Usikker på samboer

[AnonymBruker]

Hei, 

trenger råd og kanskje noen har vært borti noe lignende, og kan dele erfaringer.

for å prøve å gjøre det kort:  

Vi har vært samboere en stund og lever perfekt A4-liv med barn og hund. God økonomi. Men på innsiden er livet noe helt annet. 

Jeg gruer meg til barna er i seng, da er jeg utrolig ensom. Samboeren min kommer alltid sent hjem og har aldri mulighet for å levere eller hente i barna i/på barnehage/skole. Det er alltid jeg som er alene med dem. Jeg har en bachelor+etterutdanning og har en god jobb. En ganske krevende jobb. Likevell mener min samboer at han har en mye viktigere jobb enn meg fordi han tjener mer - og jeg bør alltid stille opp om barna blir syke -eller om det skulle være noe annet. 

Hjemme fungerer jeg som en hushjelp etter barna har sovnet. Vasker klær, støvsuger, rydder hjemme hver kveld. Mens han sitter i sofaen. Hver gang jeg spør om han kan være med å bidra, er det bare ett ork. Jeg har gitt opp. 

Når det kommer til handling og innkjøp at klær til barna. Så ligger alt dette på meg. Han er flink med å «glemme» kortet hjemme og snike seg unna for å «slippe» å betale. Han tjener mer enn meg. Selv om jeg betaler mye mer. Han er svært fokusert på penger hele tiden, dette er samtaleemne flere ganger i uken. 

Ellers hvis jeg en sjelden gang kjøper meg noe nytt, så kommenterer han «sikker på at den passer». Jeg er noe smålubben, men ikke merkverdig. Han er flink med å rakke ned på meg, men samtidig smyger han gjerne senere på kvelden hånden over rumpe/pupper/skritt for å fremme noe annet seksuelt selv om jeg har sagt at jeg ikke syns noe om det. 

Han er mye sint når han er hjemme og blir fort stresset til tider. Dette går ut over alle hjemme. 

På kveldene og i helgene er han flink med å la meg sitte hjemme. Han har alltid så mye å gjøre. Hvis jeg skal gjøre noe, feks handling eller innkjøpntil barna. Må jeg gi beskjed om dette i god tid slik at han kan planlegge når han kan dra ut. 

I julen har jeg betalt alt av julegaver og vinterklær til barna og han har ikke ofret ett øre. Jeg ligger veldig bakpå økonomisk. Dette er han klar over, men bryr seg ikke. Siden det er mitt MasterCard.

Han ringer meg ofte og lar meg sjeldent være i fred om jeg drar ut med venninner, og syns litenom at jeg prøver å unne meg en sjelden tur ut. Han unner meg ingenting.

Hvis det har skjedd noe, feks noe er ødelagt eller at vi må avlyse familiebesøk - så er det aldri hans skyld, det er alltid min. Uansett hva. Han snur og vender på ting slik at han ser uskyldig ut. 

Han har truet meg en gang. For å ikke bli gjenkjent, vil jeg si så lite som mulig av det. Bortsett fra at det ikke var vold. Men truet meg verbalt men ikke med vold. Dette gikk veldig inn på meg. Og det vet han inderlig godt. 

Jeg stoler aldri på han, han er lystløgner. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.  Har prøvd å snu synet mitt litt og heller få et mer objektivt syn på hva som skjer, at jeg også må være med å bidra for st det skal bli bedre.  Men jeg har prøvd, men ikke lykkes. 

Takk til deg som leser dette. Alt mottas med takk! 

Anonymkode: ba9af...e8b

[AnonymBruker]

Har du ikke konfrontert ham med noe av dette? Dette er urimelig, kontrollerende og forferdelig. Snakk med ham, fiks det sammen eller gå. Han overkjører deg og styrer livet ditt.

Anonymkode: 0b60d...51d

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Jeg har snakket med han om dette flere ganger og han sier st han prøver å ikke være sånn. Og jeg forteller han at dette ikke er greit - men det går ikke inn. 

Metter st vi har hatt snakket sammen rolig, så er det fint maks en uke - og så er vi tilbake. 

OJ

Anonymkode: ba9af...e8b

[Nmtt]

Jeg spør deg. Syns du du fortjener bedre?

