Barn i 50/50-bostedssituasjon: bestemmer de selv hvor de vil bo 100% når start videregående skole?

[AnonymBruker]

Pleier 50/50-barna å selv vurdere og avgjøre hvor de vil bo 100% fra og med start på videregående skole? 

 

Anonymkode: 0aeac...07a

[Gjest GoldenLioness]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pleier 50/50-barna å selv vurdere og avgjøre hvor de vil bo 100% fra og med start på videregående skole? 

 

Anonymkode: 0aeac...07a

De kan være med å avgjøre det når de er 12 år.

Så ja, på VGS må de få bestemme selv synes jeg.

[Kalevala]

De to 50/50-ungdommene jeg kjenner (i to forskjellige familier), har valgt å fortsette helt som før da de begynte på videregående skole.  Den ene har begynt på høyskole, og bor fortsatt 50/50. 

 

Om de hadde ønsket noe annet, synes jeg de kan bestemme det selv når de begynner på VGS. 

Endret 6. januar 2018 av Kalevala

[AnonymBruker]

Hørtes bra ut - at det er ulike løsninger som er svaret.

Noen barn sier klart i fra tidligere, andre barn ønsker å fortsette med 50/50 selv om de er elev og skal prestere i videregående skole.Klart, foreldre med 50/50 bor jo nære hverandre og har ofte hatt en stabil ordning i mange år før videregående skole.

Anonymkode: 0aeac...07a

[AnonymBruker]

Ingen jeg kjenner har fortsatt med 50/50 gjennom VGS. 

Ingen orker å flytte hver uke. Det er virkelig ufair mot barn å tvinge frem dette. 

Anonymkode: b2050...037

[AnonymBruker]

Fra man begynner på VGS har man rett på å bo akkurat der man vil for å gå på skole. De har altså sin fulle rett til å flytte ut å bo for seg selv. Jeg flyttet for meg selv da jeg var 16. På tide å ikke kalle de for "50/50 barn" lengre, for det blir ikke mer 50/50 og de er ungdom. 

Anonymkode: f90b6...090

[AnonymBruker]

Da jeg begynte på vgs, overnattet jeg ikke hos min far lengre. Hadde ikke tid til det, han bodde ca 30 min unna. Jeg hadde et stykke reisevei til skolen, motsatt retning av der han bodde. Istedet hadde vi ettermiddager og kvelder sammen når det passet. Gikk som regel ut og spiste, besøkte bestemor, noen ganger på kino osv. 

Anonymkode: a015a...abd

[Gjest making.a.mess]

2 timer siden, GoldenLioness skrev:

De kan være med å avgjøre det når de er 12 år.

Så ja, på VGS må de få bestemme selv synes jeg.

Hva barnet ønsker skal ha noe å si, men om en av foreldrene nekter så blir det likevel vanskelig. 

[Biloba]

32 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Hva barnet ønsker skal ha noe å si, men om en av foreldrene nekter så blir det likevel vanskelig. 

Bare hvis det er forelderen barnet ønsker å bo mer hos som nekter.

Vi har 50/50 med videregående elev. Dagene justeres om det ikke passer, og tenåringen vet at fordelingen også kan endres hvis h*n vil.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Biloba skrev:

Bare hvis det er forelderen barnet ønsker å bo mer hos som nekter.

Vi har 50/50 med videregående elev. Dagene justeres om det ikke passer, og tenåringen vet at fordelingen også kan endres hvis h*n vil.

Flott å ha det fleksibelt, barnet har jo sine to kjære hjem uansett.

Anonymkode: 0aeac...07a

[AnonymBruker]

Jeg valgte å flytte til tante og onkel da jeg var 15 år. Da hadde jeg fått nok av år med flytting. Hos tante og onkel fikk jeg et hjem. Ett hjem. Jeg kunne pakke ut og bli der. Beste følelsen i verden 😊❤️

 

Anonymkode: eeba9...487

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte å flytte til tante og onkel da jeg var 15 år. Da hadde jeg fått nok av år med flytting. Hos tante og onkel fikk jeg et hjem. Ett hjem. Jeg kunne pakke ut og bli der. Beste følelsen i verden 😊❤️

 

Anonymkode: eeba9...487

Så fint for deg! : ) 

Husk at barn har mange ulike historier - ulik din. 

Noen barn elsker sin mor og far like mye og mor og far har vært tilstede med barnet fra dag 1 da det ble født. Dernest blir det mange ganger brudd når barnet fyller 3 år: den klassiske brudd-fasen. 

Ofte, når barnets far og mor bosetter seg så og si i samme gate i hver sin bolig og begge er single, samarbeidet bra og barnet har stabilitet, ro og så felles rutiner man kan få det hos mor og hos far, ja, så er det dette barnet er vant til å føler seg hjemme med. Noen mødre og fedre med 50/50 er svært dedikerte og gjør det beste for sitt barn. Barnet får selvsagt selv regulere og har frihet ti lå snakke og uttale seg om egen situasjon. Fleksible mødre og fedre får til løsninger, 

: - ) 

Anonymkode: 0aeac...07a

[bekka79]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte å flytte til tante og onkel da jeg var 15 år. Da hadde jeg fått nok av år med flytting. Hos tante og onkel fikk jeg et hjem. Ett hjem. Jeg kunne pakke ut og bli der. Beste følelsen i verden 😊❤️

 

Anonymkode: eeba9...487

Slik uttalelser sier så mye! Og akkurat derfor er jeg kraftig motstander av 50/50 samvær uansett alder.

