Fortvilet og ensom!

[AnonymBruker]

Sitter her å gråter mens jeg skriver dette her. Så nedfor og lei meg... Føler alt går i mot meg og klarer ikke å se lyset i tunnelen... (klisjé, I know)

Var sammen med en fantastisk gutt i 5,5 år... Å forholdet våres endte så brått med at han ble dømt for pedofili, konkret forklart - misbruk av barn via nettet, så ikke fysisk. 
Er ille nok det !! 
Deretter så toppet det seg med at jeg fikk vite at han var utro med 3 jenter litt over for 2 år siden. 
Som ikke situasjonen var ille nok fra før av liksom..... 

Så prøver jeg å glemme han, dette var i juli. Melder meg kort tid etter inn i dating sider/apper og prøver å finne «lykken» der på nytt. 
Da jeg måtte bare prøve å komme meg over denne tragiske situasjonen så fort så mulig. 

Ble invitert i en innflytningsfest 2 uker senere og begynte å snakke litt med en gutt et par dager før denne festen. 
Vi ble enige om at vi begge ikke ønsker noe seriøst pr dags dato og jeg skulle møte han for å ha en hyggelig kveld 🤭 Dere skjønner tegninga...
Så på noen bilder av han jeg fikk til sendt, og tenkte dette var overhodet ikke min type, men ikke vær så kresen tenkte jeg.... Skal jo bare være for 1 natt. 

Møtte han senere denne lørdagen og vi koste oss kjempe mye. 
Klikket med en gang og tenkte at han her vil jeg bli bedre kjent med. 
Viser jo seg at han har ALLE kvalitetene jeg ser og så etter mtp på mitt tidligere forhold. 
Så jeg vil jo iherdig prøve å få han her på kroken (tenkte jeg)
Etter hele 6 mnd der vi har sett hverandre jevnlig så viser det seg at han ikke er intr i forhold med meg. 
Det var visst helt utelukket!! Å han ville ikke endre mening hverken nå eller senere.
Men sier jeg er en utrolig flott jente og han liker meg godt. 
Dette fikk meg til å stoppe opp å sa det ikke funket. 
Så deretter spør jeg om han vil fortsette, og det vil han... 
Men skal vi liksom holde på sånn som dette uten forpliktelser i evigheter ? 
Men jeg klarer ikke å gi slipp... 
Å det er det som gjør meg så utrolig deprimert, når jeg endelig har truffet en jeg liker blir jeg søren meg såret enda en gang!!!!! 
Skal dette ingen ende ta
Bruddet i sommer var så brutalt og tøft for meg at jeg nærmest gråt 3 uker i strekk. 
Hva er liksom meningen med all denne motgangen? Er bare så sliiiiiten, tatt av 10 kg på 8 mnd og jeg er en slank jente i utgangspunktet. 
Hodet går i 200 konstant!!!!

Møtte en annen fyr å lå med han, bare for å se om det kunne hjelpe på situasjonen.
Å det gjorde det seriøst bare verre. Da han i min uvitenhet bodde søren meg 2 hus nedenfor han jeg har rotet med i 6 mnd. 
Så jeg begynte jo å tenke på han før jeg i det hele tatt var kommet innfor dørstokken til han nye. 

Å det er nesten umulig å glemme han jeg «roter med», fordi han har jobbet rett nedenfor der jeg har hest.
Så blir minnet på han hver eneste dag jeg går forbi den ene bygningen. 
Samt så trener han med fotball laget sitt på en bane rett nedenfor senteret der jeg jobber. 
Å kan se laget når de trener på banen når jeg kjører forbi etter jobb.... Er jo selvsagt alltid etter jeg er ferdig på jobb de trener, og jeg MÅ KJØRE FORBI.... 
altså er det mulig ? 
Han er jo faen over alt, og dette er 2 steder jeg må gå til hver dag 😂😡

Hjelp meg, hva skal jeg gjøre for å komme meg videre... 
Blir helt sprø av denne tilværelsen. 
Tenker det er en mening med alt, men hva skal liksom denne meningen være.
Gni det inn at jeg ikke får en jeg liker?? Å gjøre det bare enda tøffere for meg, selv etter alt jeg har gjennomgått. 
Gi meg råd, tips eller hva som helst 😊😊😊😊

Anonymkode: 5f486...bad

[AnonymBruker]

Høres ut som at du har behov for å lære deg å være lykkelig alene. Tror ikke at man automatisk kommer seg videre ved å finne en ny.. 

Anonymkode: 70b15...961

[AnonymBruker]

I samme båt. Vi burde slå oss sammen. Jeg gjennomgikk et brudd i april. Hab har utviklet alkoholproblemer ( verre enn før) og var en generelt dårlig kjæreste grunnet urolig oppvekst. Tok mange år å avslutte. Nå har han fått deg dame og love bomber henne, akkurat som han gjorde med meg for 8 år siden. 

Jeg er ikke en kjedelig person og orker ikke å omgås kjedelige mennesker. Det er også derfor jeg ikke finner noen. De jeg faller for er jo de som ler høyt, sier ting rett ut og som ikke styres så av å være pertentlig. Prøver å gi de sjernerte en sjanse, men de ser på forhold som en praktisk greie som kun dreier seg om å oppfylle kriterier " konemateriale". Evt. kjeder jeg meg i samtale.

Jeg er romantisk og opptatt av passion. Jeg er heller alene enn å inngå et praktisk forhold.

Jeg bare orker ikke tanken.

Falt for en som virket veldig snill. Han var romantisk. Han var spontan. Han var morsom. Akkurat i det jeg faller for han og ønsker å spørre om vi skal fortsette å date, fordufter han. Sporløst borte

Føler med deg. Vil jo ha familie en dag. Lei av å mangle noe

Anonymkode: bf1b9...3a0