[Huskestue]

.

Endret 4. januar 2018 av Huskestue
.

[AnonymBruker]

Nmtt: 

dette er selvfølgelig ikke det livet jeg ønsker å leve, men jeg er redd for at han kommer til å kjøre meg i grus. 

I tillegg tenker jeg på barna. 

Anonymkode: ba9af...e8b

[AnonymBruker]

Hvis ei venninne av deg hadde kommet til deg med dette problemet, hva ville du rådet henne til å gjøre? 

Anonymkode: 8ed00...ab8

[Gjest The ceiling lamp]

Det er IKKE sånn et forhold skal være. Jeg håper at du innser det og fortsetter for deg selv med barna, det er jo sånn du i realiteten lever i dag. Kanskje kan økonomien også få seg et løft om du forlater han. 

Jeg blir så sint når jeg hører om slike drittsekker som "din". Ønsker deg alt godt alene 

[AnonymBruker]

AB8: 

jeg hadde nok sagt at de burde prøve samlivsterapeut/parterapeut  eller noe annet for å løse opp problemet. Men inni meg tenker jeg nok at hun burde kommet seg bort. 

———————-

jeg har prøvd å få han med til parterapeut/samlivsterapeut uten virkning. Han mener at bare folk med problemer går dit. Og han skal ikke dit..

TS

 

Anonymkode: ba9af...e8b

[Gjest CamillaCollett]

Oi. Her var det mye å ta tak i.

Han må innse at man skal bidra likt eller etter evne. Verken den økonomiske fordelingen eller arbeidsfordelingen her er fornuftig. Denne mannen er en skikkelig egoist som bør bli fortalt i klartekst at dette ikke er å dra lasset som et par. Han snylter på deg og utnytter deg, og han synes det er uproblematisk å vite at det går utover deg fordi det gagner ham selv. Foreslå å sette opp en liste over arbeidsoppgaver. Foreslå felles utgiftskonto der dette begge setter inn penger. 

Men dere må alvorlig talt i terapi. Denne truingen høres skummel ut, og ham bryter deg ned. Får du noe som helst positivt ut av dette samlivet her? Hva er det han bidrar med til familien, finnes det noe ved ham som du liker?

[Gjest CamillaCollett]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

AB8: 

jeg hadde nok sagt at de burde prøve samlivsterapeut/parterapeut  eller noe annet for å løse opp problemet. Men inni meg tenker jeg nok at hun burde kommet seg bort. 

———————-

jeg har prøvd å få han med til parterapeut/samlivsterapeut uten virkning. Han mener at bare folk med problemer går dit. Og han skal ikke dit..

TS

 

Anonymkode: ba9af...e8b

Bestill time, informer ham om når timen er og si at det blir skilsmisse om han ikke stiller. Ja, det er folk med problemer som går dit, men han må forstå at dere er folk med problemer.

[regine]

Det du nå bör prioritere er å få han til å dra det ökonomisk lasset sammen med deg. Du kjörer din egen ökonomi fullstendig i dass og ettersom dere bare er samboere vil han - ved brudd (som det bör bli) sitte igjen med alle sine verdier, sparepenger etc. Du derimot - som har betalt mye underveis har ingenting. 

Jeg tenker at du må ha fokus på en ting i gangen og först og fremst dette er noe du bör rydde opp i. Han er like ansvarlig for sine barns ökonomiske forsörgelse som du er og skal derfor bidra like mye som deg. I tillegg fungerer du som hushjelp - noe jeg iallfall ikke ville gjort gratis. Lag deg et regnestykke som du rett og slett presenterer for ham. Der skal selvsagt også alle utgifter du har hatt med jula väre med, det er totalt urimelig at du skal bäre dette alene. Jeg fatter ikke hvorfor en del menn tror at det å oppfostre barn er gratis, at det er noe deres penger ikke skal brukes til (og kjenner jeg blir rimelig irritert på mannen din for dette). 

Når du har brukt tid og krefter på å får ordnet dette (f.eks felleskonto hvor dere begge trekker en gitt sum i måneden, gjerne basert på hvor mye dere tjener, ikke 50/50, som skal dekke ALT felles) da kan du begynne å spare penger til deg selv. Når du har gjort det en stund og, så kan du forlate han. 

