Men jeg elsker han...?

[Gjest Anonymous]

Dette er en lang historie, men jeg skal prøve å gjøre den kort...

Jeg må velge vekk mannen i mitt liv fordi han er for opptatt av andre damer... :-( Første gang jeg fant noe mistenkelig var da sønnen vår var bare noen uker... Da søkte han etter elskerinner på nettet... Etter dette fant jeg mye... Han chattet og styrte på... Var alltid veldig hemmelighetsfull og ville ha passord på datamaskinen?!? "Historien" på maskinen var nesten alltid slettet etter at han hadde vært på nettet...

Vi flyttet fra hverandre til slutt også fordi han ikke stilte opp økonomisk i det hele tatt. Men vi har truffet hverandre jevnlig etter bruddet, reist på ferie sammen, hatt sex osv... Og hele tiden har han gitt inntrykk av at han fremdeles var glad i meg...

Nå har jeg funnet ut at mens han "holdt meg varm" har han vært ganske aktiv på chatten med andre, og har også planer om å spille inn p... film med en annen???? Og dette mens jeg tror at vi kanskje kan bli sammen igjen og han sier det samme??? Han har også skrevet til eksen sin om hvor mye han savner henne... :-(

Jeg skjønner jo selv at jeg bør dumpe fyren, men problemet er at jeg elsker han og vi har jo barn sammen... Men all tillit er jo brutt og ødelagt...

Jeg sliter og aner ikke hva jeg skal gjøre... Har sagt til han at vi ikke kan ha kontakt annet enn gjennom barna... Men er jo egntlig ikke det jeg vil... Selv etter alt han har gjort??? :-?

Noen som har noen gode råd?? Jeg er helt rådløs og fortvilet...

(ble visst ikke så veldig kort dette her... :oops: )

[Gjest Anonymous]

Kutt ham ut, det er jo det du vet er riktig. Ellers hadde du aldri dumpet ham in the first place.

Du sier selv at all tillit er borte. Da har du heller ikke noe å bygge opp igjen forholdet på. Hadde han gitt uttrykk for anger og at han hadde lært noe av å miste deg, så hadde dere kanskje hatt en mulighet. Men siden han fortsetter i samme tralten, ser han antakelig på deg som et lett 'bytte', ei som tar ham tross at han styrer med andre damer.

Hold deg unna, og holde deg til du fortalte ham. Gi deg selv tid og lov til å sørge over en kjærlighet som ikke kunne bli, men ha også i minnet at han ikke har vist deg den respekten du fortjener. Second best er aldri bra nok, og du kan vitterlig få bedre enn en mann som holder på slik.

[Gjest Anonymous]

Ja... Jeg kan jo det... Men akkurat nå føles det som om jeg aldri kan få følelser for en annen mann igjen... Selv om det er eksen min som er årsaken til at jeg har det så vondt som jeg har det, føles det som om han er den eneste som kan fixe det...?!? Sukk... Ikke lett å være menneske... Håper han vil ringe, men samtidig har han jo såret meg såpass at stoltheten min sier jeg ikke bør snakke med han... :-(

[Gjest Madam Felle]

Unnskyld meg, men hvorfor elsker du han? Hva er så positivt med han? Hva har han gjort for å gjøre deg trygg, glad, elsket osv? Sett deg ned og skriv ned alt det positive med han, for så å skrive ned alt det negative. Finn så ut hva som veier tyngst.

[Champagne]

Jeg har en ex jeg føler det på samme måten med. Jeg kan ikke leve med eller uten ham, har det for jævlig sammen med han men savner han når vi er fra hverandre.

Det har vært slutt mellom oss i over et år nå, og jeg sliter fortsatt med å holde avstand. Klarer det til en viss grad, men jeg tenker og drømmer om han alikevel. Men, alt føles mye lettere nå som jeg er kvitt byrden, for et år siden gråt jeg meg til søvn hver kveld, klarte ikke spise fordi jeg var kvalm og uvel, i dag klarer jeg meg helt fint! Alt blir lettere for hver dag uten ham! Jeg har i tillegg funnet ut at jeg er interessert i en annen gutt på skolen, så det er håp!

Hold deg unna, så godt du kan! Sånne gutter blir aldri bedre..

[Hu i Svingen]

Second best er aldri bra nok ...

Det kan rett og slett ikke sies på noen bedre måte!!!

Det er på nettopp det punktet at så mange tar feil, når de forteller seg selv at de "i grunnen har det ganske bra, og det er da slett ikke sikkert at gresset er grønnere..." osv. Sier ikke at gresset nødvendigvis er grønnere noe sted, men det er virkelig ikke noe som er verre enn å være ensom i et forhold... Og det er man hvis man tenker slik.

Snakker av erfaring nå.

[Gjest Anonymous]

Det er grusomt å ikke kunne stole på mannen sin. Det bryter deg ned sakte men sikkert.

Noen ganger er det å elske ikke nok.

Benytt sjansen du nå har til å distansere deg. Det kommer du til å være glad for i fremtiden.

Ikke la han slippe for tett innpå deg, det er du som vil slite med konsekvensene, ikke han. Han får pose og sekk.

[Gjest Daniella_]

Du vil hvis du bryter kommer over han. Etter en stund vil du tenke hvor utrolig heldig du er som ble kvitt han!

Dette hjelper for meg hvis jeg er oppi slike kinkige sitasjoner.

