Hva gjør dere for å komme dere ut døra?

[AnonymBruker]

Ja, hvordan får dere det til? Nå ligger treåringen og sutrer på rommet sitt fordi jeg bare ga opp. Har forsøkt i snart TO timer å få henne til å kle på seg sånn at vi kan gå ut. Nå gidder jeg ikke mer. Hun sa selv at hun hadde lyst til å gå på en bestemt lekeplass, så jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke bare hører etter så vi kan få dratt... Hvert eneste klesplagg er en kamp. Hun blir rasende hvis jeg tilbyr å hjelpe eller prøver å kle på henne, så hun må lokkes og lokkes. Har en baby på en måned, som jeg prøver å mate og roe samtidig. Skulle så gjerne fått litt frisk luft. Skulle så gjerne fått vært litt ute før sola er birte. Føler det bare blir hull i sofaen og at jeg råtner bort innendørs. 

 

Ikke interessert i analyse av adferden hennes, bare hvilke triks som kan funke... Har prøvd å beskrive hva vi skal, koseprate, kjefte, bruke logikk, tilby hjelp, forsøke å kle på henne... 

Anonymkode: 42f66...cb5

[Måbarefåsiat...]

Hadde ikke orket. Lukk opp et vindu og bli hjemme. Prøv igjen i morgen.

[AnonymBruker]

Følger.. Har en på 4 som er helt lik, bortsett fra at han egentlig ikke vil ut. Det eneste som av og til hjelper er om vi har konkurranse om hvem som kler på seg først.. 🙈 Ellers har vi også gått ut uten klær (ungen altså), og da ville han mirakuløst nok ha klær på (var kaldt ute). Men de fleste gangene må jeg mase, mase og mase 😔

Anonymkode: 36801...51e

[AnonymBruker]

Det er jo dere foreldre som må endre stil! «Nå skal vi...» Vi starter med å...»

 

 

Anonymkode: 178db...fc3

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvordan får dere det til? Nå ligger treåringen og sutrer på rommet sitt fordi jeg bare ga opp. Har forsøkt i snart TO timer å få henne til å kle på seg sånn at vi kan gå ut. Nå gidder jeg ikke mer. Hun sa selv at hun hadde lyst til å gå på en bestemt lekeplass, så jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke bare hører etter så vi kan få dratt... Hvert eneste klesplagg er en kamp. Hun blir rasende hvis jeg tilbyr å hjelpe eller prøver å kle på henne, så hun må lokkes og lokkes. Har en baby på en måned, som jeg prøver å mate og roe samtidig. Skulle så gjerne fått litt frisk luft. Skulle så gjerne fått vært litt ute før sola er birte. Føler det bare blir hull i sofaen og at jeg råtner bort innendørs. 

 

Ikke interessert i analyse av adferden hennes, bare hvilke triks som kan funke... Har prøvd å beskrive hva vi skal, koseprate, kjefte, bruke logikk, tilby hjelp, forsøke å kle på henne... 

Anonymkode: 42f66...cb5

Det er ikke barnets atferd som er problemet: men din! 

Anonymkode: 178db...fc3

[Sushi]

Hvis 3-åringen ikke vil kle på seg selv, må en av oss voksne kle på. (Som regel holder det å gi denne beskjeden, så kler han på seg selv.) Det er ikke behagelig å bli tvangskleddpå. Har barn som elsker å være ute, men likevel blir det ofte sutring når vi gir dem beskjed om å kle på seg og gå ut. Når de er ute går det over med én gang. De får ikke velge å ikke være ute en hel dag, det hadde blitt et mareritt for alle....

Forskjellige tips som noen ganger fungerer:

- Hvem blir først?

- Hvor fort klarer du det? Jeg teller: 1, 2, 3, 4 osv.

- Den buksa klarer du vel ikke helt selv? Hææ, klarer du det??

Ellers er det jo viktig å gi tydelige, enkle beskjeder. "Om to minutter skal vi kle på oss og gå ut." "Nå vil jeg at du skal ta på deg dressen." 

