Jeg er redd for det motsatte kjønn...

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vet dette høres patetisk (og ikke minst diskriminerende) ut, men jeg har vokst opp i en litt vel konservativ familie, med litt vel overbeskyttende foreldre. I utgangspunktet er jo dette bra, for det har aldri skjedd meg noe fryktelig alvorlig, men samtidig har dette gjort meg så pysete!

Jeg er rett og slett "redd" for det motsatte kjønn; Gutter. 

Nå som jeg har flyttet hjemmefra pga. studiet, har fått mange nye venner og fester en del, så gjør jeg også ting som jeg aldri har gjort før. Jeg vet å ta vare på meg selv, og følger alltid "regler" for å passe på å være trygg på fest; Jeg drikker meg aldri dritings, jeg kler meg "passende", er aldri alene uten venninnene mine og går alltid med noen hjem, hvor vi da selvsagt ikke går snarvei. 

Det er jo ikke til å unngå å møte på kjekke gutter ute, og jeg blit jo da sjekka opp en gang i blant. Guttene er morsomme, hyggelige og "beskyttende". Problemet er bare at jeg ikke klarer å slappe av rundt de! Jeg føler at alt de har i hodet er "sexsexsex", nor jeg enda ikke er klar for, og iallefall ikke med en fremmed... Er spesielt et tilfelle jeg tenker på, hvor jeg angrer så utrolig mye! 

Var en kjekk gutt som begynte å snakke med meg, vi danset, utvekslet snapper, og utover kvelden ble jeg trøtt og ville hjem. Han tilbudte seg å følge meg hjem, men jeg "nekta" han det. Fordi jeg var redd han plutselig skulle forandre seg helt... I ettertid snakket jeg mye med gutten hver dag i flere mnd, men det ble aldri til at vi møttes av div. årsaker og han gikk videre... Nå har jeg følelser for han, og angrer som en hund. 

Dette er ikke første gangen dette har skjedd heller (ikke at jeg får følelser, det er første gang). Hver gang er det gutter som sjekker meg opp, og jeg avviser dem fordi jeg ikke vil bruke tiden deres og deretter skuffe dem/gjøre de sinte... Jeg vil liksom ikke la de følge meg hjem eller bli med de på nach, når de sikkert forventer en ting, og jeg ikke kan/vil gi de den tingen...

Er det noen som har opplevd lignende? Eller vet hvordan heg kan endre tankegang? Jeg vet jo at alle gutter ikke er "onde", men føler deter bedre å være forsiktig, kjedelig og trygg enn å utsette seg for fare... Har opplevd at de hyggelige og populære guttene på vgs. begikk overgrep på fest, så nå er jeg usikker og vet ikke hvem jeg kan stole på. 

Føler meg så patetisk!

Anonymkode: e7b07...3ee

[Junenissen]

Synes ikke du bør skamme deg over å være nervøs.  Det er helt vanlig blant menn man liker.  Synes heller ikke det er rart at du tror fremmede menn som inviterer deg med på narch ønsker sex. Det ligger vel nettopp det som ligger i  kortene. Betyr selvsagt ikke at mennene er "onde".

Synes ikke du har så dumme forholdsregler heller. Passe på å ikke drikke seg dritings,  ikke være alene, gå sammen med venninner hjem, osv. 

Det er ikke akkurat helt idiotisk heller å være obs på nachspielvoldtekt. Det er jo langt mer vanlig enn overfallsvoldtekter.  Sier ikke at alle menn er voldtektsmenn eller kritiserer de som blir med fremmede menn på nachspiel.

Om du ønsker råd så kommer det til å ordne seg for deg. Du  kommer nok til å finne en du er trygg på og så kan du ta ting i eget tempo. 

Endret 4. januar 2018 av Junenissen

[AnonymBruker]

Jada jeg var helt lik som deg, frøs til en ispinne hvis gutter satt seg ved siden av meg og jeg skjønte de ville prøve på noe mer, eller ville følge meg hjem osv.

Det er helt greit å holde gutter på en armlengdes avstand inntill du føler deg klar, for ja 99% av unge gutter tenker bare sexsexsex.

Hvis du syntes det er vanskelig å avvise de, så kan du si tidlig i samtalen nevne helt "tilfeldig" at du har kjæreste. F.eks si "åja jeg og kjæresten min var også på gran canaria i fjor" (hvis gutten snakker om syden eller whatever) eller "vent to sekunder, må bare sende melding til kjæresten min". For da skjønner guttene at de ikke får sex fra deg hvertfall Noen vil tenke åh søren og gå å finne noen andre å prate med, mens noen vil tenke åh søren men fortsette å prate med deg som en venn fordi de syns du er ålreit å prate med , men da slipper du uansett hvertfall det presset, og å gi de de forventningene/forhåpningene

Anonymkode: 29fa3...38b