"Hvor er du?" Og tanker rundt at alt egentlig bare er bullshit.

[AnonymBruker]

Jeg spør meg, særlig når jeg er forelsket om hvor han er? Den som skal bli min kjærlighet. Det er litt skummelt, for han har dukket opp når jeg minst har ventet det. En gang hadde han vært i livet mitt i flere år, og vi holdt på å bli noe mer, men så måtte han flytte. Jeg fikk også et nytt til ud og startet et nytt liv. Der dukket det jo opp en som jeg overhodet ikke kan realisere en fremtid med. Om dette ikke var i veien ville alt vært perfekt. 

Møtte han "ute i verden". Nå lurer jeg på hvor min ordentlige dukker opp. Noen mener at han kan være rett foran en nesten hele livet. Og da lurer jeg også på hvem i huleste kan det være av dem? En fra hjembygda? Jeg reiser og bor i Oslo. En veldig god venn bor på bygda. Det kan være han. Han har egentlig alt jeg ser etter. Bare fraværende følelser. 

Dessuten har jeg tydeligivs ikke likt det som er lett. Det er flust av single menn der ute. Menn som viser interesse, men som ikke kan måle seg med han jeg liker. Men slik har det alltid vært da. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke faller for noen som bare kan være i nærheten! Det er som om 1 av 1000 menn er bra nok for meg  da føles sjansen så liten for å treffe noen og.

Anonymkode: 24f65...c8f

[Polly Ester]

Jeg har "minst ventet det" i mange år, men fortsatt ikke møtt noen ...  

Det er vanskelig dette med å møte den rette. Det skal jo klaffe for begge to, og det virker nesten som flaks når noen møter hverandre og det blir kjærlighet og "lykkelig alle sine dager", syns jeg. 

Og en trådtittel jeg leste for ikke så lenge siden her: "Hvordan vet du at han/hun var den rette?" Jeg også lurer på det - hvordan vet man at man har møtt "den rette"? Jeg har møtt den rette en gang, men det var bare noe jeg trodde der og da, etter noen år så var han ikke den rette allikevel. 

Jeg er egentlig litt forundret over dette som har med kjemi og kjærlighet å gjøre. 

[AnonymBruker]

Slapp av, du har ikke dårlig tid. Det kommer når det kommer. Livet er langt.

Anonymkode: d9a64...424

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Polly Ester skrev:

Jeg har "minst ventet det" i mange år, men fortsatt ikke møtt noen ...  

Det er vanskelig dette med å møte den rette. Det skal jo klaffe for begge to, og det virker nesten som flaks når noen møter hverandre og det blir kjærlighet og "lykkelig alle sine dager", syns jeg. 

Og en trådtittel jeg leste for ikke så lenge siden her: "Hvordan vet du at han/hun var den rette?" Jeg også lurer på det - hvordan vet man at man har møtt "den rette"? Jeg har møtt den rette en gang, men det var bare noe jeg trodde der og da, etter noen år så var han ikke den rette allikevel. 

Jeg er egentlig litt forundret over dette som har med kjemi og kjærlighet å gjøre. 

Godt å se at andre sliter med det samme (ikke at du sliter, men at jeg slipper å føle meg helt unormal). Uten å svare spydig og usaklig som så mange gjør her. 

Jeg trodde at han var den rette de tre årene jeg jobbet for å få til et forhold. Det var mine følelser som tok slutt fordi jeg møtte han her. Han andre slapp å bli såret da han traff ny dame da.

min mamma møtte jo pappa før jeg ble født (i 91). Han var tydelgvis ikke den rette. Hun møtte en ny mann noen år senere hun hadde et forhold med i 12 år. Det ble slutt for 4 år siden. De har aldri passet sammen synes jeg så det forundrer meg ikke at hun dumpet ham. Da hun er en ordentlig type, slank, har mange menn som vil ha seg, mens han var overvektig og småkrimiminell. (Kanskje avsporet litt nå, men bare for å påpeke at hun trodde han var den rette, men så fikk aldri jeg de to til å stemme skikkelig). 

Han jeg liker nå føles jo som den rette. Det er bare noen kompliserte greier i veien, så jeg kan ikke se for meg et liv med ham  og det gjør vondt. Noeni meg har gitt slipp. Men det mangler å treffe en som han.

Jeg ble tydeligvis en personlighet som trenger litt spenning og se helt nye ting. Derfor er sjansen større for at jeg treffer noen i utlandet. Hvis jeg skal sammenligne meg med de som valgte å bli værende i hjembyen. De har slått seg til ro med menn fra samme by stort sett. :/ 

Ei venninne fra Amerika dro til Italia. Der falt hun pladask for en. Pga visum så kunne hun ikke være så lenge hun ville.men de har klaart å holde sammen i flere år. Til tross for avstand. ❤️ Håpet at det skulle bli slik for meg og. Men min situasjon er virkelig verre.. ååååh 😖

Anonymkode: 24f65...c8f

[Polly Ester]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt å se at andre sliter med det samme (ikke at du sliter, men at jeg slipper å føle meg helt unormal). Uten å svare spydig og usaklig som så mange gjør her. 

Jeg trodde at han var den rette de tre årene jeg jobbet for å få til et forhold. Det var mine følelser som tok slutt fordi jeg møtte han her. Han andre slapp å bli såret da han traff ny dame da.

min mamma møtte jo pappa før jeg ble født (i 91). Han var tydelgvis ikke den rette. Hun møtte en ny mann noen år senere hun hadde et forhold med i 12 år. Det ble slutt for 4 år siden. De har aldri passet sammen synes jeg så det forundrer meg ikke at hun dumpet ham. Da hun er en ordentlig type, slank, har mange menn som vil ha seg, mens han var overvektig og småkrimiminell. (Kanskje avsporet litt nå, men bare for å påpeke at hun trodde han var den rette, men så fikk aldri jeg de to til å stemme skikkelig). 