[AnonymBruker]

Ts, er du alene med barna el er far i nærheten? Har en liknende situasjon her og om jeg blir sint/streng, blir hun bare hysterisk fortvilet og trenger trøst - uten å gi seg. Men må bare stå på mitt og kle på henne med makt, mens jeg sier at alle må kle seg mot kulden, det ikke er for å være slem, at det er vi dom bestemmer etc. Lar henne få velge når det gjelder et par ting (lue, votter, hals, genser under etc el ha en leke med). Er faren her kler han henne 😅 i dag tok det en halvtime (da hadde vi god tid da og brukte tid på diskusjon og lirking, i hverdagen må vi være mer effektive da, men tror vi kunne brukt timesvis om vi ikke bare skjærer gjennom)

Og så til mitt hovedpoeng: Når hun forstår at slaget tapt, hun har grått fra seg, og vi er på vei ut, er hun strålende blid. Som om hun er kvitt noen stresshormoner og noen ganger nesten sprudler over. Det må jeg alltid minne meg selv om når kampen er på sitt heteste. 

Anonymkode: 5ff04...026

[AnonymBruker]

Ga opp? Så ungen bestemmer?  Vær konsekvent. Kle på ungen, tross protester. Sånn skjønner ungen, at det ikke nytter. Gi opp etter 2 timer, er latterlig. Hva gjør du når du må ut? På jobb? Legetime? 

Anonymkode: d07bb...279

[Vera Vinge]

Det er jo vi voksne som må bestemme om vi skal ut, det er ikke noe jeg overlater til 3-åringen, hvis jeg mener vi har godt av en tur. Min kan være ekstremt treig til tider, men jeg gir mange varsler om at det nærmer seg å dra så han får avsluttet leken. Og kommer han likevel ikke, henter jeg ham og kler på ham. Han vet at jeg gjennomfører det også, så han pleier å komme når jeg må si at jeg kommer til å komme og hente ham, og da velger han som oftest å komme selv. 

[VoodooChild]

"Hvis du vil ut på lekeplassen, så må vi kle på oss nå. Hvis ikke blir vi hjemme"

 

Bli hjemme da. Da er det det hun velger, og ser konsekvensen av å ikke gjøre som hun får beskjed om.

[Gjest GoldenLioness]

Kler på han uansett. Men som oftest pleier det å gå kjempefint. Gjør det til en lek der han skal finne det vi skal ha på oss. Skoen spiser foten hans, luen sluker hodet og jakken gir klem. Han synes det er gøy når vi leker litt med påkledningen  

[AnonymBruker]

Det kan hende du allerede gjør dette, men her er min oppskrift. 

Steg 1: Ikke spør, informer. Ikke spør om vi skal dra på lekeplassen, eller vil du kle på deg nå? "NÅ skal vi på lekeplassen. Du må kle på deg."

Steg 2: Ikke forhandle med terrorister. Sier ungen nei så reagerer jeg med å avvise all diskusjon. "Jo, du må. Vi skal ut, og da må du ha på klær."

Steg 3: Bittelitt bestemmelsesrett til barnet. Vil du ha denne eller denne genseren? Den grå eller hvite lua? 

Steg 1 er viktigst på mine to. I det sekundet jeg glemmer meg og spør "Nei, skal vi ikke ta å pusse tenner?" så har jeg skapt en masse krangel og bråk rundt tannpussen den kvelden hvis en av dem svarer nei..... 

Anonymkode: 23972...72f

[AnonymBruker]

Hun har akkurat blitt storesøster så nå deler hun deres oppmerksomhet med noen andre, og det synes hun er både teit og leit selv om hun er glad i dere. For nå får hun høre "vent litt, jeg må ta vare på lillesøster først". Helt normalt, men det er sånn det er. Og samtidig så hører hun nok at hun nå er "stor,", det ligger jo i ordet "storesøster". Hun vil kle på seg selv, men egentlig så er ikke det så viktig, det viktigste er nok å få mamma litt for seg selv uten at den nye babyen skal få all oppmerksomheten.

Kommunikasjon og alenetid med dere foreldrene er det jeg tror hun søker, overgangen er stor for henne, og det er jo bare 1.mnd siden.

Anonymkode: 27c13...0a7

[AnonymBruker]

Vi legger frem alle klær på kvelden før leggetid. Så når han skal opp, vet han hva han skal ha på seg, og hvis han begynner å krangle sier jeg rolig at det var dette vi bestemte i går, så nå blir det denne genseren. 

På hverdager har han 20 min fra han står opp til han skal ut døra, så vi er litt avhengige av at det går på skinner. Jeg må kle på lillesøster på 1, så han må klare det selv. 

Jeg har levert han i pysj i bhg en gang.... 

Anonymkode: e3a6f...e3b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

"Nei, skal vi ikke ta å pusse tenner?" så har jeg skapt en masse krangel og bråk 

Anonymkode: 23972...72f

Hva betyr "ta" i slike sammenhenger? 

