Å føle seg så skrekkelig ensom til tider!

[AnonymBruker]

I byen jeg bor i har jeg omlag 4 venniner jeg kan spørre om å finne på noe med. 2 er nære, to litt overfladiske (kafe og slike ting). Spesielt i det siste har jeg følt meg grusomt alene! Går på kjøpesenter alene. Trener alene. Har jeg ikke barn er jeg mye alene. På jobben min er det en "klikk" med folk på min alder. Selv etter 3 år der kom jeg aldri inn i den. Noen er jo hyggelig da☺

Føler mine venner er opptatt med seg og sitt da 3 av de har samboer og jobb. Ingen har barn. Hun siste er singel og supersosial og har alltid folk hun skal være med hele uka... Å henge med noen impulsivt går jo nærmest ikke an?! Jeg liker også bedre nære vennskap enn overfladiske, men dette tar jo tid å bygge

Jeg er allikevel inkuderende og normalt hyggelig og har feks bedt mange av de kollegene mine i bursdagen min. 

Jeg meldte meg nylig inn i noe frivillig verv (Da jeg er aleneforelder, men er ennå i oppstartfasen der). Da jeg jobber, studerer og har barn har jeg ikke supergod tid til andre aktiviteter egentlig. 

Har mange ganger hatt lyst å flytte og starte på nytt men pga ungene går jo ikke det an. Lurer på hvordan jeg failet så grundig sosialt men ikke mine søsken f.eks.. Burde jeg bytte jobb for eksempel? Jeg er over hodet ikke noe offer, vil bare ha råd for hvordan man skal bli godt likt.

Utfra sosiale medier er jo 150 likes på et profilbilde og en drøss med kommentarer normen, noe jeg aldri vil oppleve. Da oppfatter jeg det at folk flest har mange venner og et solid nettverk. Kjæreste har jeg aldri slitt med å få. 

Anonymkode: ad238...f2c

[AnonymBruker]

Jeg har vært totalt ensom hele livet. Jeg har aldri hatt nære venner, kun kolleger og bekjente som man slår av et par ord med når man møtes. Jeg var gift i mange år og har nå samboer, men har aldri følt at jeg kan dele alt med dem heller. Jeg lever i min egen lille boble av ensomhet og spiller et skuespill av vellykkethet ut mot verden. Til og med her inne når jeg skriver med nick. Ønsker ofte at jeg kunne sovnet og aldri våknet igjen.

Anonymkode: 04ffd...699

[Zienna]

Du er neppe alene å være i denne situasjonen.  Er man alene om omsorgen av små barn og i full jobb, må det være vanskelig å ha krefter til å følge opp et sosialt liv.  Tviler på at det hjelper å flytte for å endre på dette.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Du er neppe alene å være i denne situasjonen.  Er man alene om omsorgen av små barn og i full jobb, må det være vanskelig å ha krefter til å følge opp et sosialt liv.  Tviler på at det hjelper å flytte for å endre på dette.

 

Jeg har de 50-60%, ergo har jeg tid til venner i ukene uten barn😊 Men tiden med barna er hellig og da skaffer jeg ikke barnepass og drar på byen liksom.

Men selv det å planlegge sosialt samvær med venner er vanskelig. Jeg tar ofte kontakt selv og spør.. Får sjeldent nei, men det kan innimellom hende det ikke blir tid før en dag uka etterpå da de jeg kjenner jobber turnus og alt må klaffe. Så da ender jeg mye opp alene uansett. 

Anonymkode: ad238...f2c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært totalt ensom hele livet. Jeg har aldri hatt nære venner, kun kolleger og bekjente som man slår av et par ord med når man møtes. Jeg var gift i mange år og har nå samboer, men har aldri følt at jeg kan dele alt med dem heller. Jeg lever i min egen lille boble av ensomhet og spiller et skuespill av vellykkethet ut mot verden. Til og med her inne når jeg skriver med nick. Ønsker ofte at jeg kunne sovnet og aldri våknet igjen.

Anonymkode: 04ffd...699

Klem til deg♥️ Ikke lett når man vil ha venner... 

Anonymkode: ad238...f2c

[AnonymBruker]

Sender deg en klem. Jeg er alene med barn og student også. Det kan være ensomt til tider å være alene, eller stort sett ensomt. Men en dag finner vi den rette og alt faller på plass. Ha håpet og motet oppe. Vi er heldige som i det hele tatt har barn ❤️ Klem❤️

Anonymkode: 05aba...c7d

[himmeloghav]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I byen jeg bor i har jeg omlag 4 venniner jeg kan spørre om å finne på noe med. 2 er nære, to litt overfladiske (kafe og slike ting). Spesielt i det siste har jeg følt meg grusomt alene! Går på kjøpesenter alene. Trener alene. Har jeg ikke barn er jeg mye alene. På jobben min er det en "klikk" med folk på min alder. Selv etter 3 år der kom jeg aldri inn i den. Noen er jo hyggelig da☺

Føler mine venner er opptatt med seg og sitt da 3 av de har samboer og jobb. Ingen har barn. Hun siste er singel og supersosial og har alltid folk hun skal være med hele uka... Å henge med noen impulsivt går jo nærmest ikke an?! Jeg liker også bedre nære vennskap enn overfladiske, men dette tar jo tid å bygge

Jeg er allikevel inkuderende og normalt hyggelig og har feks bedt mange av de kollegene mine i bursdagen min. 

Jeg meldte meg nylig inn i noe frivillig verv (Da jeg er aleneforelder, men er ennå i oppstartfasen der). Da jeg jobber, studerer og har barn har jeg ikke supergod tid til andre aktiviteter egentlig. 

Har mange ganger hatt lyst å flytte og starte på nytt men pga ungene går jo ikke det an. Lurer på hvordan jeg failet så grundig sosialt men ikke mine søsken f.eks.. Burde jeg bytte jobb for eksempel? Jeg er over hodet ikke noe offer, vil bare ha råd for hvordan man skal bli godt likt.

Utfra sosiale medier er jo 150 likes på et profilbilde og en drøss med kommentarer normen, noe jeg aldri vil oppleve. Da oppfatter jeg det at folk flest har mange venner og et solid nettverk. Kjæreste har jeg aldri slitt med å få. 

Anonymkode: ad238...f2c

Du kan skrive til meg om du vil. 

[himmeloghav]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært totalt ensom hele livet. Jeg har aldri hatt nære venner, kun kolleger og bekjente som man slår av et par ord med når man møtes. Jeg var gift i mange år og har nå samboer, men har aldri følt at jeg kan dele alt med dem heller. Jeg lever i min egen lille boble av ensomhet og spiller et skuespill av vellykkethet ut mot verden. Til og med her inne når jeg skriver med nick. Ønsker ofte at jeg kunne sovnet og aldri våknet igjen.

Anonymkode: 04ffd...699

Du kan også skrive til meg om du vil.