Selvom man elsker en person så vil man ikke innerst inne ende opp med en som gjør en vondt. Tenk hvor mye bedre du får det når en ny og bedre kommer. For det vil jo skje

[Gjest Anonymous]

Takk til alle dere som har tatt dere tid til å lese innlegget mitt og å svare! Dere har rett, jeg bør nok bare glemme mannen... Men for øyeblikket er det ikke lett... Kjenner meg igjen i det Champagne skriver... Har ikke store matlysten jeg heller... Og det har blitt noen tårevåte kvelder... Har til og med begynt å tvile på om han egentlig er SÅ gale... :veldigsur:

Noen som har noen gode råd for å komme over mannen da??? Hva kan jeg gjøre for ikke å sitte her og bare sippe... Kan jo ikke fly på by'n hele tiden... (ikke at det gjør det noe særlig bedre... heller motsatt...)

[Brunhilde]

Skriv. Sett deg ned og skriv brev til ham der du skriver ut frustrasjonen og forbannelsen din, etterpå brenner du alt.

Les bøker, nei du får ikke med deg handlingen, men hodet må prøve å engasjere seg i noe annet.

Bruk vennene dine.

Gå tur ut i skogen eller til sjøen og SKRIK!

Sist, men ikke minst, sett pris på deg selv, og husk at du er et enestående menneske som fortjener det beste!

Lykke til, jeg sier ikke at det er lett, men det går.

[Gjest Anonymous]

Takk til alle dere som har tatt dere tid til å lese innlegget mitt og å svare!   Dere har rett, jeg bør nok bare glemme mannen... Men for øyeblikket er det ikke lett... Kjenner meg igjen i det Champagne skriver... Har ikke store matlysten jeg heller... Og det har blitt noen tårevåte kvelder...  Har til og med begynt å tvile på om han egentlig er SÅ gale... :veldigsur:  

Noen som har noen gode råd for å komme over mannen da??? Hva kan jeg gjøre for ikke å sitte her og bare sippe... Kan jo ikke fly på by'n hele tiden...    (ikke at det gjør det noe særlig bedre... heller motsatt...)

Bryt kontakt med mannen på alle områder utenom at han da må få treffe ungen. Det er på tide å gå videre og tenke på seg selv. Bruk litt tid. Reis vekk med ungen og samle krefter.

Bruk tid med venner, og er det noe du ønsker å gjøre, så er det på tide å sette drømmen i fokus slik at du kan realisere dem.

Hva med å koste på seg en bli ny dag med venner. Gå til frisøren og kjøpe noe annet du har lyst på. Så om dette ikke kan sette et plaster på såret i den forstand, så vil det gi deg en liten oppmuntring. Noe du trenger nå.

Hva med resten av familien? Viktig at du er tilknyttet de og slik at de kan gi deg støtte du trenger for å komme at av forholdet eller situasjonen du befinner deg i nå.,

Lykke til.

[diddi]

Det viktigste er at du fakstisk erkjenner at det ikke blir dere to. Så lar du deg selv få lov til å være lei deg for det, og ta tiden til hjelp. Ikke tenk på at dette kanskje kunne.. dersom atte... osv. Nei, ta sorgen nå. Selv om han gir deg litt, så vet du jo at det bare forskyver sorgen som en gang vil komme. Om noen måneder er det lettere, om et år eller to er det enda bedre, og så finner du etterhvert ut at du sitter med en ny fantastisk fyr, og atter denne tufsen som oppførte seg sånn mot deg. For hadde han ikke gjort det så hadde du ikke møtt han som venter på deg i fremtiden. Og det er en fantastisk mann!!!

[Gjest Gjesta]

Utroskap gjentatte ganger bør ikke aksepteres i et forhold. Jeg ville dumpet han .Sikkert lettere sagt enn gjort, men utroe gutter er ikke noe å samle på.....og innerst inne vet du det...

[Gjest Ikke innlogget nå]

Det viktigste er at du fakstisk erkjenner at det ikke blir dere to. Så lar du deg selv få lov til å være lei deg for det' date=' og ta tiden til hjelp. Ikke tenk på at dette kanskje kunne.. dersom atte... osv. Nei, ta sorgen nå. Selv om han gir deg litt, så vet du jo at det bare forskyver sorgen som en gang vil komme. Om noen måneder er det lettere, om et år eller to er det enda bedre, og så finner du etterhvert ut at du sitter med en ny fantastisk fyr, og atter denne tufsen som oppførte seg sånn mot deg. For hadde han ikke gjort det så hadde du ikke møtt han som venter på deg i fremtiden. Og det er en fantastisk mann!!![/quote']

AKKURAT sånn er det jeg føler det nå.

Som en ekstra bonus, har eksen forstått hvor dum han har vært, og tigger om å få komme tilbake. Ingen fryd som skadefryd... det kan han bare glemme !

[Gjest Trådstarter...]

Ja, og akkurat sånn håper jeg å ha det en dag!

Og det er sant som du sier diddi, det er bedre å ta sorgen nå, og ikke tenke at det skal bli oss i fremtiden... Men det er sinnsykt vanskelig... Helgene er verst... Da er liksom "alle" lykkelige familier på tur og koser seg, mens jeg er hjemme "alene"... Vet jo at det ikke er så svart hvitt, men det føles sånn...

Men har klart å være avvisende hittil... Snart 1 uke nå... Håper jeg klarer å komme over han... Snart...