For du vil vel ikke ha det sånn resten av livet?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Bestill time, informer ham om når timen er og si at det blir skilsmisse om han ikke stiller. Ja, det er folk med problemer som går dit, men han må forstå at dere er folk med problemer.

Dette!  Og allier deg med venner og familie som kan hjelpe og støtte deg i evt brudd. Du har ETT liv kjære deg. Og da har du det mye bedre som alenemor enn å bli dratt ned i gjørma av han dritten du bor sammen med. 

Anonymkode: 5edad...c3c

[AnonymBruker]

1. Gi han et ultimatum, terapi eller skilsmisse.

2. Uansett burde dere ha felles konto til felles utgifter som feks barn. 

3. Sett opp en ukeplan der du får tid til dine egne ting og han får tid til sine

4. Lag en oversikt over alt som skal gjøres i huset ila en uke, skriv navnet hans ved de oppgavene du tenker kunne passe at han gjør. Husarbeid er ikke noe som er bare den enes ansvar 

Anonymkode: 67b13...514

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 

Jeg har prøvd åndetro opp lister med gjøremål, men ingen nytte. Han er sliten etter en lang dag eller så må han jobbe på kvelden. Så da passer det ikke for han. 

Han er sta som en i geit. Gir seg aldri om han mener noe. Jeg har foreslått flere ganger felleskort som begge setter inn penger på, men det har vært uaktuelt med mindre han disponerer kortet alene. 

Jeg har også vist han hva jeg bruker de ulike månedene når han klager over at jeg har brukt for mye penger. Da setter jeg opp i excel men etter 2 sek Når jeg har vist det til han, så har han endret alt jeg har brukt lang tid på å sette opp til å plotte inn neste måned. 

Han er ekstremt nedlatende til alle andre inkludert meg og min jobb som nevnt. Men problemet er at folk legger merke til det, og forteller det til meg siden. 

 

Jeg tror og vet at det er lettere å fortelle andre hva de skal gjøre, men hvis en står i det selv, så er alt mye vanskeligere. Jeg er redd for at jeg gjør et stort nummer ut av alt, men på innsiden så vet jeg jo sannheten

TS

Anonymkode: ba9af...e8b

[Gjest CamillaCollett]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror og vet at det er lettere å fortelle andre hva de skal gjøre, men hvis en står i det selv, så er alt mye vanskeligere. Jeg er redd for at jeg gjør et stort nummer ut av alt, men på innsiden så vet jeg jo sannheten

TS

Anonymkode: ba9af...e8b

Er det dette du sikter til med tittelen på tråden? For jeg lurte på det: Er du usikker på om du oppfatter situasjonen feil, eller om du bør bli eller gå?

Still ham et ultimatum. Du tar ikke feil. Det er ham det er noe i veien med.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Er det dette du sikter til med tittelen på tråden? For jeg lurte på det: Er du usikker på om du oppfatter situasjonen feil, eller om du bør bli eller gå?

Still ham et ultimatum. Du tar ikke feil. Det er ham det er noe i veien med.

Denne var vrien. Både og. Jeg er usikker på om jeg oppfatter det riktig, og vil ha andres mening. Samtidig som jeg forstår hva som skjer og vet at det er ikke slik jeg vil leve mitt liv videre. 

Ts

Anonymkode: ba9af...e8b

[AnonymBruker]

Du må gi han et ultimatum - enten terapi eller brudd. Men dette burde jo ende i brudd uansett, - han elsker deg ikke, og bruker deg fordi du puser etter han og gjør alt drittarbeidet

Anonymkode: 35368...eeb

[Hr. Aktiv]

Sta kan han så være, men en pakket koffert å en flyttebil fungerer.

Been there done that. Men husk da er det heller ingen vei tilbake. 

[AnonymBruker]

Høres ut som mine foreldre. 

I dag er jeg 35 og lurer på hvorfor i allverden de forble sammen for barna. Vi barna hadde ikke godt av å se dette. 

Kom deg bort om det ikke hjelper å snakke med ham! 

Anonymkode: c2d59...ffb