Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg er 22 år og har en bror som er 6 år eldre enn meg. Han har slitt med narkotika siden han var 14 år, inn og ut av rehab. Han holder seg nykter en stund men har seg en fest engang i blandt og da varer den gjerne i flere dager før han får slutta. Han har hatt flere overdoser og har vært døden nær flere ganger..

Nå har han 2 unger hus og dame, og det har skjedd igjen. I jula har han vært nykter 2 dager. Nå er det 22 dagen han er vekke og ruser seg, vi får nesten ikke tak i han. Når han tar telefonen sier han at vi må slutte å overreagere å la han få kose seg i fred. Men vi er så redde!! Hva ville dere gjort her? Ikke lett å sitte her å ikke gjøre noe når vi vet hvor nær han er å skade seg selv. Legen har holdt av plass på et behandlingssted  dersom han kollapser, men de kan bare holde han der i 14 dager. Tror jeg. Husker ikke helt 😢 Fortvilt og veldig redd 

Anonymkode: 246e6...185

[AnonymBruker]

Huff, så trist og leit. Det er nok ikke så mye annet dere kan gjøre enn å vente. Er kun din bror som kan hjelpe seg selv, er ekstra tungt nå som han har barn, krysser fingrene for at han snart dukker opp igjen og takker ja til tilbudet. Det hjelper vel ikke å spille på samvittigheten hans heller, når han er utpå som han er, så må han bare finne ut av dette selv. 

Anonymkode: 71960...732

[AnonymBruker]

Nei, uansett hva vi sier nå så fnyser han av oss. Gråter eller maser vi blir han bare forbanna å slutter å svarer, så vi tørr ikke mase heller. Vet bare at jeg kommer til å slite noe jævlig med samvittigheten hvis han plutselig skulle ta en overdose og dø av det. 

Anonymkode: 246e6...185

[AnonymBruker]

Jeg er selv en misbruker i perioder. Ingen kan hjelpe meg annet enn meg selv. Du og andre rundt broren din må bare håpe det går bra denne gangen også. Frem til han selv ønsker hjelp så får dere ikke gjort noe som helst. Jo mer dere maser, jo lenger ned graver han seg i møkka. Han sliter nok enormt med dårlig samvittighet allerede, så ikke hell bensin på bålet dere andre. Da ruser han seng bare enda mer og det kan jo til slutt ende opp med at han ikke overlever.

Anonymkode: bd641...dd3

[AnonymBruker]

Som voksen mann er det desverre ingenting andre kan gjøre. Når han ikke innser at han må ta seg sammen og slutte, når han har fått barn og kone, da er det ingenting utenfra som kan få han til å ta seg sammen og slutte desverre.

Tenker at det er ikke noe poeng å være så redd, han kjører sitt eget løp og er tydeligvis en erfaren rusmisbruker og passer nok på å ikke ta overdose igjen nå som han har barn.

Eneste som kan ha en bitteliten sjans på  at han søker - og følger opp behandling, er nok om kona og ungene gir han et dilemma om at han må være rusfri om han fortsatt vil ha tak over hodet (om han har nøkkel til deres leilighet) og kjæreste, og samvær med barna. Men det er viktig at han går i et langtidsbehandlingsopplegg, jeg kjenner mange som har vært 6 mnd i behandling, og fått kjempe inspirasjon til å holde seg rusfri når de er ferdige, men så har de ingen andre venner eller "hobbyer" så da faller de fort tilbake til gamle vaner. Det er viktig med noe annet å ha å gjøre, og jeg ville sørget for at han søkte om foreksempel støttekontakt som kunne ta han med på aktiviteter når han var ferdig i behandling, og faste forpliktelser hver dag, som et arbeidstiltak via nav der de stopper pengene hans om han ikke møter opp, eller frivillig arbeid et sted, for eksempel på en SFO, gamlehjem eller dyrevernsorganisasjon.  Søk ev privat rehab om dere ikke finner langtidsbehandling offentlig. Det er verdt det med nok tilrettelegging og ettervern! De private behandlingsstedene er også veldig gode på ettervern! Men han må ville det selv!

 

Anonymkode: 3b36f...2af

[DewPoint]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet bare at jeg kommer til å slite noe jævlig med samvittigheten hvis han plutselig skulle ta en overdose og dø av det. 

Anonymkode: 246e6...185

Jeg kjenner flere som har det som deg. De er barn som er vokst opp med søsken med destruktiv adferd, hvor de ender opp med store bekymringer som går alvorlig ut over deres helse.

Felles for disse er at foreldrene ikke har tatt sitt ansvar med å skjerme det uproblematiske søskenet for den ansvarsfølelsen og medavhengigheten de nødvendigvis blir gående og føle på. Jeg har vært mye sint på foreldrene for dette. Men så var det en gang en som sa til meg dette; "Hvis et barn utvikler destruktiv adferd så er allerede noe gått galt. Foreldrene har allerede sviktet. Du kan ikke da forvente at foreldrene plutselig skal innse sitt ansvar for et barn, når de allerede har neglisjert det andre barnet." Hvilket jeg innså at er helt riktig.

Det eneste jeg kan si er derfor dette;

Det å passe på et barn gjennom oppveksten, er foreldrenes ansvar. Ikke søskenet sitt ansvar. Det gjelder alt fra det å sørge for at man unngår destruktiv adferd og det gjelder det at man skal slippe å ha ansvar for sitt søsken.

Det er ingenting jeg kan si som på det nåværende tidspunkt kan få deg til å tenke; "Åja, så enkelt er det ja!" for dette ansvaret og denne medavhengigheten er noe som sitter dypt i deg. Men det kan kanskje være nok til at du oppsøker hjelp og klarer å løsrive deg fra den familien du kommer fra, den omsorgssvikten du har blitt utsatt for og den medavhengigheten du kjenner på i dag.

[AnonymBruker]

Han betyr alt for meg, jeg kan aldri klare å løsrive meg fra han. Vi har alltid hatt et veldig godt forhold, når han er nykter er han en utrolig flott person og god far. Når han ruser seg er han kald og apatisk, han skjønner ikke alvoret. Og nå har han vært så mange dager ruset at jeg tror han føler «løpet er kjørt» så hvorfor ikke fortsette. Vi er ikke sure mot han, vi sier at vi bare vil han skal komme hjem... Men det er tydelig at han ikke kommer før han selv er «klar» for det. 

Foreldrene våre er alkoholikere så vi har opplevd omsorgssvikt fra tidlig alder, de har aldri erkjent problemene sine selv om det er fyll og vold hver helg. Jeg føler systemet har sviktet alle og enhver i familien vår 😢

 

Anonymkode: 246e6...185

[AnonymBruker]

Jeg tror det hadde vært nyttig for deg og familien å kontakte http://al-anon.no/

Anonymkode: 64f6d...8db

[AnonymBruker]

Hadde hvertfall ringt barnevernet

Anonymkode: c3001...422