Hva hadde du gjort om barnet er registrert med feil far?

[AnonymBruker]

Hadde du rettet det opp? 

Pga pater est regelen står ektemannen min som far. Vi vet at han ikke er far til datteren vår på to uker. Vi har blitt sammen igjen etter en pause fra hverandre, og prøver å finne ut av problemene våre. 

Han vil stå som faren, selv om han ikke er det. Biologisk far vil ikke ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt. Jeg føler jeg står ovenfor et veldig etisk vanskelig valg. Vil ikke lyve for barnet mitt om opphavet, men det er mannen min som er og kommer til å forbli pappa til datteren vår. 

Råd??

Anonymkode: 96190...032

[AnonymBruker]

Ungen må få vite hvem den biologiske faren er til slutt. Du risikerer jo at datteren din møter sønnen til den biologiske faren og så blir de et par liksom. 

Sånne ting bør man vite.

Anonymkode: ba7c2...983

[Hulderen]

Mannen din kan stå som juridisk far, så barnet får alle rettigheter etter ham. Du kan likevel velge senere når barnet er større fortelle at det ikke er han som er biologisk far. Omtrent som adopterte barn har andre biologiske foreldre enn de juridiske.

Endret 5. januar 2018 av Hulderen

[Gjest padawan]

Det at mannen din står registrert som far gir han en del juridiske rettigheter ovenfor barnet men det er ikke dermed sagt barnet ikke får vite om sine mulige søsken med tiden. Så lenge dere fremdele svar gift når du fikk barnet blir automatisk mannen registrert som barnefaren.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du rettet det opp? 

Pga pater est regelen står ektemannen min som far. Vi vet at han ikke er far til datteren vår på to uker. Vi har blitt sammen igjen etter en pause fra hverandre, og prøver å finne ut av problemene våre. 

Han vil stå som faren, selv om han ikke er det. Biologisk far vil ikke ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt. Jeg føler jeg står ovenfor et veldig etisk vanskelig valg. Vil ikke lyve for barnet mitt om opphavet, men det er mannen min som er og kommer til å forbli pappa til datteren vår. 

Råd??

Anonymkode: 96190...032

Dere har allerede hatt en pause og prøver å finne ut av ting, er helt hårreisende at du i det hele tatt tenker på å la ham stå som far. Hvis det blir slutt med ham og han virkelig vil, kan han faktisk sitte med omsorgen for et barn som ikke er hans, og du har ungen din annenhver helg. Hvordan tenker du? Stakkars unge. Kan jo hende den biologiske far vil han noe med ungen sin å gjøre om en stund, han har full rett på å ha kontakt med ungen selv om situasjonen ikke er sånn nå..  

Anonymkode: 1c56c...ec2

[AnonymBruker]

Biologisk far vil ikke ha noe med barnet å gjøre, i det hele tatt. Han truet meg til abort, og er i mine øyne en veldig egoistisk psykopat. 

Om datteren min hadde prøvd å kontakte han når hun blir eldre, hadde han nok bare bedt henne forsvinne. Så egoistisk er han, dessverre. 

TS

Anonymkode: 96190...032

[Zinatara]

 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har allerede hatt en pause og prøver å finne ut av ting, er helt hårreisende at du i det hele tatt tenker på å la ham stå som far. Hvis det blir slutt med ham og han virkelig vil, kan han faktisk sitte med omsorgen for et barn som ikke er hans, og du har ungen din annenhver helg. Hvordan tenker du? Stakkars unge. Kan jo hende den biologiske far vil han noe med ungen sin å gjøre om en stund, han har full rett på å ha kontakt med ungen selv om situasjonen ikke er sånn nå..  

Anonymkode: 1c56c...ec2

 

Dersom noen ombestemmer seg er det nok med en DNA-test for å få gjort om på dette. Uansett om det er mor, stefar eller biologisk far som tar initiativet. 

[Biloba]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Biologisk far vil ikke ha noe med barnet å gjøre, i det hele tatt. Han truet meg til abort, og er i mine øyne en veldig egoistisk psykopat. 

Om datteren min hadde prøvd å kontakte han når hun blir eldre, hadde han nok bare bedt henne forsvinne. Så egoistisk er han, dessverre. 

TS

Anonymkode: 96190...032

Han kan skifte mening senere. Noen gjør det f.eks fordi de får en partner som mener at far og barn bør være familie.

Tenker at du må være åpen med barn (etter modenhet) og slekt. Og at det er enighet mellom dere tre at din mann fungerer som far, og evt ikke gjøre noe med det juridiske. Men uansett blir det sårbart, og barnet står i risiko for å bli sviktet og forlatt av en farsperson, eller måtte ha samvær med noen hun kanskje ikke har dyp tilknytning til. Håper det ordner seg for dere. Dokumenter hva dere gjør hos advokat, så ikke informasjon går tapt om det skulle skje noe med dere som ulykke eller lignende.

[AnonymBruker]

Ts, la han stå som far. På den måten så er det enklere for han å føle seg som en far og behandle barnet som sitt eget. Barnet er da også juridisk hans på samme måte som en biologisk en. Om du føler i fremtiden at du vil fortelle barnet om opphavet så gjør du det. Det ene utelukker ikke det andre. Det er ikke noe du må ta stilling til nå.

Anonymkode: 01ca3...bf7

[AnonymBruker]

Et barn har krav på kjennskap til sin far og hans slekt. Det er faktisk en menneskerettighet. 

Anonymkode: ed176...cd4

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt han stå som far, og fortalt barnet at det hadde en annen biologisk far når det passer slik ift alder.

Anonymkode: b9bca...e90

[Zinatara]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et barn har krav på kjennskap til sin far og hans slekt. Det er faktisk en menneskerettighet. 

