Hvordan visste du at du hadde møtt den rette?

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Etter å ha kjent min beste kompis i 6 år fikk jeg følelser for ham ut av det blå. Før det fantaserte jeg ofte om at vi ble sammen, fikk familie sammen. Han er og var alt jeg så etter i en mann. Passe kjekk, stabilt humør (han er aldri hissig og super glad, alltid helt vanlig). Boksmart, så han har to bachelorgrader. Disiplinert. Han tar vare på helsa si, røyker ikke, liker ikke å drikke. Gikk aldri på vyen for å jakte på damer. Liker ikke å være midtpunkt, men har godt sosialt nettberk. Er fra velstående familie og har mål for livet. Dessverre mistet jeg følelsene til en annen etter 3 år, og det skjedde da vi nesten ble sammen. 

Han her hadde vært den riktige, hadde det ikke vært for land og religionen hans  

Anonymkode: 91fc5...e98

Ehe...og hva gjør deg skråsikker på at du ikke også vil miste følelser for den såkalte rette?

 

Anonymkode: 12fb7...63b

[Virrevirrevapp]

Alle mine forelskelser er intense, så det går ikke an å skille på det. Det mange folk har opplevd bare med ett menneske i sitt liv, har jeg opplevd med flere.

Den rette, det må vel være det at en fungerer sammen, kanskje? At livet går i hop? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ehe...og hva gjør deg skråsikker på at du ikke også vil miste følelser for den såkalte rette?

 

Anonymkode: 12fb7...63b

Det vet jeg da ikke. Håper jeg gjør det. 

Anonymkode: 91fc5...e98

[AnonymBruker]

Jeg visste at han var den rette fordi han rett og slett er tvers gjennom god. Han er det snilleste mennesket jeg vet om, både mot meg og andre rundt han. Han forteller meg hver dag at han elsker meg og synes jeg er vakker.

Jeg føler meg også så trygg rundt han, og vet at han alltid er der for meg og ikke vil såre meg. I tillegg er han min aller beste venn.

Anonymkode: bfc08...d7f

[lillehønepøne]

Jeg møtte min for noen år siden. Vi holdt på en stund. Vi ble sammen og var sammen i et år. Det var første gang jeg virkelig følte jeg hadde funnet mannen  i mitt liv. Jeg klarte desverre ikke å leve med han. Fremtiden forsvant i sorgen. Jeg har virkelig aldri følt meg mere såret heller. Han løy for meg om store å små ting. Og nå måtte jeg kaste han ut av livet mitt fordi jeg klarer ikke tilgi alt han har gjort. I mellomtiden av bruddet. Rett etterpå. Han prøver å be om unskyldning. Men jeg er ikke åpen for han. Jeg aviser han nå og orker ikke mer. Jeg tror inderlig han kommer til å såre meg igjen. Ser fortsatt ikke livet uten han men ser det ikke med han heller. Å

[Gjest jentekvinne]

13 timer siden, Mass skrev:

Den rette tok plass når jeg hadde renset hjertet for 10 år gamle latente følelser for en annen mann. Da gikk det 2 mnd. Den rette kan være foran deg hele/halve/store deler av livet faktisk (er min tro), men du vil ikke kunne se ham/henne før du er klar for det. Altså, lært det du skal lære gjennom andre prosesser og nådd et visst nivå .. jah .. sånn i perspektiv. Vi utvider jo perspektivet vårt for hver gang vi lærer gjennom erfaringer.

Vi er ikke sammen nå. Frykten vant over den store kjærligheten, men det var ikke min frykt. Jeg vant over min frykt i denne prosessen med ham, men jeg kommer jo ingen vei når han er livredd for kjærlighet. Vi hadde for store utfordringer, men hvem vet hva fremtiden bringer. Kan jo være vi bare startet dette med en svær livskrise nå fremfor å få den i 40 årene, eller noe.

Jeg kan hvertfall garantere at alt jeg har opplevd med denne mannen som følge av at han har forsøkt å rømme fra følelsene ville fått meg til å bli iskald i hjertet ganske tidlig med hvilken som helst annen mann. 

Men jeg opplevde at jeg var ikke i tvil om at det var gjensidig. 

Viss jeg var deg så ville jobbet med å rydde bort fortiden, og så fører skjebnen dere sammen når dere er klare for hverandre. Og da vet du det. 

 

Jeg tror også at man møter den rette eller oppdager den rette når man er klar for det. Når man har jobbet seg gjennom en vanskelig periode og begynner å ta vare på seg selv igjen. Det er mange som sier at de møtte noen når de minst ventet det eller når de hadde det kjempefint på egenhånd. Det er fordi når man liker seg selv, tar vare på seg selv og tar ansvar for eget liv og lykke - da blir man attraktiv i andres øyne.