alt du kan tenke deg..Har også blitt spurt av menn på byen om hvordan det er mulig at jeg ikke har kjæreste.
Kanskje vi er mer kresne? Kanskje denne attraktivitetskalaen eksisterer, og jo vakrere du er jo mer kresen? Jeg tar likevel "liga" pratet med en klype salt, for det var ikke slik at jeg la merke til disse mennene ved første øyekast.

Anonymkode: fc55a...fe4

[Xcase33]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tenker du at det bare er i Norge menn ikke kan være kresne? Jeg får ikke det du skriver til å stemme. Og jo, jeg vet definitivt hvem jeg vil ha, det er den jeg har fått følelser for. Det er bare at den ikke passer inn i livet. Jeg kunne valgt Martin eller Kristoffer, men de vekker absolutt ingenting i meg. 

Anonymkode: fc55a...fe4

Menn kan ikke være kresne, spesielt ikke i Norge. I andre land som f.eks Russland så kan menn være mye mer kresne ettersom kvinneoverskuddet der er betydelig.  Så samme dynamikken her...

Jeg ønsker meg ei kvinne som gjør at jeg tenker "WOW" etter jeg har googlet henne ..som gjør mer imponert over hva hun har fått til f.eks. Som kan si hun har erfaringer fra livet fra litt andre plasser enn kassen på kiwien. MEN jeg kan ikke være så kresen...du skriver at de ikke vil passe inn i livet ditt? på hvilken måte da? lever du et hollywood liv eller hva er greia?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mass skrev:

Da er du nok kanskje ikke helt klar for å slå deg til ro enda, og da treffer du heller ikke en mann av type "slå seg til ro med". 

Jeg synes det er helt supert å være "søkende etter svar" på livsspørsmål, for svaret kommer i en eller annen form når du klar for det. Det kan være alt fra en opplevelse, filmscene, sangtekst, en enkel setning fra et menneske, noe du er vitne til, osv (kan være alt mulig) som bare fester seg i deg på en måte. 

Jeg, personlig, liker å flyte med livet. Jeg kjenner det ganske sterkt i meg når jeg er ferdig et sted (jobb, relasjoner, bosted, osv), og på vei inn i noe nytt. Jeg kjenner det også veldig sterkt i meg når jeg går ut av en livsfase og inn i en ny fase.

Kanskje du er et sted mellom to livsfaser nå? En slags overgangsfase; ikke helt ferdig med den forrige fasen og heller ikke helt klar for neste fase, men vipper likevel litt mellom dem...? 

Ja hvordan gir man slipp.. et godt spørsmål med mange mulige svar. Og så er det alt som ligger i underbevisstheten som man ikke er klar over. Jeg tror at når man har prøvd det man kan prøve, har de svarene man trenger, gjør opp i hver relasjon og sørger om man trenger det - så er det hvertfall lettere å gi slipp. Så lenge man slipper å ha hva skjedde, hva gikk galt, hva kunne jeg gjort annerledes, hva om og hva viss tankene kverne rundt i "systemet" så slipper vi å holde fast på det som bl.a. kunne vært og blitt.

Er enig. Den beste følelsen min er når jeg avslutter noe og går inn i noe nytt. Som flytting, får ny jobb eller forelsker meg på nytt. Men derfor var det litt irriterende at det ikke klaffet denne gangen heller. Det må være noe jeg skal lære av dette her. Ikke helt som beskrevet nå, men dette ligner veldig på det som faktisk skjedde meg; Det hadde seg nemlig slik, at jeg hadde en ok jobb i Oslo. Min daværende kjærlighet bodde i Oslo, men så måtte han flytte pga studier. Jeg var fra meg. Jeg så ikke for meg et godt liv i Oslo uten han, ville blitt tomt og rart. Så plutselig får jeg tilbud om en mye bedre jobb i en annen by, problemet er bare at jeg IKKE vil dit. Jeg venter på tilbud i Oslo, men de kommer aldri. Må altså velge å være i drittjobben eller dra for å få en bedre jobb. Drar dit, er super negativ og ser ikke frem til dette i det hele tatt. Etter bare 1 dag føles dert som hjemme. Treffer også han fyren der som jeg er forelsket i. Kan ikke fortsette der og er tilbake i Oslo. Prøver alt jeg kan for å kunne dra tilbake til der jeg ikke ville, men tilbudet kommer ikke tilbake. Jeg har likevel sjanser til å få sett fyren, men feiger totalt ut. Lamg historie, stopper her. Nå føles det som jeg følelsesmessig på vei til noe nytt igjen. Jeg har rett og slett mistet negativiten i meg. Jeg føler på meg at noe skal skje snart.

Anonymkode: fc55a...fe4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Xcase33 skrev:

Menn kan ikke være kresne, spesielt ikke i Norge. I andre land som f.eks Russland så kan menn være mye mer kresne ettersom kvinneoverskuddet der er betydelig.  Så samme dynamikken her...

