Har kastet bort de fem siste årene av livet. Skulle ønske jeg kunne hviske dem bort.

[AnonymBruker]

Ble utdannet sikkerhetsingeniør for 5 år siden, og skulle etter planene se etter jobber i oljeindustrien, slik som alle andre gjorde. Ble tipset av et par kjente i industrien at en Mastergrad ville se bra ut, og gi en grei lønnsøkning, samt mer spennende arbeidsoppgaver på sikt. Jo, ja, tenkte jeg, høres fornuftig ut. 

Problemet var at skolen jeg gikk på ikke akkurat hadde en slik studie på Master-nivå, men noe som delte mange andre fag-områder. Etter et år valgte jeg å skifte spesialisering, og brukte da de to neste årene på å gjøre ferdig den nye spesialiseringen. Når jeg endelig var ferdig, så var jobbmarkedet veldig dårlig. Jeg søkte på jobbe i 6 mnd., uten å få napp. Hadde div. irrelevante strøjobber, mens samboer var den som stort sett betalte alt. 

Når bunnen av oljekrisen var nådd, så oppdaget jeg at jeg kunne ta 2 år, og få en utdanning innen Økonomi og Ledelse, som hadde langt flere ledige jobber. Blir ferdig med denne graden til våren, men angrer så fælt. Har utrolig kjipe karakterer fra Master, og har helt middelmådige grader fra denne siste. Føler at jeg har kastet bort de 5 siste årene av livet, og har ingenting å vise fram. Null relevant arbeidserfaring. Studielån til pipa, og har blitt mer deprimert med tiden som har gått. 

Jeg og sambo har blitt enige om at det enten blir pendling om jeg finner jobb en annen plass, eller at vi begge flytter om begge finner jobber der. 

Generelt er jeg veldig nervøs for at jeg skal bli en av dem som aldri kom seg inn i arbeidslivet, og bare jobber med irrelevante jobber på minstelønn. (Penger er ikke så viktige for meg, men med tanke på studielån og hvor dyre boliger er, så er dette et reelt problem). 

Alle kompisene mine fra Bachelorstudiene var smarte og fikk seg jobber etter endt utdanning, og har i dag gode karrièrer. Mange mistet jobben under oljekrisen, men kom seg kjapt tilbake når ting så lysere ut, med den erfaringen de har, eller skiftet industri. Om jeg bare kunne gått tilbake 5 år...

Anonymkode: 001b7...d1b

[AnonymBruker]

Slutt å syt over spilt melk. Livet er mer enn arbeid og titler. Vær glad fu ha mat på bordet og tak over hodet. 

Anonymkode: 8f65b...c83

[AnonymBruker]

Uff, det høres veldig vondt ut TS. Jeg kjenner en som gikk på BI og fkk gode karakterer, men pga. ingen erfaring så er det ingen sjefer som vil ansette personen. Erfaring har dessverre veldig mye å si nå til dags. 

Anonymkode: b4f79...e2c

[Knirke]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Slutt å syt over spilt melk. Livet er mer enn arbeid og titler. Vær glad fu ha mat på bordet og tak over hodet. 

Anonymkode: 8f65b...c83

For et utrolig teit svar. 

TS, du kunne ikke spå om fremtiden den gangen, og det kan du heller ikke nå. Selv den dagen alle pilene peker oppover vil det stå massevis av folk med lang erfaring foran i køen for å få jobbene sine tilbake, og som nyutdannet sitter man igjen med smulene. Dessverre. Jeg har også kastet bort altfor mange år på studier (Lånekassen har for lengst sluttet å låne meg penger, for å si det sånn), og begynte helt på nytt i en alder av 32. Jeg har måttet ta meg sammen mange ganger for å ikke sammenligne meg selv med mine jevnaldrede med hus og stasjonsvogn, og heller finne nye og mer givende bekjentskaper. 

Har ikke noen konkrete råd til deg, men du er ihvertfall ikke alene om å ha de følelsene du opplever. Det aller verste for meg var å jobbe i lavtlønna drittjobber og få høre at "det viktigste er å trives" (som jeg selvfølgelig ikke gjorde), og at jeg bare skulle være takknemlig for at jeg hadde en jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg føler også med deg Ts, og kan skjønne hvordan du har det. Jeg føler jeg kastet bort mye tid da jeg var i 20-årene, på et studie/studier jeg egentlig ikke var interessert i. Sykepleie pluss fag her og der på universitetet. Føler jeg har dradd meg gjennom studietiden som egentlig skulle være gøy og spennende, og endte opp med en utdannelse jeg ikke trives med. Visst fikk jeg jobb, men det var ikke jobber jeg var interessert i å stå i lenge. Så jeg har jobbet med mye forskjellig og irrelevant siden endt studie. Kunne altså spart meg for den graden og alt studielånet. 🙄 Nå er jeg i midten av 30-årene med hus, mann, og små barn, og nok en gang på jobbjakt. Jeg ergrer meg grønn over å se jevnaldrende stige i grader, ha gode jobber de trives med.