Han jeg liker nå føles jo som den rette. Det er bare noen kompliserte greier i veien, så jeg kan ikke se for meg et liv med ham  og det gjør vondt. Noeni meg har gitt slipp. Men det mangler å treffe en som han.

Jeg ble tydeligvis en personlighet som trenger litt spenning og se helt nye ting. Derfor er sjansen større for at jeg treffer noen i utlandet. Hvis jeg skal sammenligne meg med de som valgte å bli værende i hjembyen. De har slått seg til ro med menn fra samme by stort sett. :/ 

Ei venninne fra Amerika dro til Italia. Der falt hun pladask for en. Pga visum så kunne hun ikke være så lenge hun ville.men de har klaart å holde sammen i flere år. Til tross for avstand. ❤️ Håpet at det skulle bli slik for meg og. Men min situasjon er virkelig verre.. ååååh 😖

Anonymkode: 24f65...c8f

Er ikke alltid det trenger å være "den rette" selv om man er sammen i alle år heller. Moren og stefaren min har vært sammen i over 40 år, men det er ingen av dem som har noe kjærlighet for den andre - de er sammen av gammel vane. 

Syns det høres slitsomt ut med avstandsforhold. For min egen del har jeg ikke vurdert det engang. Men, hadde jeg vært på ferie ett eller annet sted og blitt forelsket så kan det jo hende jeg hadde tenkt annerledes, men jeg vet jo ikke. Tror jeg hadde gått lei. 

Du er født i 1991. Du har mange år foran deg. Situasjonen din er ikke verre. Jeg tror du romantiserer dette med å møte noen fra utlandet. Det kan jo virke som om du helst vil ha det litt "komplisert", at du føler at det vil holde på interessen din på en annen måte enn å møte en her hjemme? 

Og når det gjelder å slite med det samme, å føle seg normal. Jeg tror det er mange flere enn deg og meg som tenker at det er vanskelig å finne den rette.  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Polly Ester skrev:

Er ikke alltid det trenger å være "den rette" selv om man er sammen i alle år heller. Moren og stefaren min har vært sammen i over 40 år, men det er ingen av dem som har noe kjærlighet for den andre - de er sammen av gammel vane. 

Syns det høres slitsomt ut med avstandsforhold. For min egen del har jeg ikke vurdert det engang. Men, hadde jeg vært på ferie ett eller annet sted og blitt forelsket så kan det jo hende jeg hadde tenkt annerledes, men jeg vet jo ikke. Tror jeg hadde gått lei. 

Du er født i 1991. Du har mange år foran deg. Situasjonen din er ikke verre. Jeg tror du romantiserer dette med å møte noen fra utlandet. Det kan jo virke som om du helst vil ha det litt "komplisert", at du føler at det vil holde på interessen din på en annen måte enn å møte en her hjemme? 

Og når det gjelder å slite med det samme, å føle seg normal. Jeg tror det er mange flere enn deg og meg som tenker at det er vanskelig å finne den rette.  

Dette med utlandet kan kanskje stemme. Men jeg var ikke innstilt på det. Jeg har ellers bare vært forelsket i Norge. Tror ikke avstandsforhold hadde vært et stort problem, da jeg uansett ikke har noe ønske om å bo sammen. Men kan det hvis den andre vil det. Jeg vil heller ikke velge bort karrieren min for en som evt vil at jeg skal flytte til landet hans. 

det bæres likevel et håp om at vi vil treffes igjen. Og at han har følelser for meg... 

Anonymkode: 24f65...c8f

[Polly Ester]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette med utlandet kan kanskje stemme. Men jeg var ikke innstilt på det. Jeg har ellers bare vært forelsket i Norge. Tror ikke avstandsforhold hadde vært et stort problem, da jeg uansett ikke har noe ønske om å bo sammen. Men kan det hvis den andre vil det. Jeg vil heller ikke velge bort karrieren min for en som evt vil at jeg skal flytte til landet hans. 

det bæres likevel et håp om at vi vil treffes igjen. Og at han har følelser for meg... 

Anonymkode: 24f65...c8f

Krysser fingrene for at det går slik du vil og håper og drømmer om. 

...jeg vil heller ikke være samboer - ikke om jeg møter en som ønsker å bo sammen heller, da har jeg ikke møtt den rette. Men, utlandet er allikevel litt for langdistanse for min del. 

Lykke til.  

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Polly Ester skrev:

Krysser fingrene for at det går slik du vil og håper og drømmer om. 

...jeg vil heller ikke være samboer - ikke om jeg møter en som ønsker å bo sammen heller, da har jeg ikke møtt den rette. Men, utlandet er allikevel litt for langdistanse for min del. 

Lykke til.  

Takk 😌 Men jeg vet ikke hva sjansen er for at følelser kan ligge latent slik. For alt jeg vet kan han ha noe på gang med en annen kvinne nå. Føler det bare er jeg som er teit som ikke finner noen litt nærmere og "venter" på ham. Ønsker egentlig bare at følelsene skal gå over brått. Men denne forelskelsen er litt som feber. Den varer intenst, kan føles som den sitter i en evighet og så går den sånn gradvis over. 

Jeg vet heller ikke om man "vet" hva den andre føler, eller om man bare tror den andre føler noe pga ønsket om det. Men mye som virket slik i 2016, og i sommer. Hørte sist fra han for 1 mnd siden. Da tok han initiativ til en liten samtale. Men det er bare tomprat. Han svarte meg på et bilde for en ukr siden, men det ga jeg ingen kommentar tilbake på. Dette er ikke lett....

Anonymkode: 24f65...c8f