Jeg ønsker meg ei kvinne som gjør at jeg tenker "WOW" etter jeg har googlet henne ..som gjør mer imponert over hva hun har fått til f.eks. Som kan si hun har erfaringer fra livet fra litt andre plasser enn kassen på kiwien. MEN jeg kan ikke være så kresen...du skriver at de ikke vil passe inn i livet ditt? på hvilken måte da? lever du et hollywood liv eller hva er greia?

Hollywood liv er hva jeg lever ja. Jeg shopper for tusener hver uke og fester nesten hele tiden. Nei altså....Hva mener du egentlig med hollywood liv?  Og skulle et hollywood liv stått i veien for forhold? Et slik liv hadde da vel kanskje gjort forhold enklere enn alt annet? 

Anonymkode: fc55a...fe4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, og godt å se at vi er flere. Var du forelska i de du var sammen med? Hva er det som ødelegger i ditt tilfelle?
Jeg skal fortelle hva som ødelegger for meg også, hvis du vil, for det er pokker meg sånn siste ting hele tiden.

Jeg får også høre dette med å være flott. Har hørt det gjennom hele oppveksten. Jeg har bare ikke turt å skrive at jeg er pen for da går de andre kvinnene her inne i strupen på meg og ser ikke alt det andre jeg skriver. Jeg er ikke sånn som er ute etter bekreftelse eller ta andre sine menn. Men jeg ser selv at jeg ser bra ut uten å være en bitch. Men fikk høre det plagsomt ofte gjennom tenårene og tidlig 20 årene, av godt voksne kvinner for det meste. "Du er heldig, du slipper kjærlighetssorg, du får jo hvem du vil" Nei, det gjør man ikke når man forelsker seg i betydelig eldre menn med selvmordstanker og rusproblemer dette er lenge siden da. "Jamen du har han med en gang om du viser interesse" Ja, alt du kan tenke deg..Har også blitt spurt av menn på byen om hvordan det er mulig at jeg ikke har kjæreste.
Kanskje vi er mer kresne? Kanskje denne attraktivitetskalaen eksisterer, og jo vakrere du er jo mer kresen? Jeg tar likevel "liga" pratet med en klype salt, for det var ikke slik at jeg la merke til disse mennene ved første øyekast.

Anonymkode: fc55a...fe4

Haha ja hvor skal jeg begynne Jeg datet en nå i høst, som jeg møtte på felles hobby/arrangement. Han var helt herlig sammen med de andre, morsom, oppegående, kjekk og jordnær, og hyggelig på tomanshånd men det ble så kjedelig og så ble han skikkelig "tøffel", ble enig i alt jeg sa og gjorde og følte personligheten hans som strålte med en hel gjeng ble fullstendig borte da det bare var oss to. Jeg gikk lei og avslutta før jul. Tror jeg ofte går lei, det kan være en jeg synes var kjekk plutselig ikke ser så kjekk ut lengre, eller at vi har gått tom for samtaleemner.

Jeg har heldigvis ikke vært borti noen som drev med rus eller hadde selvmordstanker, men jeg har hatt min dose av menn som blir sykelig sjalu og kontrollerende, og menn med temperament som blir superhissige og tråkker deg ned i søla for den minste ting. Disse har jeg gått i fra med en gang de har vist slike tendenser, selv om de var herlige ellers.

Dette med "Jamen du har han med en gang om du viser interesse" stemmer egentlig ganske bra, men jeg vil jo gjerne ha en som er interessert i meg først, altså at jeg skal slippe å vise interesse fordi da kan det hende han bare liker meg fordi muligheten er der, om det gir noe som helst mening.

Kjenner meg også igjen i det med at det er jo ikke muuuulig at jeg ikke har kjæreste. eh jo da, det er det Jeg er ikke spesielt sexy eller vakker. Søt, snill og godt humør passer meg nok bedre men det er heldigvis mange menn som faller for det også, selv om den rette lar vente på seg. Det sagt så er jeg nok litt kresen til utseendet og jeg vil gjerne ha en mannemann, og de er det ikke så mange av - du vet, en sånn mann som greier å reparere ting og male, skifte dekk og sånne ting som til og med jeg greier selv (SÅ mange menn er skikkelig pingler i dag, livredd for insekter og ser dumt på deg om du trenger noen til å holde en planke mens du slår inn en spiker). Jeg er også normalt hygienisk av meg, en del menn kan ikke å vaske klær og stinker, eller de dropper å gå til tannlegen og har stygge tenner, slike ting som er så lett å gjøre noe med er veldig turn off - så et par stykker har nok falt igjennom der også. Hvor vanskelig kan det være å se litt ordentlig ut.

Har en god jobb og tjener bra selv, men er ikke spesielt kresen til inntekt eller utdannelse. Jeg gikk ut med en som var sånn luksusfellen type en gang, han hadde masse gjeld og ga f i det, orker ikke forholde meg til noen som har så dårlig økonomisk sans. Jeg tenker også at om jeg hadde møtt den rette, så hadde jeg kunne tålt masse "feil", men at de feilene jeg ser kanskje starter å irritere meg rett og slett fordi jeg ikke trives med personen?