Anonymkode: ed176...cd4

 

TS skriver jo at hun ikke kommer til å lyve til barnet om hvem som er biologisk far, så egentlig er det vel kun snakk om hvem som er far i øynene til loven. Dersom biologisk far ikke ønsker kontakt og stefar ønsker å fungere som en far for dette barnet kan jo dette være en grei måte å gjøre det på. Alternativt kan man få biologisk far til å først ta på seg farskapet, si fra seg foreldreretten og så ordne stebarnsadopsjon. Da risikerer man ikke at biologisk far kommer senere og vil ha farskap og samvær eller at noen velger å gjøre om på farskapet senere. 

Dersom stefar skal fungere som en far for barnet vil det jo være greit om han også har foreldrerett. Da har han mulighet til å ta del i bestemmelser rundt barnet, har rettigheter i forhold til farspermisjon og det gjør det enklere dersom mor i verste fall skulle falle fra. 

[AnonymBruker]

Tror nok jeg ville endret farskapet men prøvd å få i stand en adopsjon i denne situasjonen. Da får barnet arve din mann og han vil være pappa også på papiret, men ingen er ført bak lyset. 

Anonymkode: 57b4c...a9c

[AnonymBruker]

Lovverket må endres. 

Anonymkode: cc5d4...350

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Biologisk far vil ikke ha noe med barnet å gjøre, i det hele tatt. Han truet meg til abort, og er i mine øyne en veldig egoistisk psykopat. 

Om datteren min hadde prøvd å kontakte han når hun blir eldre, hadde han nok bare bedt henne forsvinne. Så egoistisk er han, dessverre. 

TS

Anonymkode: 96190...032

Hvordan i all verden havner du i sengen med en så merkelig og kald mann?

Anonymkode: 92c4a...1c7

[AnonymBruker]

På 5.1.2018 den 16.56, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde latt han stå som far, og fortalt barnet at det hadde en annen biologisk far når det passer slik ift alder.

Anonymkode: b9bca...e90

Jeg hadde også gjort det, men ville fortalt det til barnet allerede fra dagen hxn kunne snakke. 

Anonymkode: 8872c...d60

[AnonymBruker]

Ville gjort det på riktig måte og gjort en offisiell adopsjon så den biologiske faren er juridisk helt ute av bildet. Usannsynlig at biologisk far vil motsette seg det og barnet kan få vite bilogisk far en gang senere likevel. 

Anonymkode: 3b9c5...b04

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville gjort det på riktig måte og gjort en offisiell adopsjon så den biologiske faren er juridisk helt ute av bildet. Usannsynlig at biologisk far vil motsette seg det og barnet kan få vite bilogisk far en gang senere likevel. 

Anonymkode: 3b9c5...b04

Dette ville jeg også gjort. Da er biologisk far ute av bildet. Han høres ikke bra ut for datteren din. Dette forutsetter selvsagt at biologisk far går med på adopsjon, noe han sannsynligvis vil gjøre om han er så kald som du beskriver. 

Anonymkode: af528...014

[AnonymBruker]

Ingen skal få lov til å hindre et barn å vite hvem foreldrene er. Vil ikke biologiske far ha noe barnet greit nok. Da ordner dere opp dere i mellom. 

Hvis mannen du er sammen med nå har et trøblete forhold til, og du ikke vet om dere holder sammen burde du ikke juridisk binde barnet til han. Hvis dere holder sammen en god stund slik at barnet får et farsforhold til barnet, og det ble slutt. Ville jeg jobbe for at han kunne ha kontakt med barnet, men ville hatt hovedomsorg for barnet selv. Så hvis mannen din nå vil ta på seg rollen som far, og dere jobber dere igjennom problemene så er det ryddig.

Det jeg ville fortalt barnet var sannheten. Ikke at du syns biologiske faren er kjip, men barnet må få vite hvem den biologisk far er.  Mange mennesker som har vokst opp uten far eller en stefar. Det er helt orden. Det som ikke er greit er å lyve til barnet om hvem den egentlig faren er. Virker som du vil være ærlig om det, og da handler det andre kanskje mer om økonomi, og hva slags avtaler dere voksene gjør imellom dere. Men eventuelle diskusjoner, og problemer rundt dette må dere holde unna barnet.

Anonymkode: 0dd18...874

[Ulrikke]

Her ville jeg latt det stå en stund og så evt. gått for at han adopterer henne når dere ser om forholdet holder... Men samtidig vært ærlig med slekt osv sånn at folk vet OM det skulle skje noe med noen av dere....

Det er flott at han vil stille opp som far! Men dersom forholdet ikke holder KAN det bli trøblete senere om han møter ny partner osv.... Jeg kjenner en som var som far for sin kones barn, samt de barna de to fikk sammen. Da de to gikk fra hverandre fortsatte han samvær med sin kones barn en stund, og så forsvant det liksom.... Barnet var riktignok litt eldre enn de andre barna, men allikevel....

Ikke bestem noe to uker etter fødselen! Men fortell ham at du gjerne vil at han skal være far for barnet, så klart - men at du VET at det kan bli trøblete, også for ham, om forholdet ikke holder (han er vel også inneforstått med at det ikke er noen selvfølge hvis dere har hatt en pause) og at du derfor ikke vil ta noen avgjørelser i den unntakstilstanden spedbarnsfasen er.... 

Barnet må uansett få vite at hun har en annen biologisk far, allerede fra hun begynner å snakke.... Det er jo det samme som adoptivforeldre gjør! Du vil ikke stå i den situasjonen at hun blir 18 år, trenger blod/organ, hva som helst, og DA finner ut at han hun har kalt pappa hele livet ikke er faren hennes... For de fleste blir det en helt ok greie de kan leve med så lenge de vet sin egen historie!