Hva må til for at det skal funke?

[Gjest Anonymous]

Mange rundt meg skiller seg om dagene. Jeg blir rett og slett veldig redd. Hva skal egentlig til for at et forhold skal vare livet ut, og at man skal ha det godt med seg selv og livet sitt? (ikke være ulykkelig i forholdet mener jeg)

Jeg er selv i et samboerforhold og tror jo selvsagt at dette skal vare livet ut, men vil det det?

Hvilke faktorer må til og hva må man selv bidra med?

Skulle ønske det fantes en liste hvor man kunne krysse av for ting og så finne ut om forholdet ville vare.

[Gjest Anonymous]

Ingen som vet?

[Gjest Single jente, 32]

Ingen som vet?

Nei, det er det få som med stor sikkerhet vet.

Samlivsforskere/psykologer har utformet skjemaer der man kan krysse av på faktiorer som kjønn, alder, bakgrunn, bosted, utdanning, yrke, holdninger, verdier, interesser, personlighet, osv., for så å trekke konklusjoner og gode matcher ut fra det.

Likevel, påtross av at to mennesker passer bra i følge skjemaet, har man likevel aldri noen garanti, men sannsynligheten kan øke statistisk sett for at det skal holde.

Folk kan forandre seg underveis, ting skjer med dem, de møter nye mennesker og blir betatt, de vil nye ting, de utvikler seg, får andre inmteresser, søker etter noe mer og vil plutselig ta et annet veivalg i livet sitt. Ting ble kanskje ikke slik de hadde håpet og trodd. Mange blir skuffet.

Noen har fått nok og blir bare lei.

Barn, krav, jobb, utdanning, utforsringer, problemer og andre ting kan gjøre at det bikker litt over for enkelte. Mange klarer ikke å snakke om problemer, der vil bare flyte på overflaten der alt er fint hele tiden. De nekter å innse det når vanskeligheter oppstår. Mange har et dårlig forhold til seg selv og klarer ikke å være alene med seg selv. Slike rastløse mennesker finner ofte ikke roen med et annet menneske heller, siden de ikke har funnet roen med seg selv.

Det er mange grunner til at folk ikke holder sammen hele livet.

Jeg har hørt fra folk som faktisk holder sammen hele livet at mye av det er basert på vilje fra begge parter: kjærlighet og forelskelse er ikke nok, det må viljestyrke og pliktoppfyllenhet til også: lojalitet er nok en viktig ingrediens.

[Gjest gjest1]

For at det skal fungere, så må begge ville det.

[Gjest Anonymous]

Kanskje folk har det for travelt med å selvrealisere seg og å rekke mest mulig? :o

Det er vanskelig å si... Men jeg har på følelsen av at mange gir for lett opp. Når den første forelskelsen har gått over og hverdagen begynner for alvor (gjerne med barn som også ofte medfører nattevåk m.m. + jobb + fritidsinteresser osv. osv.) blir det etterhvert så mye at man glemmer/ikke har tid til å være kjærester!

Og kanskje er det slik at man er så fokuserte på at alt skal være perfekt, at når den første forelskelsen går over, må man finne noen ny, nettopp fordi man skal være forelska hele tiden... Dette ble litt klundrete skrevet... Men håper du forstår hva jeg mener...

Dessuten er det vel lettere å skille lag hvis "alle andre gjør det"....

ELLER?

[smil]

Begge må jobbe for at det skal fungere. Og en må vise hverandre kjærlighet hver dag og på mange måter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å lese boken "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman. Boken er i overkant amerikansk til tider når det gjelder eksempler osv, men jeg og mannen min har lært veldig mye av den. Den handler om at vi har ulike måter å vise kjærlighet på, og at vi må lære oss hvilken måte partneren helst vil at vi skal uttrykke vår kjærlighet på. Kanskje viser du at du er glad i ham ved å gjøre tjenester for ham (rydde og vaske huset osv.), men kanskje trenger han at du sier at du setter pris på ham eller at du bruker mye tid samen med ham.

[Gjest Kaffegjesten]

Susanne skriver:

For at det skal fungere, så må begge ville det.

Dette å ville er ganske sentralt mener jeg. Da jeg giftet meg med kona var vi som andre ganske forelsket, men hadde også gjort en slags status for hva vi ville - og konklusjonen var at vi VILLE forholdet vårt - (nesten) uansett. Kanskje ikke særlig romantisk start, men likevel viktig. Dessuten skulle det ikke være rom for tvil om hva vi ville. Hvis du hele tiden lever med at det er ikke så farlig med forholdet, at du kan trekke deg når det blir vanskelig - da vil du ikke nok! Å så tvil om viljen til å fortsette et forhold er kimen til å avslutte det også.

Likte "smil" sitt innlegg også.

Vi har vært igjennom mange uforutsigbare "prøvelser", men har kommet oss gjennom samtlige i løpet av snart 25 år, delvis pga å ville samt at vi er glad i hverandre og evner å snakke sammen. Er ikke kommunikasjonen på plass holder det nok hardt med å ville også.