Anonymkode: 7c4a6...76c

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og godt å se at vi er flere. Var du forelska i de du var sammen med? Hva er det som ødelegger i ditt tilfelle?
Jeg skal fortelle hva som ødelegger for meg også, hvis du vil, for det er pokker meg sånn siste ting hele tiden.

Jeg får også høre dette med å være flott. Har hørt det gjennom hele oppveksten. Jeg har bare ikke turt å skrive at jeg er pen for da går de andre kvinnene her inne i strupen på meg og ser ikke alt det andre jeg skriver. Jeg er ikke sånn som er ute etter bekreftelse eller ta andre sine menn. Men jeg ser selv at jeg ser bra ut uten å være en bitch. Men fikk høre det plagsomt ofte gjennom tenårene og tidlig 20 årene, av godt voksne kvinner for det meste. "Du er heldig, du slipper kjærlighetssorg, du får jo hvem du vil" Nei, det gjør man ikke når man forelsker seg i betydelig eldre menn med selvmordstanker og rusproblemer dette er lenge siden da. "Jamen du har han med en gang om du viser interesse" Ja, alt du kan tenke deg..Har også blitt spurt av menn på byen om hvordan det er mulig at jeg ikke har kjæreste.
Kanskje vi er mer kresne? Kanskje denne attraktivitetskalaen eksisterer, og jo vakrere du er jo mer kresen? Jeg tar likevel "liga" pratet med en klype salt, for det var ikke slik at jeg la merke til disse mennene ved første øyekast.

Anonymkode: fc55a...fe4

Samme erfaring som deg, jeg tror det er vanskeligere når man er veldig pen, har dessverre dårlige erfaringer med det.

Anonymkode: 325d3...f9e

[Xcase33]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hollywood liv er hva jeg lever ja. Jeg shopper for tusener hver uke og fester nesten hele tiden. Nei altså....Hva mener du egentlig med hollywood liv?  Og skulle et hollywood liv stått i veien for forhold? Et slik liv hadde da vel kanskje gjort forhold enklere enn alt annet? 

Anonymkode: fc55a...fe4

Har han\de råd til å være med å leve det "samme" livet du lever? er dere på ulike nivåer sånn sett og at han derfor ikke passer inn? er det sånn at han har kun maks 5uker ferie mens du kan ha 52uker ferie i året f.eks?

Hvis så er så kan jeg mer skjønne deg ...

Jeg kan hypotetisk si at du hadde ikke passet inn i mitt liv hvis det var sånn at du levde fra lønning til lønning. Hvor det å jobbe og spare for hver hundrelapp var det som gjaldt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Xcase33 skrev:

Har han\de råd til å være med å leve det "samme" livet du lever? er dere på ulike nivåer sånn sett og at han derfor ikke passer inn? er det sånn at han har kun maks 5uker ferie mens du kan ha 52uker ferie i året f.eks?

Hvis så er så kan jeg mer skjønne deg ...

Jeg kan hypotetisk si at du hadde ikke passet inn i mitt liv hvis det var sånn at du levde fra lønning til lønning. Hvor det å jobbe og spare for hver hundrelapp var det som gjaldt. 

Økonomien, er nok ikke det største problemet her. Vi er begge i den fasen at vi jobber mot et mål. Det er mer sånn at jeg må langt bort på jobb og kanskje være borte i mange uker, mens han stort sett er i sin hjemby og har jobben sin der. 
Men han er ikke fra Norge en gang, så det blir enda verre. Ellers var måten vi møttes på perfket.

Anonymkode: fc55a...fe4

[Xcase33]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Økonomien, er nok ikke det største problemet her. Vi er begge i den fasen at vi jobber mot et mål. Det er mer sånn at jeg må langt bort på jobb og kanskje være borte i mange uker, mens han stort sett er i sin hjemby og har jobben sin der. 
Men han er ikke fra Norge en gang, så det blir enda verre. Ellers var måten vi møttes på perfket.

Anonymkode: fc55a...fe4

Hehe nok en utlending som stikker av med kvinnfolkene våre her til lands altså  søren at det ikke kan være noen kvinnelige innvandrere også uten hijab.

Jaja men er du i den fasen så er det nok av mannfolk å velge iblant for din del ihvertfall...både Norske og utenlandske. 
Du må ikke være så kresen da ..med mindre du har råd til å være det. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Xcase33 skrev:

Hehe nok en utlending som stikker av med kvinnfolkene våre her til lands altså  søren at det ikke kan være noen kvinnelige innvandrere også uten hijab.

Jaja men er du i den fasen så er det nok av mannfolk å velge iblant for din del ihvertfall...både Norske og utenlandske. 
Du må ikke være så kresen da ..med mindre du har råd til å være det. 

Er det så masse utlendinger som reiser med de norske damene? Nå er befolkningen større i utlandet,så utvalget i utalndet er jo alltid større. Men nå er det jo norske kvinner som reiser med utlandets menn og. Dessuten, det er da norske menn som finner dame i utlandet og. 



Råd til å være kresen? Er det dyrt å være kresen? 

Anonymkode: fc55a...fe4