[Rotemor]

Barnas medbestemmmelsesrett trosser ikke foreldrenes bestemmelsesrett om det egentlig er spørsmålet?

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint for deg! : ) 

Husk at barn har mange ulike historier - ulik din. 

Noen barn elsker sin mor og far like mye og mor og far har vært tilstede med barnet fra dag 1 da det ble født. Dernest blir det mange ganger brudd når barnet fyller 3 år: den klassiske brudd-fasen. 

Ofte, når barnets far og mor bosetter seg så og si i samme gate i hver sin bolig og begge er single, samarbeidet bra og barnet har stabilitet, ro og så felles rutiner man kan få det hos mor og hos far, ja, så er det dette barnet er vant til å føler seg hjemme med. Noen mødre og fedre med 50/50 er svært dedikerte og gjør det beste for sitt barn. Barnet får selvsagt selv regulere og har frihet ti lå snakke og uttale seg om egen situasjon. Fleksible mødre og fedre får til løsninger, 

: - ) 

Anonymkode: 0aeac...07a

Om det er så enkelt og fleksibelt burde det være null problem at de voksne, de som har valgt 2 hjem, også er de som flytter frem og tilbake. Slik at barna får det stabilt og slipper flytting. 

Anonymkode: eeba9...487

[Ulrikke]

Her begynte de å regulere samværet selv da de var 13-14. Altså, de kunne gjort det før også, men det var da de begynte å komme med ønsker.

Man tvinger vel ikke en 16-åring til å flytte annenhver uke?

[AnonymBruker]

3 timer siden, GoldenLioness skrev:

De kan være med å avgjøre det når de er 12 år.

Så ja, på VGS må de få bestemme selv synes jeg.

De kan faktisk ikke avgjøre det selv når de er 12 år. De voksne er de som bestemmer til syvende og sist. 

Anonymkode: 71625...6e1

[Biloba]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint for deg! : ) 

Husk at barn har mange ulike historier - ulik din. 

Noen barn elsker sin mor og far like mye og mor og far har vært tilstede med barnet fra dag 1 da det ble født. Dernest blir det mange ganger brudd når barnet fyller 3 år: den klassiske brudd-fasen. 

Ofte, når barnets far og mor bosetter seg så og si i samme gate i hver sin bolig og begge er single, samarbeidet bra og barnet har stabilitet, ro og så felles rutiner man kan få det hos mor og hos far, ja, så er det dette barnet er vant til å føler seg hjemme med. Noen mødre og fedre med 50/50 er svært dedikerte og gjør det beste for sitt barn. Barnet får selvsagt selv regulere og har frihet ti lå snakke og uttale seg om egen situasjon. Fleksible mødre og fedre får til løsninger, 

: - ) 

Anonymkode: 0aeac...07a

Videregående elever er fra 15/16 og oppover. De er ikke små barn.

Vi bor i bilavstand fra mor. Far er etablert på nytt og familien har blitt større. Stebarnet er veldig glad for det.

Mor er for tiden singel. Stebarnet elsker sitt søsken hos mor også.

Vi og mor har ikke felles rutiner. Tror de valgte å skape de rutinene som fungerte i sine respektive hjem da barnet var yngre også. Leggetid mm blir ca likt da det styres ut fra barnets behov, men ellers kan far og barn ha andre behov sammen enn mor og barn, ut fra personlighet, sin kjemi seg imellom (lett for å bli konflikter eller som regel harmonisk) arbeidstider osv.

Om barnet elsker begge foreldre akkurat like mye? Aner ikke. Men det har det da ingen plikt til, og det har heller ingen plikt til å fordele seg likt på foreldrene uansett om det elsker begge like mye eller ikke. Barn kan føle seg mer knyttet til den ene forelderen, eller foretrekke å bo hos en av foreldrene om den ene er mer strukturert eller boforholdene er bedre eller økonomien romsligst, eller der det er søsken eller fri fra søsken, der det er mye rutiner eller mye frihet, eller der det er kortere vei til venner eller skole, eller den av foreldrene som har jevnest temperament eller hva som helst. Barns kjærlighet til foreldrene skal ikke måles eller sammenlignes, barnet skal være fri til å ha sine følelser og preferanser. Man kan fint elske begge foreldre og likevel ha behov for å ha ett hovedhjem. 

Det er belastende for barn å ha familien fordelt på to hjem. Foreldrene sin rolle kan bli utvannet, for begge foreldre bor med barnet kun halvparten av fritiden, og blir mindre relevant for den andre halvdelen. Jeg håper fellesen slipper samlivsbrudd, for det å ha to hjem er ikke "det barnet er vant med og føler seg hjemme med". Det er bare nestbestløsninger når to foreldre ikke klarer å bevare forholdet sitt og familien sammen. Man må finne den nestbestløsning som passer barnet best. Der er det ingen fasit, for både foreldre og barn er forskjellige.

[AnonymBruker]

Når jeg begynte på videregående valgte jeg å bo permanent hos min far. Så dro jeg heller på middag, kino, spillkveld etc. med min mor. Jeg ble også lei av å flytte frem og tilbake hele tiden.

Anonymkode: 99fe0...210

[Gjest GoldenLioness]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De kan faktisk ikke avgjøre det selv når de er 12 år. De voksne er de som bestemmer til syvende og sist. 

Anonymkode: 71625...6e1

De kan være med på å avgjøre jo. Det har rett til å få være med på avgjørelsen og det veier tungt så lenge begge er like gode omsorgspersoner.