Anonymkode: 178db...fc3

[Gjest Mass]

Min mellomste på 3 år elsker å gå ut, så jeg har sjeldent problemer. Om hun en og annen gang setter seg på bakbeina, så er det fordi at hun hadde "en annen plan" vedrørende påkledningen. Så da spør jeg bare om hva hennes plan var og hva hun tenkte på, og så ordner det seg.

Jeg er alltid veldig giret når jeg setter i gang. "Kom an, nå skal vi gå ut og leke - yeeeaah!" med full jubel og iver som smitter fort over. 

Det er et styr uten like på denne årstiden, så når vi endelig kommer oss ut så går vi bare der vinden fører oss. Hun liker å styre litt og føle på friheten ute. 

[AnonymBruker]

Fortelle barnet at dere skal gå å huske/ake eller noe annet morsomt og at dette skjer etter at dere har gått ut. Vær litt i forkant å fortell hva barnet kan forvente når dere gjør noe så kjedelig som å kle på seg. Si at mamma har bestemt at dere skal ut og at du skal hjelpe med å kle på. Du må ta ledelse og bestemme, for du er den voksne. Ikke la barnet få bestemme så mye. På morgenen kan barnet få feks bestemme mellom blå eller rosa genser, men ikke om hun skal kle på seg. Bli sjefen og bestem, da vil dere få det bedre. Lykke til!

Anonymkode: 7caae...ea5

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr "ta" i slike sammenhenger? 

Anonymkode: 178db...fc3

Det betyr i den sammenhengen at mor spør barn om han har lyst til å pusse tenner. Les hele setningen du tok "ta" fra så skjønner du forskjellen.

Anonymkode: 7caae...ea5

[AnonymBruker]

Har en på 3,5 år og mye av samme problematikken her. Vi har prøvd/gjort flere ulike ting, noe funker ofte, noe av og til. Trøsten er at selv om det kan være en kamp uten like, så er det gjerne perioder som ikke varer så alt for lenge. Her har det iallfall sjelden vært på «det verste» mer enn 1-2 uker i slengen. Nå har jo deres nettopp blitt storesøster, det kan jo også spille inn veldig på oppførselen hennes.

Men over til noe av det som har funket for oss:

1. Tvangspåkledning. Jeg gir ham to til tre sjanser, og sier tydelig i fra hvor mange sjanser han har igjen og at hvis han ikke gjør det selv må jeg gjøre det for ham. Teller så til tre på den siste sjansen. Her var jeg konsekvent over lengre tid, og til slutt gjorde han det selv (alltid på aller siste sjanse riktignok). MEN det å tvinge en treåring til å kle på seg er IKKE lett, de inntar jo flytende form med én gang man prøver å tre på så mye som en vott...

2. Gjør det hele til en lek. Jeg er gravid og har ikke lenger mulighet til tvangspåkledning, så da har jeg tydd mye til lek. En periode måtte jeg være kle-på-roboten hver eneste dag, en annen periode latet vi som at vi var astronauter som kledde på oss romdrakter.

3. La han gå ut uten ytterklær. Han ombestemmer seg fort når vi først kommer ut og han kjenner hvor kaldt det er. Som regel iallfall, en gang sykla han og pappaen til bhg i to plussgrader, og han hadde kun på joggebukse og t-skjorte - frøys selvfølgelig, men nekta å ta på lue og jakke... Nå tar den sykkelturen bare to minutter heldigvis.

4. Det som fungerer for oss akkurat nå er å leke litt dum å si f.eks «seee på den lua da! Den er jo aaaalt for liten til deg. Gurimalla, hva SKAL vi gjøre, du har jo ikke noen lue!» gjerne med en annen dialekt. Og når han ler og protesterer fortsetter jeg med «ne-he-hei, jeg tror IKKE du klarer å få på den lua altså».

Vi venter også en baby når som helst nå, og jeg er veldig spent på hvordan oppførselen hans blir da. Nå er vi inne i en forholdsvis god periode, vi får bare være obs på å ivareta hans behov også, og håpe at det varer 🙈

 

Anonymkode: b9c62...637

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo dere foreldre som må endre stil! «Nå skal vi...» Vi starter med å...»

 

 

Anonymkode: 178db...fc3

Amen! Blir helt matt av foreldre som lar barna bestemme.

Anonymkode: 51469...910