Jeg har bestemt meg for at nok er nok, jeg må begynne på nytt, ta et nytt studie som kan føre til jobber jeg vil ha. livet er for kort til å ikke følge sitt potensiale. Vi skal jobbe hele livet og vi må tenke langsiktig. Så jeg skal nå ta vikariat, frem mot sommeren. Så begynner jeg og på nytt. 

Anonymkode: 0a0b6...8ff

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler også med deg Ts, og kan skjønne hvordan du har det. Jeg føler jeg kastet bort mye tid da jeg var i 20-årene, på et studie/studier jeg egentlig ikke var interessert i. Sykepleie pluss fag her og der på universitetet. Føler jeg har dradd meg gjennom studietiden som egentlig skulle være gøy og spennende, og endte opp med en utdannelse jeg ikke trives med. Visst fikk jeg jobb, men det var ikke jobber jeg var interessert i å stå i lenge. Så jeg har jobbet med mye forskjellig og irrelevant siden endt studie. Kunne altså spart meg for den graden og alt studielånet. 🙄 Nå er jeg i midten av 30-årene med hus, mann, og små barn, og nok en gang på jobbjakt. Jeg ergrer meg grønn over å se jevnaldrende stige i grader, ha gode jobber de trives med.

Jeg har bestemt meg for at nok er nok, jeg må begynne på nytt, ta et nytt studie som kan føre til jobber jeg vil ha. livet er for kort til å ikke følge sitt potensiale. Vi skal jobbe hele livet og vi må tenke langsiktig. Så jeg skal nå ta vikariat, frem mot sommeren. Så begynner jeg og på nytt. 

Anonymkode: 0a0b6...8ff

Tøft gjort, stå på!

Hva begynner du på?

Anonymkode: 1a349...fb4

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler også med deg Ts, og kan skjønne hvordan du har det. Jeg føler jeg kastet bort mye tid da jeg var i 20-årene, på et studie/studier jeg egentlig ikke var interessert i. Sykepleie pluss fag her og der på universitetet. Føler jeg har dradd meg gjennom studietiden som egentlig skulle være gøy og spennende, og endte opp med en utdannelse jeg ikke trives med. Visst fikk jeg jobb, men det var ikke jobber jeg var interessert i å stå i lenge. Så jeg har jobbet med mye forskjellig og irrelevant siden endt studie. Kunne altså spart meg for den graden og alt studielånet. 🙄 Nå er jeg i midten av 30-årene med hus, mann, og små barn, og nok en gang på jobbjakt. Jeg ergrer meg grønn over å se jevnaldrende stige i grader, ha gode jobber de trives med.

Jeg har bestemt meg for at nok er nok, jeg må begynne på nytt, ta et nytt studie som kan føre til jobber jeg vil ha. livet er for kort til å ikke følge sitt potensiale. Vi skal jobbe hele livet og vi må tenke langsiktig. Så jeg skal nå ta vikariat, frem mot sommeren. Så begynner jeg og på nytt. 

Anonymkode: 0a0b6...8ff

Men går du ikke i samme fellen igjen? Er løsningen virkelig et nytt studie? Ettersom jeg skjønner er du utdannet sykepleier. Hva med en videreutdannelse innen noe du interesserer deg for evt? Eller rett og slett finne en sykepleierforbund du trives i?

Anonymkode: e3a5a...d69

[AnonymBruker]

Samme her. Ønsker å gjøre som de oppfor her, starte på nytt. Men jeg vet ikke hvor jeg skulle ha begynt!?

Anonymkode: fdee5...806

[straamann]

På 5.1.2018 den 12.14, AnonymBruker skrev:

Uff, det høres veldig vondt ut TS. Jeg kjenner en som gikk på BI og fkk gode karakterer, men pga. ingen erfaring så er det ingen sjefer som vil ansette personen. Erfaring har dessverre veldig mye å si nå til dags. 

Anonymkode: b4f79...e2c

Kommer vel an på fagområde også. Men ja, du har kanskje et poeng. Problemet er at det er veldig krevende å få relevant erfaring under studiene, men mindre man studerer sykepleier eller lignende.