Utslitt av forelskelse, håper noen kan hjelpe!

[AnonymBruker]

Som overskriften sier er jeg for tiden temmelig forelska og det tar snart knekken på meg. Forelskelsen i seg selv er forsåvidt fin, men det er redselen for at han skal miste interessen/dumpe meg som gjør meg helt klin kokos (sover dårlig, overanalyserer alt, føler veldig fort at jeg sa/gjorde noe dumt eller er for "på" osv). Det hører med til historien at jeg har blitt dumpa et par ganger før når datingen har utviklet seg til det stadiet vi er på nå (har datet i 2 mnd), så jeg er vel redd for at det skal gjenta seg. Rent objektivt har jeg vel ingen god grunn til å mistenke at han ikke er like interessert lenger, det er frykten for å bli dumpa/avvist som sliter meg ut. Nå har vi ikke sett hverandre på et par uker fordi vi har feiret jul i hver vår by (kommer fra ulike steder, studerer til vanlig i samme by) og dette har gjort meg mye mer stressa. 

Vi er begge 27 år hvis det har noe å si.

 

Har noen noen tips til hva jeg kan tenke for å roe meg ned/fjerne fokuset og stresset rundt han? 

Anonymkode: 25b60...d04

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Har noen noen tips til hva jeg kan tenke for å roe meg ned/fjerne fokuset og stresset rundt han? 

Anonymkode: 25b60...d04

Jepp..Du må jobbe med deg selv. det kan bli en selvoppfyllende profeti hvis du fortsetter paranoiaen.

Å bli dumpet er noe alle risikerer....men risikoen er verdt det

Anonymkode: 07a2f...d88

[AnonymBruker]

Oi. Dette er som å lese om meg. Jeg har hatt det slik hele tiden jeg har vært forelska. Og det har jeg vært i 10 år nå, men i forskjellige menn selvfølgelig. Han jeg forelsket meg i for litt over ett år siden vil det være svært svært vanskelig å få til noe med. Likevel har jeg hatt en forferdelig somme pga han. Hadde ingen å snakke om det til. Overanalyserer alt han evt skulle skrive. Er ikke før nå jeg er i ferd med å bli avslappet. Hjertet mitt kunne hoppe i halsen bare jeg så at han hadde postet en ny instastory. Det får jeg ikke lenger, så ubehagelig . Men det er sårt at jeg ikke vet hva han lenger føler .

Jeg har ingen råd. Du kan gjøre yoga. Vi glemmer å puste når vi har det slik. Legg fra deg mobilen litt og fokuser på ditt indre. Du er i det minste heldig som dater ham.  

Anonymkode: ab134...3b3

[AnonymBruker]

Jeg har det slik selv, men så lenge jeg vet han har følelser for meg ( hvis ikke blir jeg "urolig" ) så prøver jeg hardt å "jobbe med meg selv"

Jeg MÅ la mennesker gå inn/ ut av mitt liv dersom de ønsker det selv, det eneste jeg kan gjøre er å være tro mot meg selv, det jeg står for og "egne følelser".

Jobber for å ha "et så bra liv som mulig, og det på alle områder. Det fungerer, kanskje noe du også kan tenke over?

Anonymkode: 0f9b2...ade

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat å samme måten. Blitt avvist endel ganger når datinga har blitt seriøs, og jeg har blitt glad i jenta (jeg er mann).

Dette har jo såklart gjort at jeg er livredd for å bli avvist igjen, noe som gjør at jeg fort får "panikk"/blir stressa. Sålenge ting fungerer er det jo greit, men det når den andre trekker seg unna, at ting blir vanskelig.

Skjedde meg nå nylig. Data ei jente som jeg blei veldig fort glad i, og hadde fantastisk kjemi med. Hun sa, og viste forsåvidt også at hun kunne være intr i noe. Men så trakk hun seg plutselig unna. Jeg blei sjukt stressa, og veldig usikker på om jeg hadde tolka henne riktig. Etter en uke fikk vi tatt en prat. Hun sa da at hun ikke var klar for noe forhold nå (Pga en eks som hun nylig har gjort det slutt med, og som det er turbulent med), og at hun synes det hadde gått for fort fra. Greit nok syntes jeg, og vi ble enige om å fortsette rolig, uten å rushe.

Nå skal det nevnes at hun en uke etter dette igjen plutselig kutta kontakten, og sa at vi ikke kunne møtes mer. Fant ut etterhvert at hun deler stydenthybel og er venninne med ei jente som jeg var på date med for 1 år siden. Hverken jeg eller venninna følte noen veldig gnist dengang, så vi kutta kontakten da. Så forelsker jeg meg altså i roomien hennes 1 år senere.Utrolig hvilke tilfeldigheter som skal ødelegge. Grunnen til at hun jeg datet nå kutta kontakten var at venninna ikke orket at vi hadde kontakt, pga personlige problemer. Jeg ble selvsagt knust. 

Så denne gangen ble frykten min sann. Vi har litt kontakt igjen nå, og hun har gitt uttrykk for at vi kan ta det opp igjen senere. Men vet ikke hva jeg skal tro. Så jeg er ganske langt nede nå. Har aldri følt bedre klaff så tidlig før, så hun her kunne jeg virkelig fått det fint med. Klarer ikke å gi opp håpet om å få møte henne igjen senere!!!

Men råd: Litt usikker på hva jeg skal si. Men jeg blir hvertfall veldig beroliget av å vite sånn noenlunde hvor jeg har den andre parten. Vil også si at det kan være lurt å tro på det den andre parten sier, uten å kverne å tenke hvis og at. Kan jo slå uheldig ut, men hva skal man i et forhold hvis man ikke kan stole på den andre parten?

Ellers må det bare være å slappe av, og satse hvis man virkelig vil noe. Og prøve å holde seg på positive tanker. Jeg tror at det fort kan gå skeis hvis man bare går å er redd for at ting kan gå skeis. Det føler jeg skjedde for meg.

Anonymkode: 9a64e...da9

[Gjest Mass]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp..Du må jobbe med deg selv. det kan bli en selvoppfyllende profeti hvis du fortsetter paranoiaen.

Å bli dumpet er noe alle risikerer....men risikoen er verdt det

Anonymkode: 07a2f...d88

Enig i dette.

Ikke legg all energien din (frykt/redsel er sterke energier) i tanken jeg blir bare dumpet, for da er det kanskje nettopp det du blir. Det er det du signaliserer ut. 

Slapp av og tenk at det er bare frykt. En urasjonell følelse som du bærer i deg. Tenk også at du er rene gullegget som han har fått tak i 😁